Jomfrufødsel til besvær

Kan Maria faktisk ha vært jomfru nå Jesus ble født? -Helt feil spørsmål, ifølge professor Anders Runesson.

Utsnitt av Adoration of the Shepherds (1622) av Gerard van Honthorst (1590–1656). Kilde: Wikimedia Commons.

Det er snart jul, og vi har i den anledning hentet denne saken frem fra arkivet. God fornøyelse!

 

Med ujevne mellomrom dukker diskusjonen om Marias jomfrufødsel opp. I noen kirkelige sammenhenger forsvares jomfrufødselen iherdig og sees som et spørsmål om bibeltroskap, mens andre mener tanken opplagt må forkastes ut fra et moderne naturvitenskapelig perspektiv.

Men også opp gjennom historien har jomfrufødselen blitt trukket i tvil. Den har blant annet vært ansett for å være en dekkhistorie for å dekke over skammen knyttet til å få barn utenfor ekteskapet.

Naturvitenskapelig tolkningsmonopol

Grunntanken i den moderne kritikken av jomfrufødselen er at dette ikke kan skje fordi det biologisk er umulig. Professor Anders Runesson sier at denne forståelsen hviler på det moderne, vestlige verdensbildet hvor naturvitenskapen langt på vei har et tolkningsmonopol.

Bildet kan inneholde: .
Professor Anders Runesson

-Religiøse påstander vurderes av folk flest ut fra om de i det minste kan gis en rimelig støtte ut fra et naturvitenskaplig verdensbilde, eller at de i hvert fall ikke kan motsies direkte av naturvitenskapen. Det som blir igjen av religionen er en vakker etikk uten besværlige mirakler, sier Runesson.  

Han mener likevel at denne måten å kritisere jomfrufødselen ikke egentlig er særlig vitenskapelig fundert. Det dreier seg om en slags dogmatisk, naturvitenskapelig fundamentalisme som strider mot vitenskapens egentlige etos.

-Hvis man mener at noe ikke kan skje «fordi vi jo vet at det bare ikke kan skje», så har man allerede på forhånd bestemt seg for resultatet. Og det er i bunn og grunn en uvitenskapelig måte å forholde seg til en sak på.

Må være nysgjerrig

På samme måte har også kirkene avfeid nye ideer fordi de i utgangspunktet tok noe for gitt. Kirkens holdning til det heliosentriske verdensbildet som Copernicus og Galileo Galilei fremmet, var også preget av at man på forhånd mente å vite hva som var mulig og ikke.  

Freske fra slutten av det 2. århundret e.kr., funnet i katakombene i Roma. Motivet viser jomfru Maria som ammer Jesus. Dette skal være den eldste kjente versjonen av dette motivet. Kilde: Wikimedia Commons

-Med en slik holdning risikerer man naturligvis at man må rygge hver gang det så kommer nye og uomtvistelige bevis. Den vitenskap som allerede vet alt og ikke kan tenke utenfor det allerede gitte blir, på samme måte som når religionen gjør det samme, en slags selvmotsigelse eller karikatur av seg selv, hevder Runesson.

Han mener at både vitenskapen og religionene burde sette nysgjerrigheten i sentrum.

-I det åpne landskapet hvor nysgjerrighet og spørsmål ikke oppleves som en trussel kan vitenskap og religion møtes i en felles forundring over verdens kompleksitet.

I følge Runesson vil en naturvitenskap som ikke klarer å ha et åpent sinn og sette spørsmålstegn ved vedtatte sannheter undergrave og uthule seg selv. Han mener en vitenskapelig sannhet best kan forstås som en sannhet som kun gjelder til noe annet er bevist. En vitenskapelig sannhet kan aldri bli en dogmatisk og evig sannhet, noe som kan virke paradoksalt siden naturvitenskapen ofte oppfattes som jakten på de evige sannheter.

På samme måte må naturvitenskapen også i følge Runesson være seg bevisst på sitt forhold til religion. Hvis naturvitenskapen mener at den har vetorett i alle spørsmål og tradisjoner en religion holder seg med har den sluttet å være vitenskap. Da fungerer den i stedet som en slags selvutnevnt profetisk talerør for en eller annen allmenn sannhet som påberoper seg autoritet i religiøse spørsmål.

Hva hvis…

Men tilbake til den litt trøblete jomfrufødselen. For Runesson blir naturvitenskapen en blindgate for teologien. Hva hvis vitenskapen en gang i fremtiden kan bevise at jomfrufødselen under helt spesielle omstendigheter faktisk kan skje? Totalt usannsynlig er det ikke, det finnes nemlig eksempler fra dyreriket der hunner produserer avkom uten befruktning. Et eksempel er en hunnhai i et akvarium i Dubai som i flere år har lagt egg med yngel uten kontakt med en hann (reportasje fra BBC).

Hvis jomfrufødselen for kirken blir et spørsmål om Guds mirakuløse kraft, ville det naturvitenskapelige beviset slått beina under jomfrufødselens betydning. Jesu fødsel blir da ikke lenger et mirakel. Og så lenge det ikke kan bevises vil kristne som tror på dette mirakelet bli sett på som naive og godtroende. Uansett taper teologien, og problemet oppstår fordi teologien langt på vei lar naturvitenskapen legge premissene for hvilke spørsmål som stilles.

Runesson mener derfor spørsmålet for teologien ikke kan være om jomfrufødselen faktisk skjedde eller ikke, men hvordan tekstene om den kan fortolkes og hvilken betydning de hadde da de ble skrevet, og kan ha i dag.

-Vi må komme oss forbi den argumentasjonsgrunn naturvitenskapen tilbyr om vi vil forstå hva evangelienes forfattere ville formidle når de skrev fortellingen om jomfrufødselen. I motsetning til naturvitenskapen kan et slikt perspektiv lede til en teologisk fordypning helt uavhengig av om jomfrufødsel kan bevises eller motbevises naturvitenskapelig, sier Runesson.

