Pave Frans offentliggjorde i 2015 rundskrivet Laudato si’, med undertittelen «Om omsorgen for vårt felles hjem». Dokumentet er sterkt kritisk til måten mennesker nå lever på og tar til orde for en drastisk reduksjon av klimagasser.
Dette er en av flere offentlige kunngjøringer om klima og miljø som de siste årene har kommet fra religiøse ledere, paraplyorganisasjoner og internasjonale religiøse nettverk. Utviklingen har fått flere til å snakke om en grønn utvikling i religionene, på engelsk omtalt som «the greening of religions».
I boken Religious Environmental Activism. Emerging Conflicts and Tensions in Earth Stewardship gir TF-forsker Jens Köhrsen og internasjonale forskerkollegaer et mer sammensatt bilde.
– Religioner har et potensial for å skape endring. Mange lytter til religiøse og spirituelle ledere, mens politikere kanskje blir sett på som mer korrupte. Samtidig ser vi sterke spenninger på innsiden av de religiøse bevegelsene. Det er ikke sånn at alle drar i samme retning, sier Köhrsen.
Mange ønsker å fortsette som før
Selv har han forsket på religiøse miljøer i fire byer i Sveits og Tyskland. Han og kollegaene intervjuet ansatte i religiøse paraplyorganisasjoner, i tillegg til medlemmer og ledere i trossamfunn fra ulike religioner. De snakket også med politikere og andre samfunnsaktører for å få et bilde av trossamfunnenes bidrag i klima- og miljøsaken.
– Paraplyorganisasjonene har programmer som skal gjøre organisasjonene mer miljøvennlige. Men de møte motstand i menighetene, både av religiøse ledere og medlemmer. Når temperaturen i kirkerommet skal skrus ned, er det ikke alle som er enige. Det er ikke alle som vil fryse i kirken, sier Köhrsen.
En del holder også fast på gamle vaskemidler, selv om det oppfordres til å bytte de ut med mer miljøvennlige varianter.
– Både i medlemsmassen og i lederskapet er det folk som ikke ønsker slike tiltak, sier Köhrsen.
Støtter hogst av regnskog i Brasil
I boken som nå er gitt ut er det også eksempler fra andre deler av verden. For eksempel fortelles det om hvordan paraplyorganisasjoner for muslimske fellesskap i Indonesia debatterer gjenbruk av avløpsvann. Mens to av de store organisasjonene mener at dette fint kan gjøres, mener den tredje at dette ikke er «halal», altså tillatt og lovlig ifølge religionens rammer.
En verdensdel som Köhrsen ønsker å forske på framover, Latin Amerika, er ikke nevnt i boken, men her er spenningene svært sterke, påpeker han:
– Noen religiøse fellesskap i Latin Amerika ser ut til å støtte politikk som påvirker miljø og klima negativt. I Brasil finnes det for eksempel kristne evangeliske fellesskap som støtter opp om politikere som tillater hogst av regnskogen. Men dette er et tema vi trenger mer kunnskap om.
Han peker også på et budskap som formidles fra en del religiøse ledere innenfor den såkalte trosbevegelsen både i Latin Amerika og Afrika:
– Det etableres et inntrykk av at hvis du er sterk i troen, får du et materielt velstående liv. Store biler og dyre utenlandsferier blir da et tegn på at du har Guds velsignelse.
Denne typen ideer kalles på engelsk «prosperity gospel» og er populære blant en del karismatiske ledere i evangeliske menigheter.
Dokumenter speiler ikke alltid virkeligheten
Köhrsen beskriver spenningene som et globalt fenomen.
– Folk som jobber i paraplyorganisasjoner vil ofte at organisasjonen skal framstå som grønn. Dette vil gi dem en sterkere apell. Men folk innad i de religiøse fellesskapene har sine egne agendaer, og dette skaper konflikter. Da blir miljø og bærekraft noe det forhandles om.
Koehrsen tror at inntrykket av grønne religiøse miljøer og trossamfunn fra forskningshold har blitt etablert til dels fordi forskere ofte studerer ting utenfra, og primært forholder seg til offisielle uttalelser og dokumenter.
– Leser du publikasjoner fra religiøse organisasjoner og nettverk, ser bildet ganske enkelt og klart ut, sier han og viser blant annet til Pave Frans’ Laudato Sì og oppfordringen til miljøengasjement blant muslimer i Islamic Declaration on Global Climate Change fra 2015.
De viktige nyansene
I 2016 ga religiøse ledere og trosfellesskap dessuten sin støtte til Parisavtalen i dokumentet The Interfaith Climate Change Statement to World Leaders.
– Slike dokumenter indikerer en økende interesse for miljø- og klimasaken blant religiøse ledere, paraplyorgasjoner og religiøse nettverk, sier Köhrsen.
Han mener at de forskningsbidragene som nyanserer bildet, er viktige.
– Skal vi løse de utfordringene vi står overfor, trenger vi mer enn bare teknologiske endringer. Religioner kan ha mye å bidra med, men her trenger vi en bedre forståelse både av de mulighetene som finnes og de barrierene som ligger der.