Gjennom 50 år har barrierene for homofile i kirken gradvis blitt brutt. – Det teologiske fakultet har bidratt med teologiske argumenter for et åpent og inkluderende standpunkt, sier Halvor Moxnes, professor emeritus ved Det teologiske fakultet.
Når er det etisk forsvarleg å hente ut organ frå ein pasient? Ein ny studie kan bringe debatten inn på eit nytt spor.
Det kan faktisk være smart å opprettholde en viss distanse til naboen, mener teologiprofessor Marianne Bjelland Kartzow. Sammen med kollegaer har hun utforsket naboskap i religiøse tekster og praksiser.
En ny bok om Midtøsten løfter frem lokale miljøer som avgjørende når historien og utviklingen i regionen skal forstås. -Denne faktoren er i liten grad identifisert både i historiske kilder og i historisk forskning, sier professor Terje Stordalen.
Store folkemasser samlet seg med roser og lys i tiden etter 22. juli 2011. Gjennom slike ritualer øver vi oss på medmenneskelighet og respekt, noe som er en forutsetning for demokratiet ifølge teologiprofessor Jone Salomonsen.
Nokon vil sende flyktningar rett heim, andre ynskjer dei velkommen. Forskarar har undersøkt kva som skjer når flykningar møtast med opne armar. Funna utfordrar oppfatninga av gjestfridom.
For seksti år siden ble Ingrid Bjerkås som første kvinne ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke. Likevel diskuteres kvinnelige prester fremdeles i deler av kirken. -Bjerkås fikk stor betydning for utviklingen i kirken, men vi er åpenbart ikke ferdige enda, sier dekan og Bjerkås-biograf Aud V. Tønnessen.
Grensene for hva som ses på som riktig og galt innenfor religiøse fellesskap, er stadig i bevegelse, ifølge religionsforsker Nina Hoel.
-Vi har forholdt oss til våre døde på svært ulikt vis gjennom historien. Samtidig er det noen slående likheter på tvers av både historie og geografi, sier professor Anne Katrine de Hemmer Gudme.
Hva kjennetegner gudstjenester i menigheter med god gudstjenestedeltakelse? Det har en gruppe TF-forskere med Elisabeth Tveito Johnsen i spissen undersøkt for Den Norske Kirke.
President Donald Trumps raske nominasjon av ny høgsterettsdommar i USA kan gjere valkampinnspurten i USA ekstra spennande, meiner postdoktor Ole Jakob Løland.
Tradisjonelt har Matteusevangeliet blitt lest som en kristen tekst. Nå mener flere forskere at både det og flere andre tekster i Det nye testamentet er jødiske.
Apostelen Paulus og reformatoren Martin Luther har sete sterke spor etter seg i både filosofien og samfunnet. – Viktige og aktuelle samfunnsspørsmål som kampen for svarte borgarrettar ber preg av desse religiøse tenkjarane, meiner professor Marius Timman Mjaaland.
Skeive kristne trenger flere rom enn det heteronormative for å uttrykke sin religiøsitet. – Pride kan være et slikt rom, sier ph.d.-student Andreas Ihlang Berg.
Koronaviruset kan skape katastrofar i flyktningleirar. Her heime har papirlause avgrensa tilgang på helsehjelp. Teologiprofessor Werner G. Jeanrond meiner Noreg må ta ansvar.
Tidligere har forskningen ansett såkalt apokryfe skrifter på koptisk for å ha vært et marginalt fenomen i egyptisk kristendom. Mye tyder på at disse skriftene tvert imot har hatt stor betydning for den kristne befolkningen i Egypt. Apokryfene skal nå belyse nesten 1000 år med dramatiske endringer i det Egyptiske samfunnet.
I store og små norske kyrkjer heng 170 ukjende kunstverk, til minne om folk som ønskte å bli hugsa. No blir måleria løfta fram av ei gruppe forskarar.
Brasils president Jair Messias Bolsonaro er mannen som skremmer vettet av miljøvernere verden rundt. Han ble stemt frem av det nye kristne høyre i Brasil.
På 1980-tallet forventet mange forskere at religion ville forsvinne fra offentligheten. Men i dag er religion ofte framme i offentlig debatt, aktualisert av dype konflikter.
Migranter lever i limbo langs grenser og i flyktningeleirer mange steder i verden. I grenseland skjer det viktige endringer med religionene. Nye og uventede måter å være religiøs på blir til når menneskers livsbetingelser endres radikalt, ifølge professor Trygve Wyller.
Selv om islam har fått mye oppmerksomhet i vestlige medier er det fremdeles kristendom som er verdens største religion. Men kristendommen er i stor endring i verden i dag.
I den norske oversettelsen av Lukasevangeliet omtaler Maria seg selv som Herrens tjenestekvinne når hun får beskjed om at hun skal føde Jesus. Men ordet som er oversatt til tjenestekvinne betyr egentlig slave. –Store implikasjoner for forståelsen av teksten, mener professor Marianne Bjelland Kartzow.
Ramadan-måneden er mest kjent for å være tiden for faste i islamsk tradisjon. Men det er også tiden for dialog, solidaritet og fredsslutning.
Pilegrimsreiser er de siste årene blitt mer populært over hele verden. Nye pilegrimsmål etableres, og i Europa besøker muslimer og kristne hverandres pilegrimsmål.
Dagens påsketradisjonar inneheld alt frå påskekrim til fjellturar. Men visste du at det før i tida var vanleg å gå med sand i skorne på langfredag for å lide med Kristus? Les kva professor Hallgeir Elstad skriv om gamle påsketradisjonar.