Den livsviktige dømmekraften

I flere tiår har han arbeidet med hva det vil si å ta kloke valg. Etikkprofessor Svein Aage Christoffersen mener at vi bør bli mer bevisste på hva som ligger bak valgene våre.

Etisk bevissthet og dømmekraft hos helse- og sosialarbeidere har vært en av Svein Aage Christoffersens mange faglige interesser. Illustrasjon: colourbox.com

De lærde strides om det nøyaktige tallet, men i løpet av en dag tar vi sannsynligvis flere tusen valg. Noen av disse får store konsekvenser, og noen av dem krever etiske refleksjoner.

Professor Svein Aage Christoffersen ved Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo, har jobbet med etikk og religionsfilosofi i en årrekke. I 2011 ga han ut boka «Profesjonsetikk», for helse- og sosialarbeidere som ønsker å styrke sin etiske bevissthet.

– Vi trenger god dømmekraft både i arbeidslivet og i hverdagen. Jeg kan ikke gi noe selvhjelpskurs, men det kan hjelpe å utvikle en innsikt i hvorfor du velger som du gjør. Det gir deg mulighet til både å vurdere egne beslutninger og til å forstå hvorfor andre velger annerledes, sier han.

Kan en utviklingshemmet tvinges?

Å tro at det er én enkelt faktor som avgjør de etiske og moralske beslutningene dine, er feil, påpeker Christoffersen. Det er et stort spekter av faktorer som spiller inn, og ofte er vi lite bevisste på dem.

I sitt arbeid med profesjonsetikk, har han jobbet mye med arbeidstakere og studenter innen helsesektoren. I et arbeid med sykepleiere så han et eksempel på hvordan personlige erfaringer kan påvirke beslutningene våre.

Sykepleierne skulle ta stilling til et profesjonsetisk dilemma: Kan en psykisk utviklingshemmet jente tvinges, eller lures, til å hjelpe sin søster med en beinmargstransplantasjon?

Overføring av beinmarg fra den ene søsteren til den andre var avgjørende for søsterens liv, men den utviklingshemmede jenta var uvillig, Kanskje var hun redd, kanskje skjønte hun ikke hva som sto på spill.

En eksistensiell erfaring

En sykepleier som svarte at jenta ikke kunne tvinges, ble utfordret på hvorfor. Hun fortalte at hun en gang hadde hatt et sterkt møte med en jente med Downs syndrom. Det hadde lært henne å respektere psykisk utviklingshemmede menneskers integritet.

– Det utslagsgivende for henne var ikke et prinsipp, men en sterk, eksistensiell erfaring. Så kan man selvfølgelig spørre om en slik grunn er god nok. Uansett er det slik at konkrete møter med andre mennesker kan prege avgjørelsene våre langt mer enn vi er klar over, både i positiv og negativ retning, sier Christoffersen.

I dette tilfellet hadde sykepleierens personlige erfaring påvirket menneskesynet hennes, noe hun i utgangspunktet var lite bevisst på. Christoffersen har ofte sett at disse to faktorene påvirker beslutningene våre, og at de kan henge tett sammen.

Rutinene hjelper oss

Men det er også andre elementer som spiller inn. Både konvensjoner og rutiner, forbilder, faglig kunnskap og yrkeserfaring har mye å si for vurderingene våre.  

– Konvensjoner og rutiner blir ofte undervurdert, men de er svært viktige kompetanser i etiske beslutninger. Hvis vi skulle begynne på nytt hver eneste gang, ville det aldri blitt gjort noen ting, sier Christoffersen.

Er du ny i en jobb, ser du hvordan de andre gjør ting der, og så gjør du det samme. Også høflighet og omgangstone er tillært. Men slike mønstre kan både villede oss og veilede oss. Har vi lært å løse problemer på dårlige måter, viderefører vi det. Gode forbilder fører til det motsatte.

– Det kan virke som om forbilder har gått litt av moten i etikken, men de er fortsatt viktige. For eksempel er det ingen tvil om at Marit Bjørgen er et forbilde for mange av de unge skiløperne. Måten hun behandler dem på er åpenbart noe de kan lære av. I andre idrettsgrener, der slike forbilder mangler, kan det fort bli et dårlig miljø.

Utslagsgivende argumenter

Christoffersen understreker at å ta beslutninger, enten det er på jobb eller hjemme, er noe helt annet enn å lese om dem i bøker. I praksis har vi ofte begrenset tid til å tenke oss om. Hvordan skal vi svare på en fornærmelse? Hva skal vi gjøre hvis to mennesker ber oss om hjelp, men det er bare mulig å hjelpe en av dem?

– I etiske teorier letes det ofte etter argumenter som er uimotsigelige. Det har vi ikke tid til i hverdagen. Vi kan ikke sitte i et halvt år og tenke på hva som blir riktig, sier han.

Derfor må vi lete etter argumenter som er utslagsgivende, mener professoren.

– Så må vi ta et valg, vel vitende om at det finnes innvendinger. Dømmekraft er ikke bare å mene, det er også å kunne handle i en presset situasjon. 

Vis interesse for andre mennesker

Hvordan går man egentlig fram, hvis man ønsker å få en bedre dømmekraft? Christoffersen mener at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å vedkjenne at vi i noen situasjoner tar feil beslutning.

– Vi må ikke være så redde for å innrømme at vi har gjort feil. Alle gjør feil. Viljen kan være god, men beslutningen blir likevel gal. Da kan det også være lurt at jeg spør meg selv hvorfor jeg gjorde den feilen. Hvorfor bommet jeg totalt denne gangen?

I tillegg er det viktig å huske på at veien til bedre beslutninger ikke består av kun å konsentrere seg om seg selv og dømmekraften sin.

– Litt selvinnsikt er ok, men det er like viktig å ha en interesse for verden utenfor dette selvet. Interessen for andre mennesker er viktig for å utvikle en god dømmekraft. Vi må kunne lytte til andre og spørre oss hvordan andre påvirkes av det vi gjør. Klokskap er ikke bare en individuell egenskap, den har også en kollektiv side, sier Svein Aage Christoffersen.

Av Silje Pileberg
Publisert 28. apr. 2017 09:53 - Sist endret 28. sep. 2021 15:16