Bibelen i trosopplæringen - tekster og lesninger 2018

Kurset arbeider vi med bibeltekster og –lesninger med særskilt blikk for praksisfeltet trosopplæring med barn og ungdom. Arbeidsmetoden er fleksibel og med god anledning til å ta emnet mens man er i arbeid.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Fleksibelt årsstudium i kirkelig undervisning er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Volda og Det teologiske fakultet. Studiet består av to 30 stp studietilbud innen henholdsvis teologi og pedagogikk som sammen kvalifiserer deg til å arbeide som menighetspedagog i Den norske kirke. Studiene kan gjennomføres på heltid eller deltid og som grunnutdanning eller videreutdanning. Arbeidsmetodene er laget så fleksibelt og tilgjengelig som mulig for deg som allerede er i jobb eller bor langt fra et utdanningssted. Det er mulig å søke om opptak på kurset som del av en bachelor-grad eller som enkeltemner. 

Hva lærer du?

 I Gud gir – vi deler (Den norske kirkes plan for trosopplæring)  understrekes det at et godt arbeid med Bibelen i trosopplæringen skal gi barn og ungdom ”kunnskap om bibelen, øvelse i å bruke Bibelen og språk til å reflektere over eget liv”. Derfor er det nødvendig  for en trosopplærer å kunne foreta kritisk og selvstendig lesning av konkrete bibeltekster og bøker, samt å ha en god forståelse av hellige eller kanoniske tekster. Bibelen (Det gamle og Det nye testamentet) har vært, og er, en viktig tekst for kristne kirker, kristen teologi og som undertekst for store deler av vestlig kultur. I kraft av den normativitet som er blitt tilskrevet denne boksamlingen, har tekstene opp gjennom historien spilt viktige roller både i samfunn og kirke.

På den ene siden hører bibeltekstene tydelig til i kontekster og historiske situasjoner som er svært forskjellige fra de vi kjenner i dag. På den andre siden har disse tekstene, fordi de har blitt oppfattet som hellige eller kanoniske, alltid vært lest og brukt i nye situasjoner. Denne dobbeltheten er vesentlig for de som vil forstå og bruke bibeltekstene, og blir særlig utfordrende på grunn av lesernes ulike kontekster. Bøker fra begge Bibelens testamenter har vært lest og brukt gjennom historien i både kristne, jødiske og muslimske kulturer. Når tekstene leses i vesteuropeisk kontekst i dag, taler de eksempelvis inn i et samfunn som har en sekulær grunnforståelse av virkeligheten. En slik virkelighetsforståelse er grunnleggende forskjellig fra den som tekstene opprinnelig sto i forhold til. Disse og liknende forhold gjør at et grundig vitenskapelig studium av Bibelen må inkludere ulike måter å lese og tolke bibeltekstene på. For å sette det på spissen vil ikke en bibelsk tekst være tilgjengelig før den blir lest. Det vitenskapelige studiet av tekster og refleksjonen overfor ulike tolkninger og lesestrategier kalles gjerne “hermeneutikk”.

Det er leserens ansvar å være klar over sine egne forutsetninger og preferanser og å velge gode lesestrategier. I møte med den kristne Bibelen er tilfanget av lesemåter så stort at det kan være vanskelig å danne seg en oversikt over dem og å vurdere hvilken man skal benytte. I dette emnet møter du tre hovedstrategier, som kan og må kombineres på ulike måter. Den første handler om å forsøke å lese tekstene i lys av deres opprinnelige  historiske, kulturelle og religiøse kontekst. Dette kaller vi ofte klassiske historisk-filologiske lesemåter. Den andre hovedstrategien handler om å lese tekstene som litterære flater, å danne seg et bilde av den verden og virkeligheten som de fremstiller. Dette gjøres oftest med ulike litterære lesemåter. Den siste strategien forsøker å lese tekstene som kommunikasjon – både i fortid og opp gjennom deres deres bruks-historie. Hva var det forfatterne av tekstene ville oppnå, og hva kan tekstene ha gjort med sine lesere til ulike tider? Denne strategien kan anvende ulike grep, både retoriske, kulturhistoriske og andre metoder. Felles for alle strategiene gjelder det at leseren må være klar over egne kulturelle, religiøse og språklige forutsetninger, og det forhold at bibeltekstene allerede før lesningen begynner på en eller annen måte er forstått og har en mening i den moderne leserens verden

Hva lærer du om bibelen, om tekster og om lesninger?

Kunnskap: Dersom du fullfører dette emnet, skal du ha kunnskap om sentrale bibeltekster og bøker i Det gamle og Det nye testamente: deres hovedinnhold, sjangere, litterære særpreg og historiske kontekst. Du skal også ha kunnskap om ulike lesestrategier som har vært anvendt overfor bibeltekstene, og særlig om fokus på verden bak, i og foran tekstene.

