Legger nesten 1000 år med Egyptisk historie under lupen

Tidligere har forskningen ansett såkalt apokryfe skrifter på koptisk for å ha vært et marginalt fenomen i egyptisk kristendom. Mye tyder på at disse skriftene tvert imot har hatt stor betydning for den kristne befolkningen i Egypt. Apokryfene skal nå belyse nesten 1000 år med dramatiske endringer i det Egyptiske samfunnet.

Foto av takmaleri med Kristus og to engler

Maleri fra St. Antoniusklosteret i Egypt. Motivet viser Kristus sammen med to engler. Foto: Hugo Lundhaug

Hvert år deler EU ut prosjektmidler til topp-forskere i Europa gjennom European Research Council. Årets tildeling ble offentliggjort 10. desember, og på den eksklusive lista over prosjekter som har fått midler finner vi prosjektet Storyworlds in Transition: Coptic Apocrypha in Changing Contexts in the Byzantine and Early Islamic Periods (APOCRYPHA), ledet av professor Hugo Lundhaug.

Fakta om tildelingen: 
Consolidator Grants deles ut av European Research Council (ERC). Prosjektet skal gå over fem år, og tildelingen fra ERC er på totalt 2 millioner Euro. Prosjektet skal ansette tre postdoktorer for tre år hver, og en phd-stipendiat, i tillegg til Lundhaug selv som prosjektleder. Prosjektet starter august 2020.  

Lundhaug har fått et såkalt Consolidator Grant. For å søke må du ha mellom 7 og 12 års forskererfaring etter doktorgrad. I tillegg må søkerne ha et stort potensial som forskere, og utvikle en prosjektbeskrivelse som må tilfredsstille meget høye krav. I år var det til sammen 5 prosjekter som fikk denne tildelingen ved Universitetet i Oslo.

Til tross for at nåløyet er lite, er dette andre gangen professor Lundhaug får tildelt prosjektmidler fra EU. Med et såkalt Starting Grant gjennomførte han forskningsprosjektet New Contexts for Old Texts: Unorthodox Texts and Monastic Manuscript Culture in Fourth- and Fifth-Century Egypt (NEWCONT), som ble avsluttet i 2016.

Dekan Aud V. Tønnessen forteller at hun er meget glad for tildelingen.

-Først og fremst vil jeg gratulere Hugo Lundhaug med prosjekttildelingen. Det er en imponerende innsats som ligger bak, og det krever mye og hardt arbeid for å nå opp i ERC.

-Dette har stor betydning for fakultetet og UiO. Det bidrar tungt både til fagutviklingen på fakultetet, og til å styrke vår posisjon internasjonalt som en fremragende forskningsinstitusjon, sier Tønnessen.

Rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier han er spesielt fornøyd med at tildelingene reflekterer UiO som et svært sterkt breddeuniversitet, med fem tildelinger til fem forskjellige fakultet.

-ERC-tildelingene henger svært høyt, og at UiO nå har fått en «all time high»-uttelling forteller meg at vi har fremragende forskere som lykkes, og som får god hjelp fra forskningsadministrasjonen hos oss, sier Stølen.

Les mer om alle tildelingene til UiO.

ERC har i denne runden delt ut over 600 millioner Euro. Les mer på ERCs nettsider.

Omfattende tidsepoke

I det nye prosjektet vil Lundhaug og hans team undersøke alle kjente koptiske apokryfer, fra det 4. århundret og opp til det 12.-13. århundret.

Vi snakker med andre ord om nesten 1000 års litterær historie.

-Vi skal se på i overkant av 100 ulike apokryfe verk, forteller Lundhaug.

