Program
Enkel servering fra 11.00, programstart 11.15.
Innledning ved Svein Aage Christoffersen, prof.em. ved Det teologiske fakultet, UiO.
Presentasjon av forskningsresultater:
Margunn Sandal, PhD og sokneprest i Frogner:
Kyrkjebygget: Sanserom, levd rom og forkynningsrom
Roger Jensen, dr.theol. og sokneprest på St. Hanshaugen:
Veven i skaperverket: Forutsetter sakramentstanken at verden må forvandles?
Birgitte Lerheim, førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet, UiO:
Alle sin kulturarv, mange sin heilagstad? Om kyrkjestad og kyrkjerom som stad og rom for læring.
Respons ved Ola Sigurdson, professor ved Det teologiske fakultet, UiO.
Panelsamtale.
Moderator: Leonora Onarheim Bergsjø, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.
Prosjektet Kirkerommenes pedagogikk.
Om tema:
Vi mangler ikke teologiske utredninger om gudstjenestens og de liturgiske handlingenes betydning. Mindre oppmerksomhet har det vært når det gjelder kirkerommets egen, teologiske betydning. Men trenger vi ikke en teologi også om kirkerommet, og ikke bare en teologi om det som foregår i rommet? Kan vi diskutere forholdet mellom kirkerom og livssynsåpne rom, ta stilling til bygging av nye kirker og bevaring av gamle kirker, vurdere forholdet mellom gammel og ny kirkekunst og fremfor alt klargjøre hva kirkerommet kan brukes til og ikke brukes til, uten at vi også har en teologi om og for kirkerommet? Og hvordan kan forholdet kirkerommet som rom for læring og kirkerommets teologi se ut?
Den engelske arkitekturprofessoren William Whyte etterlyste for noen år siden en teologi om arkitekturens teologiske betydning i Den anglikanske kirke. Kirken manglet etter hans syn en teologi både om kirke bygging og kirke stengning. Er ikke dette en etterlysning som også kan sendes videre til Den Norske kirke? Riktignok har vi i de senere år sett en ny interesse for kirkerommets teologiske betydning. Men nettopp derfor har vi med en rekke artikler i Hefte 3 av Kirke og Kultur 2024 ønsket å rette oppmerksomheten mot dette spørsmålet og ta den drøftingen som er kommet i gang et steg videre.
Prosjektet «Kirkerommenes pedagogikk» har arbeidet med følgende spørsmål: Kirkerommet er imidlertid ikke bare et «erfaringsrom», men også et «hukommelsesrom» og «erindringssted». I kirkerommet skal kirken huske hva den er og hvor den kommer fra. Rommet skal minne kirken på dens egen historie og på den måten gjøre det mulig for mennesket å huske hvem det er og hvor det kommer fra. Vi må derfor kunne spørre hvordan kirkebygget og kirkerommet fungerer som et slikt «hukommelsesrom» eller «erindringssted» der den kristne historien og kristendommens utspring er representert. Hvilke «spor» har kirkens utspring og historie satt i dette rommet, og på hvilken måte gjør disse sporene kirkens utspring og historie nærværende?