Disputas: Ingrid Staurheim

Tid og sted for prøveforelesningen

Prøveforelesningen vil finne sted 28. august kl. 10.15 - 11.00 i auditorium U40. 

Påmelding

Pga av begrensninger på antall plasser, så vil det bli påmelding til både prøveforelesning og disputas. Gå inn på nettskjema for å melde deg på. (Lenke ikke lenger tilgjengelig.)

Bedømmelseskomité

• Professor Ida Marie Høeg, Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder (førsteopponent)
• Professor Ola Wetterberg, Institutionen för Kulturvård, Universitetet i Gøteborg (annenopponent)
• Professor Hallgeir Elstad, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Disputasleder

Prodekan Anders Runesson.

Sammendrag

Kirkebygget er viktig for folks identitet

Selv om det norske samfunnet har sterke sekulære trekk, er kirkebyggene fremdeles viktige for menneskers individuelle og kollektive identitet. Lokalsamfunnets reaksjoner på en kirkebrann åpner for å synliggjøre kirkebyggets sammensatte betydning.

Dette kommer frem i Ingrid Staurheim sin doktoravhandling Kirkebygg og identitet hvor hun undersøker kirkebyggets betydning for mennesker gjennom å analysere deres reaksjoner på å miste sitt lokale kirkebygg i en storbrann. Tross sterke reaksjoner og mye medieomtale av kirkebranner, foreligger det lite forskning som legger kirkebrann til grunn for å tolke menneskers tilhørighet til kirkebygget og Den norske kirke. Avhandlingen viser at kirkebygget står som et synlig referansepunkt for ulik tilhørighet og betydning. Når kirkebygget forsvinner i brann oppstår det sterke reaksjoner og et tomrom som lokalsamfunnet ønsker å fylle med å gjenreise bygget. Gjenreisningen utvikler seg raskt til en konflikt om stedsplassering og arkitektoniske utrykk. Staurheim argumenterer for at konflikten også inneholder en mer underliggende maktkamp om retten til å definere hva Den norske kirke er som folkekirke. Maktkampen er en identitetskamp, fordi forholdet til kirkebygget er fundert i forskjellige typer kirkeidentitet som både er religiøst og allmennkulturelt betinget.  

English abstract

When a local church building is consumed by fire, it frequently ignites strong reactions and sparks intense debate in the afflicted community. However, not much research exists on the topic. The personal relationship to the church building in general is not prominently featured in the field of sociology of religion in Norway. 

In her PhD thesis, Ingrid Staurheim studies the personal relationship to the church building through the individual reactions to two local church fires. Through a qualitative study, Staurheim argues that the personal relationship to the church building correlates to an individuals’ identity. 

The methodology of this research demonstrates how semi-structured interviews of the local population reveals a complex relationship to the church building, both in terms of utilization and significance. The informants’ own descriptions of their relationship to the lost building, their reactions to the fire itself, as well as their reflections and feelings related to the conflict of reconstruction, provides new information about personal relationship to the church building, both in terms of its religious and cultural significance/meaning. 

The thesis explains how the buildings’ significance/meaning to individual people have been undercommunicated but rise to the surface when the churches are consumed by fire. The reactions and conflicts that ensue are utilized in this thesis as a device to interpret the complexity of meaning the church building holds for the local society.  

Theoretically, the thesis investigates the relationship between people and the physical world. The material culture theory explains a dualistic communication between the people and the material, where meaning is created and re-created. This thesis investigates the meaning between the people and the church building. 

Empirically, this thesis explains that the relationship between the people and the church building is key to understanding the perception of The Norwegian Church as a folk church. The church is also a concrete reference point for the community. The debate regarding the rebuilding of the church, hides a conflict that runs much deeper than a disagreement on architecture or site location of the new building. The conflict is a power struggle which centers on the right to define what the Norwegian church is, as a folk church. It is a battle over identity, because the church building is related to both the individual and the collective identity, understood and described through different types of church identity.