Tid og sted for disputas: 8. februar 2019 kl. 10:15 i biblioteket, Domus Theologica
Bedømmelseskomité
- Dr Silvia Richter, Humboldt-Universität zu Berlin, Theologische Fakultät (førsteopponent).
- Carl Reinhold Bråkenhielm, seniorprofessor Department of Theology, Uppsala Universitet (annenopponent).
- Kjetil Hafstad, professor emeritus, Det teologiske fakultet, UiO.
Leder av disputas
Dekan Aud V. Tønnessen
Sammendrag
Dette studiet vedrørende Emmanuel Levinas’ moralfilosofi har som en avgjørende premiss at livet har sin forankring i tanken om dets hellighet, en tanke som er fundamental i den jødisk-kristne tradisjon.
Derfor har det vært retningsgivende for min forskning å betrakte den aktuelle tenkningen i lys av en bredere bakgrunn som kombinerer elementer fra det gamle testamentet med utviklingstrekk særlig innenfor nyere jødisk filosofi. Det har således vært et vesentlig siktemål å framheve en viss dialektikk mellom bærerne av det moderne prosjekt – med hovedvekt på en lukket rasjonalitet eller logosentrisme – og den etiske grunntanke illustrert gjennom Levinas og andre av hans fagfeller i samme åndskultur.
Vår modernitet ble med all kraft innvarslet med den franske revolusjon i 1789. Den er knyttet først og fremst til en sekulær livshorisont og et irreligiøst paradigme som har hatt global gjennomslag og skapt betydelige materielle framskritt. Samtidig har den også vært med å legge grunnlaget for den planetariske krise verden står overfor. Den vil øke i omfang om det ikke finner sted en gjennomgripende etisk reorientering.
I den etiske tenkningen som Levinas representerer er det gitt en rekke anvisninger for en fornyet besinnelse på medmenneskelig opptreden: Hensynet til sin neste under skjerpet ansvar og sensitivitet – i sitt mest fullbårne utrykk i kjærligheten – manifesterer seg hos Levinas som en dypeste aktelse for annerledeshet og diversitet. Derfor har denne etiske vending en klar front mot tidens totalitære tendenser og deres historiske utrykk slik de rammet de europeiske jødene under hitlerismen.
For å aksentuere Levinas’ basale anliggende framstår Levinas – med sin nærhetsetikk – som den rake motsetning til Kant og hans selvtilstrekkelige subjekt som alene kan fastsette omfanget av den etiske handling. Hos Levinas fører ikke alle veiene til Roma, men til en subjektivitet som søker selvbekreftels gjennom godhet overfor den andre, altså gjennom en preposisjonal orientering.