Sammendrag:
Avhandlingen består i en analytisk og teoretisk refleksjon over yrkesutøvelsen i sosialtjenesten. Sosialarbeidere i NAV har fortalt om situasjoner de har vært i tvil om, eller er blitt utfordret på. Det empiriske materialet viser at betydningsfulle erfaringer av etisk og praktisk karakter i liten grad artikuleres og bearbeides internt.
Det kan synes som om selvforståelsen i velferdsbyråkratienes kulturer medfører at slike erfaringer anses for å være private, og som sådanne ugyldige i en profesjonell sammenheng. NAV kan med dette komme til å forkaste kunnskap som organisasjonen grunnleggende sett er avhengig av. Man taper av syne kunnskap knyttet til yrkesutøvernes konkrete erfaringer, deres moralske integritet og deres evne til å utøve dømmekraft. Det vil også være vanskelig å få øye på yrkesutøvernes eventuelle manglende kunnskap av slik art.
Bestemte historiske og vitenskapsteoretiske tradisjoner ligger til grunn for den rådende forståelsen av hva profesjonell virksomhet i et byråkrati er. Avhandlingen hevder at denne forståelsen forhindrer at verdifull kunnskap i velferdsbyråkratiet synliggjøres og kommer til anvendelse. Det argumenteres for et alternativt profesjonssyn, som retter oppmerksomheten direkte mot fenomenet praktisk kunnskap.