Hip-hop og spiritualitet

Finnes det en egen spiritualitet i hip-hopen? Ja, mener musiker og gateprest Carl Petter Opsahl. Han har forsket på temaet.

Fem døde hip-hop artister, formet etter Mount Rushmore monumentet. De er fra venstre: 2Pac, Jam Master Jay, Big L, Notorious BIG og Big Pun. Veggen er malt av the Ymi Crew (Foto: Carl Petter Opsahl)

Carl Petter Opsahl har blant annet undersøkt religiøse strømninger i hip-hop. I sin avhandling Dance to My Ministry: Exploring Hip-Hop Spirituality, har han tatt utgangspunkt i grafitti og rap-låter fra New York.

- Jeg har funnet ulike uttrykk for spiritualitet, noen forankret i kristendom eller ulike muslimske tradisjoner, andre mindre definert av bestemte trosretninger, sier Opsahl.

Hip-hop er en kulturell bevegelse som vokste frem blant ungdom i marginaliserte bydeler i New York på begynnelsen av 1970-tallet. Kjerneelementene i hip-hop er graffiti, breakdance, dj-ing og rap. Idag er det en global ungdomskultur, med ulike varianter over hele verden.

- Mange mennesker finner uttrykk for sin spiritualitet og tro i kunst, og jeg tror mange finner i hiphop uttrykk som er mer erfaringsnære enn det man finner i tradisjonell teologisk og kirkelig sammenheng, sier Opsahl.

 

Graffitikunstneren BISHOP 203 i aksjonGraffitikunstneren BISHOP 203 i aksjon. (Foto: Carl Petter Opsahl)

Livsmot og håp

I avhandlingen peker Opsahl mot en mulig spiritualitet karakteristisk for hip-hop, en hybrid spiritualitet formet i motstand mot undertrykkende strukturer.

- I min forskning har jeg funnet dypt spirituelle uttrykk forankret i livserfaringer, gjerne formet av vanskelige livsomstendigheter preget av fattigdom, systemisk rasisme og sexisme, en overlevelses-spiritualitet som trass ødeleggende omgivelser gir livsmot og håp.

Musikken i avhandlingen

I avhandlingen tar Opsahl for seg låter av blant andre 2Pac, Lauryn Hill, Public Enemy, Wu-Tang Clan, Erykah Baduh og Mos Def.

I et intervju med nettstedet Jubel.fm trekker Opsahl frem Lauryn Hill som sin spirituelle favoritt:

– Lauryn Hill var utøveren som først åpnet meg for hiphopkulturen, med et musikalsk uttrykk i forlengelsen av min egen tradisjon som jazzmusiker. Hun er et godt eksempel på spiritualitet i hiphopkulturen, idet tekstene er rike på referanser til bibelske fortellinger så vel som rastafari, samtidig som hun gir dette et sterkt personlig uttrykk, sier han.

Graffiti som kunstform

Graffiti er et viktig element innen hip hop, og en kunstform som kanskje ikke har fått den anerkjennelsen den fortjener.

I avhandlingen ser Opsahl nærmere på graffiti av artister som Tracy 168, James Top, Tats Cru, Too Fly, Muck, Queen Andrea og Dez.

- På mange måter kan graffiti fungere som vår tids glassmalerier, sier Opsahl. - I tidligere tider, når bibler var dyre og de færreste kunne lese, ble bibelfortellingene gjenfortalt gjennom glassmaleriene. På samme måte er det mange graffitikunstnere som forteller historier, politiske budskap, gir visuelle representasjoner av kulturell arv, særlig i forhold til kuturelle minoriteter. Opsahl fortsetter:
– Graffiti er en flyktig kunstform, en piece kan være oppe en dag, en uke eller noen år, men før eller siden kommer den til å forsvinne. Samtidig er graffiti en av vår tids spenstigste og mest interessante kunstbevegelser.

GrafittiveggFra Graffiti Hall of Fame i Harlem, New York. Den rosa engelen er fra en vegg som hedrer kvinnelige pionerer i graffiti, laget av noen av dagens fremste kvinnelige utøvere; TOO FLY, QUEEN ANDREA, FEVER, DIVA, MUCK, DONA og INDIE. Engelen er malt av TOO FLY (Foto: Carl Petter Opsahl)

Gateprest og musiker

Carl Petter OpsahlCarl Petter Opsahl (Foto: Ann Iren Ødeby)

Carl Peter Opsahl har selv vært profesjonell musiker i 30 år, og har gitt ut en rekke plater. Han har også studert teologi på TF, og har de siste 5 årene vært gateprest i Kirkens Bymisjon. Bakgrunnen for valg av forskningstematikk var blant annet at han ville forske på noe i krysningsfeltet musikk og teologi.

På spørsmål om hvilken relevans forskningstematikken har hatt inn i hans daglige virke, svarer at han opplever at den har sterk relevans inn i hans arbeidshverdag som gateprest:

– Hiphopkultur er gatekultur, og gir mange genuine uttrykk for gateerfaringer som jeg har lært mye av. Spesielt har jeg lært mye om rasisme, sexisme og andre undertrykkende krefter.

17. februar i år disputerte han over sin avhandling på Det teologiske fakultet.

Minnegraffiti etter 11. september og 22. juli

Opsahl gjennomførte sitt feltarbeid i New York kort tid etter 11. september, mens byen var sterkt preget av terrorhandlingene. Den gang fant man blomsteraltere, tegninger og graffiti over hele byen. Denne minnegraffitien er også tematisert og beskrevet i avhandlingen.

Tilsvarende spontane ritualiseringer i form av blant annet blomsteraltere og minnegraffiti så vi i Oslo etter 22. juli.

Opsahl har skrevet om dette i artikkelen "En by fylt av blomster. Spontanritualiseringer etter 22. juli" i Kirke og Kultur 2012/1 (Tilgang til artikkel krever e-abonnment).

Minnesmerke over 11. septemberMinnevegg etter 11. september i the Bronx, New York, laget av COPE2, EWOK, T-KID170, CES, YES2, IVORY, OH, JEZ og JEW (Foto: Carl Petter Opsahl)

 

Publisert 16. mai 2012 11:48 - Sist endret 23. mars 2022 09:46