-Hvert av disse verkene forekommer gjerne i mer enn ett manuskript. Noen av verkene er bare attestert i ett manuskript, men de fleste er kjent fra flere manuskripter.

foto av Hugo Lundhaug
Professor Hugo Lundhaug, her utenfor Det hvite klosteret i Egypt. Foto: Hugo Lundhaug

Lundhaug forklarer at forskningsprosjektet skal se hvordan denne litteraturen utviklet seg gjennom nesten 1000 år av Egypts historie, gjennom til dels dramatisk skiftende historiske, samfunnsmessige og religiøse kontekster. Prosjektet vil undersøke produksjonen, bruken og overleveringen av apokryf litteratur på koptisk i lys av disse endrede kontekstene.

-Vi vil se på hvordan apokryfene som litteratur utvikler seg over tid og hvordan tekstene endres i sin manuskriptoverlevering. Det er mange av de samme tematikkene som tas opp i flere ulike tekster, og tekstene forandrer eller utvikler seg etter som tiden går. Vi ønsker å se på hvordan disse endringene relaterer seg til de samfunnsmessige og religiøse forandringene i Egypt i denne perioden.

Dramatisk periode

I begynnelsen av denne perioden er kristendommen en majoritetsreligion og i ferd med å bli den eneste tillatte religionen i Egypt. Etter den arabiske erobringen av Egypt på 600-tallet så blir kristendommen gradvis mer og mer en minoritet igjen. Samtidig er det også store indre-kristne endringer, hvor hovedstrømmen av Egyptisk kristendom skiller lag med resten av Kirken etter konsilet i Kalkedon i 451.

-Du får flere viktige og dramatiske skiller i Egyptisk kristendom i denne perioden. En del av disse tingene ser vi reflektert i de apokryfe skriftene også. Du finner blant annet en god del polemikk mot de andre delene av Kirken etter midten av det 5. århundret, og etter midten av det 7. århundret finner vi refleksjoner av islam, utdyper Lundhaug.

Han forteller at det kom stadig nye tekster til i perioden.

-Mens vi i den tidlige perioden finner tekster som Thomasevangeliet, Fillipevangeliet og Johannes hemmelige bok, så får du etter hvert nye tekster, slik som for eksempel Frelserens bøker og Johannes’ mysterier, og mange tekster om erkeengler. Blant disse finner vi Erkeengelen Mikaels innsettelse, Erkeengelen Gabriels innsettelse og boken om dødsengelen Abbatons innsettelse.

Lundhaug sier det er vanskelig å vite nøyaktig når de ulike tekstene oppstår. Trolig blir for eksempel de første erkeengeltekstene forfattet i det 5. eller 6. århundret, men de første attestasjonene finnes først i manuskripter fra det 8. og 9. århundret.

Rettet mot befolkningen

-Vi vil undersøke i hvilken grad den skiftende konteksten spiller inn på hvordan disse tekstene er utformet, hvordan de blir kopiert, hvordan de blir endret og hvordan de blir brukt, sier Lundhaug og fortsetter:

-Det er opplagt at en god del av disse tekstene ble brukt liturgisk i den koptiske kirken. Det store flertallet av disse manuskriptene vet vi ble produsert og brukt i klostre, og mange av spesielt de senere tekstene er veldig opptatt av å underbygge en del liturgiske høytider. Men de er også opptatt av spørsmål av etisk og dogmatisk art.

Det er med andre ord spennvidde i de teologiske diskusjonene som går i disse tekstene, og formaninger som tydelig viser at de også er rettet mot den jevne kirkegjenger.

-Vi finner mange pålegg om å gi penger og hjelp til de fattige og til kirken, under trusler om å havne i helvete hvis du lar være.

Det er med andre ord ikke bare en håndfull munker bak klosterveggene som leser eller hører de apokryfe skriftene.

-De fleste av disse skriftene skrives i klostrene i Egypt, men klostrene stod sterkt i den koptiske kirken og Klosterbevegelsen var stor og betydningsfull. Det betyr at den kristne befolkningen i Egypt trolig i stor grad var i berøring med disse apokryfe tekstene, forklarer Lundhaug.

Formet verdensbildet

-Hvilket bidrag ga apokryfene til den enkelte egyptiske kristnes oppfattelse av den kristne historieverdenen, spør han.