Jomfru Maria med Jesusbarnet, ikon fra 1200-tallet. Maria med barnet er kanskje det viktigste motivet i kristen kunst gjennom tidene, og gjenstand for utallige gjengivelser. Kilde: Wikimedia Commons.

Skulle gi politisk legitimitet

Hva var det så tekstene om Jesu fødsel ønsket å formidle, hvis det ikke bare var Guds mirakuløse kraft gjennom et under som jomfrufødselen?

Runesson er opptatt av at for å forstå tekstene er det nødvendig å ta inn over seg som leser at tekstene stammer fra en helt annen kultur og forståelseshorisont enn vår egen. Vi står veldig lett i fare for å lese vår egen kultur og forståelse inn i en tekst fra en helt annen tid, og dermed ikke forstå hva teksten vil si.

Tar vi hensyn til tekstens egen tid vil vi i følge Runesson finne betydning i deler av teksten som for oss ikke ser ut til å ha noen særskilt betydning. Dette er ikke den eneste måten å forholde seg til teksten på, men kan gi viktige bidrag til å forstå den og dens betydning.

Runesson forteller at for Matteus er hovedpoenget med fortellingene om Jesu fødsel å befeste Jesu posisjon som legitim konge og Davids arving. Hos Matteus kan vi lese om et storpolitisk drama hvor både de jødiske og romerske makthaverne med rette føler seg truet av den nye kongen.

Ikke en privatsak

Parallellene trekkes til Moses og profetene fra Det gamle testamentet, og Jesus sees som oppfyllelsen av profetiene i GT. Profetene var Guds sendebud og hadde en helt spesiell oppgave. De forkynte Guds dom over urett og ugudelighet. I dag ville vi kalt dem for skarpe samfunnskritikere.

Runesson forteller at i den profetiske tradisjonen i GT finner vi overbevisningen om at profeten var utvalgt av Gud før han i det hele tatt ble unnfanget.

-Profeten finnes hos Gud, eller i Guds intensjon, allerede før han ble til i sin mors liv. Og når han så befinner seg i livmoren er det Gud som former ham. Dette ser vi blant annet i Jeremia kapittel 1 vers 5.

Når Matteus trekker dette perspektivet frem blir ikke poenget først og fremst å peke på Guds mirakuløse kraft gjennom en jomfrufødsel. Jomfrufødselen var for Matteus derimot en bekreftelse på Jesu unike oppgave og den samfunnsendrende kraft som han mente lå i Kristus-troen.

Alexander den store til hest i kamp mot Perserne. Utsnitt fra den såkalte Alexander-sarkofagen. Kilde: Wikimedia Commons.

-Her er vi langt fra senere tiders tenkning og privatisering av det religiøse, som gjør Jesus helt ufarlig for den politiske makten. Religion er for Matteus ikke en privatsak, forklarer Runesson.

Jomfrufødselen er ikke først og fremst et mirakel som den enkelte må ta stilling til om man tror på. At Jesus fødes på denne måten er et offentlig anliggende som i aller høyeste grad angår hele samfunnet.

Jomfrufødsel er keiserlig fødsel

Men for Matteus var Jesus utvalgt til mer enn å være en profetisk røst, han var Guds sønn og utvalgt til å regjere. Jomfrufødselen ble av Matteus’ opprinnelige lesere oppfattet også som et tegn på dette. For dette var et kjent motiv.

Runesson forteller at også andre verdensherskere fra antikken ble ansett for å være født uten at en biologisk menneskelig far var med i bildet. Alexander den store er ett av de mer kjente eksemplene. Til tross for at han vokste opp som Filip den andres sønn var det den høyeste greske guden Zeus som gjorde Alexanders mor gravid.

En annen kjent hersker som ble tillagt et guddommelig opphav var keiser Augustus. Hans mor Atia skal i følge den romerske historieskriveren Suetonius (ca. 70–130 CE) ha blitt gravid etter en seremoni i den romerske guden Apollos tempel, og Augustus ble ansett for å være Apollos sønn.

Utsnitt av statue av Augustus fra det første århundret e.kr. Kilde: Wikimedia Commons.

Med både den jødiske profet-tradisjonen, og forestillingene om guddommelig unnfangelse av verdslige keisere som bakteppe mener Runesson Matteus hensikt med å fortelle om jomfrufødselen er åpenbar.

-Jomfrufødselen hos Matteus er helt innvevd i politiske hendelsesforløp. Tilblivelse gjennom guddommelig inngripen var i aller høyeste grad et konsept fylt til randen med politiske implikasjoner og ikke først og fremst et spørsmål om personlig tro på mirakler, forklarer Runesson.

-Når både naturvitenskapen og teologien stirrer seg blinde på jomfrufødselen som et biologisk fenomen eller et mirakel ser vi ikke hvilket budskap forfatteren av evangelieteksten egentlig ønsker å formidle. Spørsmålet om jomfrufødselen faktisk kan ha skjedd blir derfor helt feil spørsmål, fastslår han.

-I kirkelig sammenheng bør vel derfor dogmen om jomfrufødselen heller lede til innsikter om mennesket som et politisk vesen. Evangeliene blir i lys av jomfrufødselen en oppfordring til leserne om å ha et udelt hjerte og være kritiske mot makthavere som krenker menneskeverdet. Det handler om å sammen arbeide for visjonen om det gode livet, det som evangeliene sier sammenkobler himmel og jord, guddommelig og menneskelig, avslutter Runesson.

Av Mathias H. Eidberg
Publisert 23. des. 2015 12:17 - Sist endret 21. des. 2020 12:12