Aktuelle forskningssaker

Tidligere har forskningen ansett såkalt apokryfe skrifter på koptisk for å ha vært et marginalt fenomen i egyptisk kristendom. Mye tyder på at disse skriftene tvert imot har hatt stor betydning for den kristne befolkningen i Egypt. Apokryfene skal nå belyse nesten 1000 år med dramatiske endringer i det Egyptiske samfunnet.

I store og små norske kyrkjer heng 170 ukjende kunstverk, til minne om folk som ønskte å bli hugsa. No blir måleria løfta fram av ei gruppe forskarar.

Brasils president Jair Messias Bolsonaro er mannen som skremmer vettet av miljøvernere verden rundt. Han ble stemt frem av det nye kristne høyre i Brasil.

På 1980-tallet forventet mange forskere at religion ville forsvinne fra offentligheten. Men i dag er religion ofte framme i offentlig debatt, aktualisert av dype konflikter.   

Migranter lever i limbo langs grenser og i flyktningeleirer mange steder i verden. I grenseland skjer det viktige endringer med religionene. Nye og uventede måter å være religiøs på blir til når menneskers livsbetingelser endres radikalt, ifølge professor Trygve Wyller.

Selv om islam har fått mye oppmerksomhet i vestlige medier er det fremdeles kristendom som er verdens største religion. Men kristendommen er i stor endring i verden i dag.

I den norske oversettelsen av Lukasevangeliet omtaler Maria seg selv som Herrens tjenestekvinne når hun får beskjed om at hun skal føde Jesus. Men ordet som er oversatt til tjenestekvinne betyr egentlig slave. –Store implikasjoner for forståelsen av teksten, mener professor Marianne Bjelland Kartzow.

Ramadan-måneden er mest kjent for å være tiden for faste i islamsk tradisjon. Men det er også tiden for dialog, solidaritet og fredsslutning.

Pilegrimsreiser er de siste årene blitt mer populært over hele verden. Nye pilegrimsmål etableres, og i Europa besøker muslimer og kristne hverandres pilegrimsmål.

Dagens påsketradisjonar inneheld alt frå påskekrim til fjellturar. Men visste du at det før i tida var vanleg å gå med sand i skorne på langfredag for å lide med Kristus? Les kva professor Hallgeir Elstad skriv om gamle påsketradisjonar.

Det er ikkje først og fremst bøker og prinsipp som skaper etikk, men menneskelege møte, ifølgje ei ny bok.

På sundag er det fastelavn. På oskeonsdag går vi inn i fasta. Les kva professor Hallgeir Elstad skriv  om gamle folkelege fastetradisjonar. 

Hvordan har Jesus blitt forstått og formidlet opp gjennom historien? Og hvordan ses han på i dag? Seniorprofessor Halvor Moxnes utforsker spørsmålene i en ny bok.

Lucia-feiringa er ei feiring av det gode og det lyse. Men den førkristne Lussi var alt anna enn ein helgen, skriv professor Hallgeir Elstad.

At reformasjonen endra kyrkjene i dei nordiske landa, er velkjent. At han også sette sterkt preg på resten av samfunnet, har til no fått mindre merksemd.

Vi hører ofte at kirken ikke er relevant for unge mennesker. Ikke nødvendigvis riktig, skal vi tro den nyeste forskningen om konfirmanter og gudstjenester.

Protestantiske kirker har framstilt Jesu mor som en stille og lydig kvinne. Bildet som ble tegnet av henne i oldtidens Konstantinopel, var stikk motsatt.

I flere tiår har han arbeidet med hva det vil si å ta kloke valg. Etikkprofessor Svein Aage Christoffersen mener at vi bør bli mer bevisste på hva som ligger bak valgene våre.

Fleire lesbiske og homofile muslimar lever ikkje ut legninga si, sjølv om dei bur i Vesten. Trass i at vestlege land er meir opne enn før, opplever mange diskriminering både på grunn av legning og tru.

Tekstar i Matteus-evangeliet har blitt brukte som argument for antijødiske haldningar. Men det heile byggjer på ei stor misforståing, skriv teologiprofessor Anders Runesson i ei ny bok.

Når Den norske kyrkja i 2017 markerer 500-årsjubileet for reformasjonen, må dei samstundes markere sterk avstand frå antijudaismen i Martin Luthers skrifter, meiner teologiprofessor Tarald Rasmussen.  

Kirkemøtet har vedtatt at homofile skal få gifte seg i kirken. Unge mennesker kommer ut av skapet på TV. Likevel er det store motsetninger i kirkene i homofilisaken. -Trist at en liten gruppe mennesker som er glade i hverandre har vært sentrum i kirkelig diskusjon i 25 år, synes seniorprofessor Kjetil Hafstad.

Forskere mener det flerreligiøse Norge tydeliggjør behovet for en dialogisk vending i teologien. Den Norske Kirke satte temaet på dagsorden under årets kirkemøte.

Til tross for at det ofte kalles påskemysteriet kjenner vi fortellingen om Jesu død og oppstandelse godt. Men i Johannesevangeliet får fortellingen en egen vri. Der dukker det opp en mystisk, navnløs disippel – Hvem var han?

Helt siden oppdagelsen i 1945 har Nag Hammadi-skriftenes opprinnelse vært gjenstand for mye diskusjon blant forskere. En ny bok gir sterk støtte til hypotesen om et kristent monastisk opphav.

Les hele saken på våre engelske nettsider.