Dette innlegget handler om forskyvninger i oppfattelsen av hva som er ”alternativt”. Forbi en ren begrepsdiskusjon vil jeg argumentere for at det har funnet sted et betydelig skifte i hva som regnes for å være ”alternativt”, på grunn av to relaterte dynamikker. For det første har det som tidligere er blitt oppfattet som alternativt fått innpass i majoritetskulturen. For det andre oppstår stadig nye ”alternativer” som skaper konflikter i det etablerte alternativmiljøet. På bakgrunn av dette mener jeg at det alternative best kan forstås som en forholdsdefinert kategori, og ikke som et innholdsbestemt begrep.
Begrepet ”alternativ”
Det ”alternative” er et begrep med stort bruksområde, som aldri har hatt en fast betydning eller referert til en homogen gruppe. ”Alternativ” er et begrep som spiller på motsetninger. Det alternative henviser til en ting, tanke, tradisjon eller noe annet som det ikke er. I forbindelse med religiøse fenomener brukes begrepet gjerne om nye bevegelser som både ideologisk og sosialt står utenfor den etablerte tradisjonen. Slik definert er alternativ religiøsitet ikke et historisk sett nytt fenomen; verdensreligionene buddhisme og kristendom begynte eksempelvis som utbryterbevegelser fra henholdsvis jødedom og hinduisme.
Det som imidlertid er nytt, er at ulike alternativt orienterte aktører danner samarbeidende interessefellesskap. Mange av dem har lite til felles bortsett fra at de er – ja, nettopp – ”alternative”. Som en følge av dette er ”alternativbevegelsen” eller ”alternativmiljøet” kommet inn som fellesbetegnelse på aktører som står i et større eller mindre motsetningsforhold til kulturens hovedstrømninger. Det norske alternativmiljøet er i stor grad blitt formet av paraplyorganisasjonen Alternativt Nettverk, et forum for ”alternative livssyn, personlig utvikling, alternativ medisin og økologisk bevissthet”. Som en samlende plattform for interaksjon og profilering ønsker Alternativt Nettverk å bidra til å styrke og utbre alternative livssyn og terapiformer. De aktive aktørene i nettverket har helt siden starten i 1992 utgjort en broket forsamling, men likevel vært forent av en felles erkjennelse av å utgjøre et ”alternativ” til særlig etablert religion og skolemedisinen.
Grensesprengende vekst
Alternativbevegelsen generelt og Alternativt Nettverk spesielt må sies å ha hatt en enorm suksess. Nettverket arrangerer i dag alternativmesser, utgir magasinet Visjon (Norges største alternative magasin) og driver et nettsamfunn med 11 000 medlemmer. Den første alternativmessen her til lands gikk av stabelen i 1994. Knapt 20 år senere arrangeres det rundt 50 messer årlig, med til sammen 100 000 deltakere. I norske ukeblader har det vært en økende forekomst av nyreligiøst tankegods, med stadig flere referanser til blant annet healing, spådom, ånder og spøkelser (Romarheim 2009).
Halvparten av Norges befolkning har benyttet seg av alternativ terapi, og alternativ medisin tilbys ved en drøy fjerdedel av alle norske sykehus (se Kraft 2011: 86). Mye tyder dessuten på at alternativmiljøet og mer etablerte kulturelle, religiøse og sosiale segment overlapper hverandre. I høst utførte jeg en spørreundersøkelse på alternativmessen på Lillestrøm. Av totalt 362 respondenter oppga 98 personer – altså 27 prosent – å være medlemmer av Den norske kirke (et tall som trolig er lavere enn den reelle andelen Dnk-medlemmer). Tallet tyder på at en betydelig andel av de som interesserer seg for alternativ terapi og spiritualitet er medlemmer av etablerte trossamfunn.
Alternativt Nettverk – ikke lenger alternativt?
Populariteten skaper et paradoks. Parallelt med at mye av det som tidligere ble ansett for å være alternativt vinner innpass i majoritetskulturen, gir det i stadig mindre grad mening å snakke om det som noe ”alternativt”. Akupunktur, homeopati, fysisk yoga, meditasjon og bokollektiv kom via motkulturen, men brukes i dag av såpass mange at det ikke framstår som særlig alternativt. Kort sagt: det som var alternativt for tretti år siden, er ikke nødvendigvis alternativt i dag.
Enkelte aktører i den etablerte alternativbevegelsen anser seg heller ikke for å være alternative lenger i egne øyne. Alternativt Nettverk, som fortsatt koordinerer størsteparten av alternativmiljøet her til lands, skifter i disse dager navn til VisionWorks. En viktig årsak til dette er at organisasjonen ikke lenger oppfatter seg som marginal og motkulturell. Som redaktør Eirik Svenke Solum skriver i siste nummer av Visjon: ”Når vi nå skifter navn til VisionWorks, er det fordi nettverket er godt på plass og samfunnsdebatten har skapt store endringer (…) ’Det alternative’ er da heller ikke så alternativt lenger. (…) Heller enn å stå på siden av samfunnet for øvrig, ønsker VisionWorks nå å være en aktiv bidragsyter i utformingen av vår felles framtid.” (Visjon nr. 2 2012). Navnebyttet medfører etter alt å dømme ingen store endringer i nettverkets profil og aktiviteter. Innholdet er altså det samme, men profileres ikke som noe ”alternativt”.
