- Bør tillate homovigsel i Kirken

Det finnes ingen gode teologiske argumenter for at homofile ikke skal kunne gifte seg i kirken,  mener professor Kjetil Hafstad. Han etterlyser en mer åpen og fordomsfri debatt om kirkens syn på homofile.

(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)

I tre og et halvt år har medlemmene i Den norske kirkes samlivsutvalg diskutert temaer som homofile ekteskap, samboerskap og gjengifte etter skilsmisse. Mandag 11. februar leverer utvalget sin innstilling til oppdragsgiveren; Bispemøtet – et av kirkens høyeste organ.

Målet med utvalgets arbeid har vært å foreta en ”grundig, teologisk gjennomgang av kirkens ekteskaps- og samlivsforståelse”. Startskuddet for utvalgets arbeid gikk like etter at den nye ekteskapsloven, som åpner for likekjønnede giftemål, trådte i kraft i 2009. Foreløpig har kirken ikke åpnet for at homofile kan vies i kirken.

Mer vennlig samtale

Professor ved Det teologiske fakultet (TF) Kjetil Hafstad har sett fram til avslutningen av utvalgets arbeid. I en årrekke har han forsket på samlivsdebatter i kirken. Nå venter han spent på hva som vil komme i innstillingen.

- Jeg håper innstillingen kan legge grunnlaget for en mer vennlig samtale om disse temaene enn det vi har hatt etter at homofiliutvalget leverte sin uttalelse i 1995, sier han.

Hafstad beskriver homofilidebatten de siste tiårene som ”uforsonlig”. Når det gjelder kirkens syn på samboerskap, er dette et tema det knapt snakkes offisielt om, mener han.

- Man trenger for øvrig ikke å være profet for å si at utvalget kommer til å være delt i sin innstilling. Dette er spørsmål det er stor uenighet om, sier han.

Forbauset

Hafstad har inngående kjennskap til temaene samlivsutvalget har diskutert. I 1995 satt han selv i et Bispedømme-utvalg. Utvalget kom med utredningen ”Homofile i kirken”. Hafstad har også gitt ut boken Frihetens festning – så fast en borg? Kirke og samliv – hetero og homo, i tillegg til en lang rekke artikler om samliv og ekteskap.

Hele veien har Hafstad hatt et klart standpunkt: Han kan ikke skjønne hvorfor homofile skal behandles annerledes av kirken enn heterofile.

- Det finnes ingen gode teologiske argumenter for et slikt syn, sier han. Rett nok finnes det tekster i både Det gamle og Det nye testamentet som er svært kritiske til homoseksualitet, påpeker han.

Men: Et av de mest sentrale grunnprinsippene i aktuell fortolkning av kristen tro er at mennesket skal fullbyrde sitt liv i kjærlighet.

- Hvilken rett har kirken da til å nekte folk et liv i kjærlighet? Dét er et brudd med den kristne tro.

Professor Kjetil Hafstad ved Det teologiske fakultet, UiO.

- Hvorfor er dette et så vanskelige spørsmål for kirken?

- Det forbauser meg stadig. Jeg forstår det ikke. For meg er dette såre enkelt. Vi kan ikke nekte noen å søke å fullbyrde sitt liv. Det er mulig at synet på homofile endres så sakte først og fremst fordi ting tar tid. Homofili er fortsatt er uvant for mange, slik kvinnelige prester var det for 50 år siden, sier han.

Må ta hensyn til historien

Engasjementet for homofili- og samlivsspørsmål ble for Hafstad vakt i 1977. Hafstad satt i redaksjonen til bladet Kirke og kultur. De publiserte en uttalelse Bispemøtet kom med om homofili. Bispemøtet ga uttrykk for at homofile ikke skulle hetses eller fordømmes, men at kirken heller ikke kunne gi homofile forhold ”kirkelig godkjennelse og velsignelse”. Hafstad fikk lyst til å forske mer på temaet.