Ferdigheter: Du skal kunne anvende lesestrategier på utvalgte tekster. Du skal også være i stand til å reflektere over samspillet mellom ulike lesestrategier i tolkningen av en gitt bibeltekst.

Holdninger: Møtet med bibeltekster og deres ulike lesninger skal bidra til å modne din kritiske refleksjon over bibeltekstene som historiske og hellige tekster, og over fenomenet hellig tekst i seg selv. Du skal bli oppmerksom på hvordan ulike lesestrategier ofte speiler eller betinger ulike religiøse og sosiale verdibaserte valg.

Opptak, adgangsregulering og gjennomføring

Vi lyser ut kurset for gjennomføring våren 2018 med samlinger 5. - 6. februar og 16. - 17 april 2018. 
Påmeldingsskjema finnes på https://nettskjema.no/a/91150. Søknadsfrist er 10. januar 2018 (Utsatt til 15. januar)


Forkunnskaper

Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.

 

Undervisning

Emnet er fleksibilisert med en kombinasjon av samling og nettbasert arbeid. Undervisningen er obligatorisk, og består av en todagers oppstartssamling med forelesninger og arbeid i nettbaserte grupper.

Forelesningene vil sikte mot å gi overblikk over stoffet og over ulike lesestrategier (metodiske og hermeneutiske problemstillinger). I det nettbaserte arbeidet vil studentene i stor grad arbeide med å lese bibeltekster og drøfte hvordan disse kan brukes i læringssituasjoner med barn og ungdom, og dokumentere dette ved å skrive foruminnlegg og oppgaver.

Emnet har et digitalt klasserom i Fronter til disposisjon for lærerne og studenter. Det vil også blir brukt andre digitale møteplasser i kurset.

Lydfilen av forelesninger på det overlappende emnet TFF1004 vil gjøres tilgjengelig i Fronter underveis i kurset som støtte for studentene.

Obligatoriske aktiviteter

  • Ved oppstart skal studentene levere en selvpresentasjon med refleksjon over Bibelens rolle i egen trosopplæringspraksis, og de skal revidere denne etter endt undervisning.
  • I løpet av semesteret skal studentene delta i nettbaserte læringsaktiviteter hvor de skriver en oppgave/presentasjon som skal drøftes i fellesskap mellom lærere og studenter. Alle studenter må delta i drøftingene.

Deltagelse på nettbaserte læringsaktiviteter må godkjennes av faglærer for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Det er obligatorisk deltakelse på forelesninger på samlingene og i nettbaserte læringsaktiviteter. Studenter med for lavt fremmøte må ta kontakt med foreleser/gruppelærer for å gjøre avtale om annen obligatorisk aktivitet som kan kompensere for manglende deltagelse

Adgang til undervisning

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Fjorten dagers hjemmeeksamen. Frist for innlevering settes før kursstart.

Som norsk bibelutgave tillates Det norske Bibelselskaps oversettelser av 1978/1985 eller 2011, eventuelt også selskapets oversettelse av 1930, eller utgaven Bibelen - Den hellige skrift , (utgitt av Norsk Bibel), 1988-utgaven eller senere.

Som bibelordbok brukes: Johnstad, G. (red.) Ord i Bibelen , Oslo 1987 (eller senere) eller også Kvalbein, A. (utarb.) BibelOrd , Oslo 1992 (eller senere).

Ved eksamen er det kun anledning til å bruke standardutgaver av disse biblene.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Du kan:

 

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Du kan vanligvis ta eksamen på nytt, men tidspunktet er avhengig av om du hadde gyldig forfall til ordinær eksamen. Les mer om å ta eksamen på nytt.

Tilrettelagt eksamen

En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.

Overlappende emner

10 studiepoeng overlapp mot KRIS1004 - Innføring i Bibelen (nedlagt)

10 studiepoeng overlapp mot TFF1004 Bibelen i trosopplæringen

10 studiepoeng overlapp mot KRIS1820 Samleemnet Trospilotene

Informasjon

Fagansvarlig på Det teologiske fakultet:
Birgitte Lerheim, birgitte.lerheim@teologi.uio.no

For administrative spørsmål kontakt:
Avdeling for kompetansehevende studier (AKS)
Telefon: 22850300/67
E-post: aks-admin@teologi.uio.no

Emneord: Trosopplæring, Bibelen - Det nye testamente, Bibelen - Det gamle testamente Av Brynjulv Norheim
Publisert 16. okt. 2017 21:36 - Sist endret 9. jan. 2018 15:40