Fra psalter til salmebok: En innføring i hymnologi

Kort om emnet

De fleste av verdens religioner gjør, på ulikt vis, bruk av sang og musikk. I kristne kirker spiller gjerne salmesangen en viktig rolle. Sang var viktig allerede i gammelhebraisk religion, den ble videre utviklet i de tidlige kristne kirkene, og senere i senantikke og middelalderske liturgier. Salmesangen fikk en særlig sentral stilling i de protestantiske kirkene. I de nordiske statskirkenes hverdagsliv ble salmebøkene minst like utbredt og brukt som Bibelen, samtidig som salmebøkene spilte en rolle i formingen av nasjonal, religiøs identitet. Den dag i dag skrives det nye salmer over hele verden, også her i Norden.

Dette emnet, som kan studeres både på lavere og høyere nivå, gir en kort oversikt over musikk i den jødisk-kristne tradisjonen og en grundigere oversikt over salmesangens historie i de kristne kirkene, med vekt på nordisk protestantisme. Det vil presenteres eksempler fra utvalgte perioder i hele det historiske registeret. Studenter som tar emnet som del av høyere grad, får også en innføring i salmesang fra et estetisk og medie-teoretisk perspektiv.

Hva lærer du?

Alle studenter skal kjenne til ulike roller sang kan spille i religion. De skal opparbeide seg kunnskap om utvalgte gammeltestamentlige salmers karakter, den nytestamentlige hymnografien, oldkirkens sangtradisjon, middelalderens metriske salmer og den nordisk-protestantiske resepsjonen av disse. Studentene skal også kunne analysere teologiske analyser av gamle, så vel som av nye salmer. De skal kunne identifisere og kritisk analysere særtrekk og variasjoner i den nordiske salmediktningen fra reformasjonen og frem til i dag, med utgangspunkt i teori. Studentene skal også kunne forholde seg kritisk til salmer som religiøst medium og dette mediets betydning for hvordan menigheten "gjør" sin religion.

Videre skal studentene erverve seg diverse fag- og yrkesrelevante ferdigheter, som hvordan salmesang kan brukes innenfor trosopplæring, sjelesorg, arbeid med eldre, økumenikk, homiletikk og i den regelmessige gudstjenesteplanleggingen gjennom det liturgiske året.

Undervisning og gjennomføring

Emnet holdes høsten 2023. Studiet har forelesninger og seminarer på tirsdager mellom kl. 14-17 på Det teologiske fakultet.  Det er 11 forelesninger og 9 seminartimer  i kombinasjon med læringsressurser og arbeidskrav i det nettbaserte læringsverktøyet Canvas. 

Undervisning finner sted fra uke 34 (22/8) til uke 46 (14/11) med unntak av uke 40 (3/10)

Obligatoriske aktiviteter

• Det er obligatorisk nærvær på gruppeundervisningen. Dersom du ikke kan møte til en time, kan du eventuelt avtale fravær med læreren. Det kan avtales fravær på inntil 20 % av undervisningen.

• I begynnelsen av semesteret vil det kunngjøres 9 mulige innleveringer, knyttet til enkelte undervisningstimers tematikk, som skal leveres før den aktuelle undervisningssesjonen. Hver innlevering skal være på 800-1200 ord. Den enkelte student må levere minimum 6 oppgaver til rett tid for å få eksamensrett, og det gis skriftlig tilbakemelding på innleveringene.

Vurdering og eksamen

Studenten velger selv ut tre av sine obligatoriske innleveringer og bearbeider disse for endelig prøving. De skal fortsatt være på 800-1200 ord. De bearbeidede oppgavene utgjør eksamensmappen, og det gis samlet karakter på mappen. Mappen leveres samlet med forside i et dokument i Inspera innen nærmere angitt dato. Mappen leveres i Inspera

Her finner du sensorveiledning

Opptak

Emne kan inngå i erfaringsbasert Master i praktisk teologi, men kan også tas som et selvstendig kurs. Opptakskrav for emnet er følgelig å ha bachelorgrad med minst 60 studiepoeng i teologi/kristendomsstudier eller tilsvarende. Relevant praksis fra kirkelig tjeneste, først og fremst prestetjeneste er en fordel.
Forøvrig må man ha generell studiekompetanse (GSK) registrert på Universitetet i Oslo. 

Forkunnskaper

Utover de krav som stilles til opptak stilles det ingen spesielle krav om forkunnskaper.

Sensur

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Lenker/Pensum

• Pensumliste (pdf) - kommer
• Gå til Canvas

Kursleder

Sjur Furali

Foreleser på Det teologiske fakultet som førstelektor. Sjur har i mange år forsket, publisert og vært praktisk engasjert i protestantisk kirkehistorie. Han forsvarte i 2022 ph.d avhandling med tittel: "Misgjerningenes orden -  Danske lovs Siette Bog som kongelig representasjonssymbol og formidler av Guds orden i det tidlige eneveldet" 

Øvrige lærere

• Marianne Bjelland Kartzow
• Terje Stordalen
• Henrik Ødegaard
• Stig Frøyshov