Om prosjektet
Stadig færre bruker søndag formiddag til å delta på gudstjenester. Nedgangen er synlig i alle europeiske land, og den er spesielt tydelig i protestantiske kirkesamfunn. Denne utviklingen mot at færre definerer seg som kristne, og at færre deltar jevnlig på gudstjenester, gjør det spesielt interessant at utviklingen noen steder går i motsatt retning. Innenfor Den norske kirke har enkelte menigheter økt oppslutning. Antallet deltakere på menighetens hovedaktivitet, gudstjenestene, går opp, ikke ned. Hva skyldes det? Hvilke menigheter er det? Hva skjer på disse gudstjenestene? Hvorfor begynner noen å gå mer på gudstjenester? Hvilke gudstjenester er det folk vil ha?
Forskningsprosjektet Sted, rom og praksis. Gudstjenester folk vil ha skal undersøke fenomenet økt gudstjenestedeltakelse ved å studere et utvalg menighetene i Den norske kirke som har økt i antall gudstjenestedeltakere i perioden 2012-2017. Vår hypotese er at økningen både kan skyldes gudstjenestenes karakter, befolkningens sammensetning og menighetenes plassering i lokalmiljøet.
1, Hva kjennetegner menighetene som sted? Undersøkelsen av sted retter oppmerksomheten mot menighetenes konkrete kirkehistoriske plassering, deres forståelse, bruk og opplevelse av tradisjonelle og sosiale medier og deres interaksjon med lokalsamfunnet, samt hvilke materielle og menneskelige ressurser menighetene har til rådighet.
2, Hvilke rom etablerer gudstjenestene? Under rom fokuserer vi på de romlige og estetiske aspektene ved hvordan kirkerommene oppleves under gudstjenester, i hvilke former for autoritet og autentisitet som gestaltes i gudstjenester og hvilke teologiske og dogmatiske forståelser menighetenes gudstjenester befinner seg innenfor.
3, Hvordan utføres gudstjenestene som praksis? Studien av praksis omfatter hvordan gudstjenester i utføres i menighetene vi studerer. Her vil vi studere hvordan prekenene profilerer menighetene teologisk, politisk og ideologisk, hvilke former for liturgisk delaktighet menighetene praktiserer og hva som kjennetegner det kirkemusikalske uttrykket i gudstjenestene.
Prosjektet vil bidra med kunnskap som har relevans for en lang rekke kirkelige virksomheter og profesjoner. Ved å studere menigheter og gudstjenester som en stedlig, romlig og religiøs praksis i et religionssamfunn befinner prosjektet seg i forskningsfronten innenfor forskningsfeltet levd religion. Prosjektet bidrar med kunnskap om menighetenes levde teologi.
Finansiering
Prosjektet er oppdragsforskning finansiert av Kirkerådet, Den norske kirke.