Globalt medborgerskap - hvorfor trenger vi utopiske visjoner?

På FN-dagen vil Halvor Moxnes argumentere for at utopiske visjoner er nødvendig for å realisere et globalt samfunn med like rettigheter og lik deltagelse for alle.

24. oktober er FN-dagen. Da feirer en hel verden opprettelsen av de Forente Nasjoner i 1945. FN skulle fremme fred og menneskerettighetene for alle mennesker. Men FN er ikke sterkere enn sine medlemsland, og i de senere år har FN hatt problemer med å nå sine mål.

Fra Forente Nasjoner til en global verden?

Halvor Moxnes mener at vi ikke kan overlate ansvaret for FNs mål og formål til politikerne, men at alle mennesker må ta del i dette ansvaret. Han mener at utopiske visjoner er nødvendige for å inspirere til praktisk og politisk handling i arbeidet med å forme et inkluderende globalt samfunn.

-For over 120 år siden sa  Oscar Wilde: ”A map of the world that does not include Utopia is not worth even glancing at.”  Idag har vi et verdenskart som  mangler utopier, sier Moxnes.

Ideen om menneskeheten som et globalt samfunn har vært del av utopiske visjoner gjennom historien. Men på 1800-tallet ble de satt til side til fordel for nasjonalismen, som siden har vært den dominerende ideologien og preget de politiske systemene.

Fra nasjonalisme til globalisering

I sin bok "Jesus and the Rise of Nationalism" peker Moxnes på at 1800-tallets forskning på den historiske Jesus skjedde  samtidig med framveksten av nasjonalismen. Jesus og urkristendommen  ble sett som fundamentet for Europas samfunn, og representerte visjoner om samfunnets fremtid der innbyggerne ikke lenger var fyrstens undersåtter, men borgere.

-Nasjonalisme  var en fremtidsrettet visjon, men det er den knapt lenger. I mange konflikter er den derimot problemet, hevder Moxnes.

I vår tid har ideen om et globalt samfunn dukket opp igjen gjennom en global økonomi som har skapt et globalt jobbmarked for dem med riktig utdanning, som for eksempel universitetsstudenter.

Men Moxnes mener det skal mer til enn et globalt jobbmarked for å skape globale medborgere. Det er nødvendig med en visjon om et globalt samfunn med menneskerettigheter og deltagelse for alle. Moxnes stiller derfor spørsmålet om religiøse og filosofiske ideer kan inspirere slike visjoner om globalt medborgerskap.

Religion som inspirasjon for en annen fremtid

-I dag er  verdens problemer globale, og derfor trenges det en visjon eller utopi for den globale verden, mener Moxnes. Han spør derfor om det er mulig å bli inspirert til nye, globale  visjoner gjennom studiet av Jesu forkynnelse.

Moxnes peker på at Jesu ord for utopi er ’Guds rike’ som han  tegner i bilder av et hushold der solidariteten omfatter alle. Moxnes trekker en sammenligning med den tyske filosofen Jürgen Habermas sine ideer om en "globalhusholdning". Habermas mener at solidariteten i en husholdning (og nasjon) kan utvides til å gjelde det globale samfunnet.

For Habermas er utfordringen å forflytte identifikasjonen og solidariteten på nasjonsnivå til et globalt nivå på en bærekraftig måte. Her mener Moxnes at ikke bare Jesu forkynnelse og kristendommen, men religiøsitet generelt kan gi en dypere mellommenneskelig identifikasjon enn politiske og ideologiske bevegelser, som igjen kan inspirere til en alternativ tenkning om hvordan vi bygger sammfunnet i fremtiden.
 

Publisert 4. okt. 2012 13:21 - Sist endret 18. jan. 2017 15:30