Indre konflikt og nye alternativer
Samtidig som Alternativt Nettverk/VisionWorks framstiller seg som mindre alternativt, forsøker nettverket å distansere seg fra ytterliggående alternative aktører. Det hittil sterkeste eksemplet på dette var at Per-Aslak Ertresvåg ble nektet å holde foredrag på alternativmessen på Lillestrøm i høst. Ertresvåg er kjent som en ekstrem konspirasjonsteoretiker, som hevder at verden er styrt av et ondt og usigelig mektig broderskap. Denne hemmelige alliansen konspirerer med eller manipulerer myndighetene, som igjen driver utstrakt tankekontroll og svekkelse av befolkningen ved å spraye gift fra fly, bestråle oss og injisere mikrochips via massevaksinasjonsprogrammet. Alternativt Nettverk har tidligere latt Ertresvåg komme til orde i Visjon og på alternativmessene, men mener altså nå at dette er altså blitt for alternativt. Alternativt Nettverk har dessuten markert avstand fra den Ertresvåg-vennlige nettsiden Nyhetsspeilet, som kort fortalt gir oss Dagsrevyen, Urix og Brennpunkt i konspirasjonsform (se Solum 2012).
Alternativbevegelsen har aldri vært en homogen gruppe. Etter at Alternativt Nettverk ble stiftet i 1992, har likevel organisasjonen vært toneangivende på feltet, og i alle fall utenfra framstått som en felles alternativ front. Denne situasjonen ser nå ut til å endre seg. Mens gamle alternativer har seilt medstrøms, har nye og mer alternative grupper kommet til. Det er en gryende tendens til oppsplitting av det norske alternativmiljøet, godt hjulpet ny teknologi for å opprette interaksjonsplattformer på internett. Konspirasjonsmiljøet rundt Nyhetsspeilet er ett eksempel. Andre er Bakkemannskapet for fremtiden, et konspirasjonsfokusert og inntil nylig lukket nettsamfunn, som ble opprettet i 2008. Nettforumet Esoterisk Nettverk ble dannet i 2009 for å tilby alternativere et mer seriøst forum enn de brede og åpne New Age-forumene Ildsjelen og AltNett (sistnevnte er driftet av Alternativt Nettverk). Ifølge forumbeskrivelsen er Esoterisk Nettverk ment som et knutepunkt for de ”som trenger dypere enn overflaten, hvor livssyn er livsstil, som faktisk praktiserer.” Alle disse nettsidene stiller seg på siden av og delvis i opposisjon til det langt på vei største og tematisk brede nettforumet AltNett, som ifølge en ivrig alternativer er et ”rent junior-forum” (Myhre 2010).
”Alternativt” – forholdsbestemt, ikke innholdsbestemt
Ofte har begrepet ”alternativ” blitt brukt som et hendig substitutt for de like uklare og problematiske begrepene ”nyreligiøsitet” og ”New Age”, som aktørene det er snakk om i langt mindre grad identifiserer seg med. Hva som forstås som alternativt, er imidlertid avhengig av person og kontekst. ”Det alternative” er alltid definert som en motsetning. Utover plasseringen av det alternative i forhold til det etablerte eller normale, har begrepet ingen innholdsbestemmelse.
Ifølge sosiologen Colin Campbell kan alternativbevegelsen best forstås som et åpent og løselig organisert motkulturelt felt – et ”kultisk miljø” (Campbell 1972). Som vi har sett, er alternativmiljøet svært dynamisk både når det gjelder innhold og deltakere. Noe av det alternative tankegodset blir tatt opp i breddekulturen, mens andre ting kastes på historiens skraphaug. Innenfor miljøet foregår det dessuten stadig ideologisk nyvinning. Som følge av disse prosessene vil forståelsen av hva som er alternativt stadig være skiftende. I en stadig mer pluralistisk kontekst vil det kanskje bli stadig vanskeligere å skille ut ”det alternative”. Men enn så lenge ser det ut til at ”det alternative” består som et ”kultisk miljø” – om enn med skiftende innhold.
Margrethe Løøv har en mastergrad i religionshistorie fra Universitetet i Oslo
Kilder
Campbell, Colin (1972) “The Cult, the Cultic Milieu and Secularization” i A Sociological Yearbook of Religion in Britain, nr. 5
Kraft, Siv Ellen (2011) Hva er nyreligiøsitet, Oslo: Universitetsforlaget
Myhre, Rolf Kenneth (2010) ”Vår kulturs anti-intellektualisme”, Nyhetsspeilet 9/7 2010, tilgjengelig fra: <http://www.nyhetsspeilet.no/2010/07/var-kulturs-anti-intellektualisme/>
Romarheim, Arild (2009) ”Førmoderne religion er atter moderne”, forskning.no 3/6 2009, tilgjengelig fra: <http://www.forskning.no/artikler/2009/mai/220584>
Solum, Øyvind (2012) ”Konspirasjoner”, i Visjon nr. 2 2012
Svenke Solum, Eirik (2012) ”Fra nettverk til VisionWorks”, i Visjon nr. 2 2012
Esoterisk Nettverk <http://esoterisk.ning.com/> (30/3 2012)
Bakkemannskapet for fremtiden <http://bakkemanskapet.ning.com/> (30/3 2012)
Bloggen er et faglig orientert nettsted som drives av det tverrfakultåre forskningsnettverket