De bibelske tekstene var nok den primære kilden til et kristent verdenbilde for de egyptiske kristne i denne perioden. Men Lundhaug mener apokryfene også har spilt en stor rolle her. Han forteller nemlig at det er masse ekstra detaljer om for eksempel himmelen og helvete som utdypes og forklares i apokryfene, men som ikke finnes i Bibeltekstene.

-Apokryfene bidrar til å danne verdensbildet for befolkningen i Egypt i denne perioden. Denne type tekster var trolig svært viktige i vanlige folks forståelse av hva det kristne verdensbildet var, mye viktigere enn det som har vært anerkjent av forskningen tidligere, hevder Lundhaug.

-Tidligere ble apokryfene sett på som et litt marginalt fenomen, men gjennom dette prosjektet vil vi vise hvordan de har vært helt sentrale, både for munkene som produserte de bevarte manuskriptene, og trolig også for den vanlige kirkegjenger, fastslår Lundhaug.

Populære og kontroversielle

-På den ene siden vet vi at dette var veldig populære tekster, mer enn 10% av de litterære verkene vi kjenner på koptisk er apokryfe tekster, som er mye. Men vi vet også at tekstene var omstridte, forteller Lundhaug.

Det finnes eksempler på at ulike kirkeledere har vært sterke motstandere mot bruken av apokryfe tekster. Enkelte ville kun holde seg til de kanoniske (Bibelske) tekstene og mente at man ikke skulle lage eller lese ytterligere tekster som spant videre på den bibelske historieverdenen.

Lundhaug forklarer at kritikerne fremhevet at det ikke fantes Bibelsk belegg for mange av historiene som fortelles i apokryfene. Motstanden mot dem, og diskusjonene som ble ført og nedtegnet, viser at dette var en sjanger som ble diskutert.

-De visste at tekstene, som ofte påberoper seg apostolsk forfatterskap, ikke var ekte. Det var snarere et litterært grep for å fremme et bestemt budskap.

Men tekstene var godt kjent i befolkningen, og prosjektet vil bl.a. undersøke hvordan og hva den jevne kopter forstod når de hørte disse tekstene.

Omfattende søknadsprosess

Lundhaug fikk ideen til dette prosjektet mens han ledet sitt forrige prosjekt, som var et såkalt Starting Grant prosjekt finansiert av ERC. Ideen ble utviklet over flere år.

Det er en omfattende søknad som må skrives. Behandlingen av søknaden går gjennom to runder, hvor en kortversjon vurderes i den første runden. I finalerunden gås hele søknaden gjennom av et panel bestående av ca 20 professorer fra en rekke ulike humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagfelt og det avholdes intervju i Brüssel.

ERC-prosjektene har «Scientific Excellence» og «Scientific Impact» som de eneste viktige kriteriene. Det stilles med andre ord meget høye krav til forskningskvaliteten i de prosjektene som mottar støtte, men støtten gir også store muligheter.

-Med denne prosjekttildelingen har vi muligheten til å gå så bredt og grundig til verks som vi har planlagt og ønsker. Uten denne finansieringen hadde det ikke vært mulig.

Skal ansette flere forskere

Prosjektet og forskningen som skal gjennomføres krever et helt forskningsteam.

-Jeg ser veldig frem til å få prosjektteamet på plass og sette i gang med forskningen, det blir veldig gøy!

Prosjektet innebærer en betydelig styrkning av det allerede sterke koptisk-miljøet både lokalt på fakultetet men også nasjonalt.

-Vi kommer til å arrangere både workshops og konferanser hvor vi inviterer et internasjonalt forskningsmiljø til fakultetet. Fakultetet vil gjennom prosjektet fortsette å være en internasjonalt viktig «hub» for koptologisk forskning. Gjennom disse to prosjektene markerer fagmiljøet på fakultetet seg som et av de internasjonalt ledende på dette feltet.   

Av Mathias H. Eidberg
Publisert 10. des. 2019 12:05 - Sist endret 17. des. 2019 16:15