I høst kom boken Når dere ber av Sylfest Lomheim og Merete Thomassen ut på Verbum forlag. Boken gir nyttige råd til dem som skal utforme bønner og hjelp til å tenke gjennom hva bønn, forbønn og liturgi er, og spør hva som kjennetegner et godt liturgisk språk.
Boken ble presentert under et seminar på Litteraturhuset i november, og denne ordvekslingen bygger på innleggene som ble holdt under seminaret. I den innledende teksten beskriver Lomheim og Thomassen hvorfor de har skrevet boken, og hva de har kommet fram til - sentralt for forfatterne står den nye orienteringen i bønnene - der bønnespråket tidligere handlet om overgivelse til Gud, er nå fokus rettet mot selvhjelp og autentisitet, undring og glede.
I sin kommentar til boken spør Anne Anita Lillebø hvordan disse observasjonene skal kunne forstås - kan dette nye bønnespråket også romme en ny form for tillit til Gud? Alv Reidar Dale trekker på sin side fram hvordan endringene i bønnespråket kan skyldes at vi fjerner oss mer og mer fra det opprinnelige livsgrunnlaget vårt, i et slags 'metaliv'. Dale spør hva slags hendelser som kan gjøre at folk igjen vender seg mot Gud, og trekker paralleller mellom målstriden og det 'domenetapet' bønnespråket gjennomgår i våre dager.
Når dere ber
Av Sylfest Lomheim og Merete Thommasen
Generasjonene før oss visste at livet var vanskelig. Derfor trengte de en Gud som var større enn dem sjøl, utenfor dem sjøl, og ulik dem sjøl. De trengte å be om hjelp til det de ikke var i stand til å overkomme. Vi ber ikke på samme måte mer. Vi ber Gud om tilrettelegge for gode prosesser. Vårt gudsbilde er ikke den allmektige Gud som kjemper for menneskene. Vårt gudsbilde er prega av coachen som skaper effektive og målstyrte mennesker i et samfunn der ingenting er umulig for den som har troa på seg sjøl.
Om det er sant at tilliten til Gud er svak, skal vi ikkje kunne adressere akkurat det i bøner?
Av Anne Anita Lillebø
Når dere ber peikar på nokre ting som skrik til oss frå nyare bønespråk: Ny-kapitalistiske formuleringar og ordbruk som ikkje står seg, ein over-aktiv adjektivbruk, og vidare på korleis vi har gått frå lovprising til rettleiing. I boka er det likevel ein diskusjon eg saknar. For det finst bøner som vert formulert i gudstenester i Den norske kirke som er annleis enn dei de kritiserer. Det blir formulert masse bøner som ikkje nødvendigvis er marknadskapitalistiske, eller er masete i sin adjektivbruk eller der ein tek på seg Gud sin jobb.
" - da får du bønner, Gud!"
Av Alv Reidar Dale
At det i bønene som blir brukte i gudstenesta, vert trekt inn kjensleuttrykk og bøn om hjelp til sjølvhjelp, slik boka peikar på fleire gonger, tykkjer nok eg er bra, berre det ikkje vert røyndomsfjernt føleri av det. Når dere ber er nok ei bok for spesielt interesserte, matnyttig for dei det gjeld, slik innleiinga gjer greie for. Men som mest lekmann må eg få retta ei takk til forfattarane for ei både lærerik, interessant og tankevekkjande bok om emnet bøn og liturgisk språk i gudstenesta.