- En rød tråd i din forskning har vært at Bibelen ikke kan leses bokstavelig?

- Ja, vi kan ikke forstå tekstene uten å se det i sammenheng med hvilken tid og kultur de ble skrevet i og hvordan den tiden var forskjellig fra vår tid. Av det følger at vi også må bedømme mange spørsmål annerledes i dag.

- Mange vil hevde at man med et slikt syn på Bibelen vil fjerne seg fra den kristne tro?

- Ja, mange har den innvendingen. Men jeg ser ikke noe annet alternativ enn å ta hensyn til den historiske konteksten for skriftene. Fortolkning er en risiko. Men vi har ikke noe alternativ: Vi kan ikke gjemme oss bak tidligere generasjoner. Vi må selv ta ansvar for hvordan vi mottar og former kristen tro i dag.

Ekteskap i endring

Når det gjelder synet på samboerskap mener Hafstad kirken må ta hensyn til at ekteskapet har en annen rolle enn tidligere.

- Tidligere var ekteskapets formål først og fremst at det skulle gi trygge rammer økonomisk og sosialt, sier han.

I dag er situasjonen en helt annen: Både kvinner og menn har mulighet til å være økonomisk uavhengige. Det finnes enkle måter å hindre graviditet på. Og vi har et velferdssamfunn som beskytter enkeltmenneskene. Med andre ord: Det er helt andre rammevilkår for ekteskapet enn for 100 år siden.

Argumentasjon som ikke fungerer

Mange som er i mot samboerskap bruker som argument at ekteskapet gir tryggere rammer.

- Dette er en argumentasjon som ikke fungerer lenger. Jeg ser ingen praktisk argumentasjon for å nekte samboerskap. I dag kan beskyttelsen ekteskapet gir likeså godt oppnås på annet vis, for eksempel gjennom en samboerkontrakt, sier Hafstad.

Han mener at samfunnsutviklingen vitner om det samme: Et stadig økende antall velger å leve sammen som samboere. Hafstad ser derfor ingen grunn til at kirken skal mene at samboerskap er forkastelig. Han håper på det han beskriver som ”en forstandig uttalelse” i innstillingen som legges frem på mandag.

- Dette er et tema kirken ikke har ytret seg særlig om tidligere. Sist Bispemøtet kom med en offisiell uttalelse om samboerskap var i 1995. Og uttalelsen var egentlig bare en hyllest til ekteskapet – dermed handlet den egentlig om noe helt annet, sier han.

Mer fordomsfri debatt

Selv om Hafstad er forbauset over at utviklingen i kirken ikke henger mer med i samfunnsutviklingen, mener han at mye har skjedd når det gjelder synet på både samboerskap og homofili.

- Debatten er uten tvil både mer åpen og mer fordomsfri i dag enn hva den var for 20 år siden. I dag finnes det for eksempel homofile og lesbiske samboende prester i kirken. Og ikke minst er det langt vanligere og mer legitimt – også innad i kirken – å ha de synspunktene jeg har, sier han.

Hafstad undrer seg likevel over hvordan spørsmål om homofili fortsatt diskuteres.

- Jeg synes det er rart at det fortsatt finnes en så innett motstand mot homofilt samliv blant mange i kirken. Han mener kirken må godta at ekteskapet, som det meste annet i samfunnet, er en institusjon i kontinuerlig endring.

- Selv Martin Luther påpekte i boken Von Ehesachen fra 1530 hvordan ekteskapsritualene endret seg gjennom tidene. Han undret seg over at kvinner i hans samtid måtte være jomfruer før de ble gift. Luther påpekte at dette overhodet ikke ble vektlagt i Det gamle testamentet. Han krevde slett ikke at man skulle gå ”tilbake til bibelsk tid”, men merket seg forandringen. Det kan jo vi også!

Av Kamilla Simonnes (frilansjournalist)
Publisert 8. feb. 2013 12:53 - Sist endret 25. sep. 2019 13:31