Liturgihistoriens mål, som kirkehistorisk disiplin, er å rekonstruere historiske kristne ritualer og søke deres teologiske og kontekstuelle (sosiale, politiske etc.) mening.
Religionenes rituelle dimensjon har de senere tiårene fått en stadig bredere plass innen teologi, ikke minst gjennom fagfeltet Ritual Studies og sosialvitenskapers vektlegging av riter. Det teologiske fakultet reflekterer dette bl.a. gjennom opprettelsen i 2008 av et professorat i liturgivitenskap, som det første i Norge.
Liturgihistorien studerer sentrale kristne riter som nattverd, dåp, ordinasjon, tidebønn, fester m.m. Fagmiljøet ved fakultetet arbeider spesielt med liturgihistorie i det første årtusen, særlig østkirkelig, både de tre første århundrene med deres betraktelige mangfold og utvikling, og med de følgende århundrene da det utformes og fikseres varige kristne liturgiske tradisjoner. Dessuten arbeides det med norsk liturgihistorie, både middelalderlig og protestantisk. Viktige tema er ritenes strukturelle utvikling og deres forhold til kirkelig kanon og autoritet.
Religionenes rituelle dimensjon har de senere tiårene fått en stadig bredere plass innen teologi, ikke minst gjennom fagfeltet Ritual Studies og sosialvitenskapers vektlegging av riter. Det teologiske fakultet reflekterer dette bl.a. gjennom opprettelsen i 2008 av et professorat i liturgivitenskap, som det første i Norge.
Liturgihistorien studerer sentrale kristne riter som nattverd, dåp, ordinasjon, tidebønn, fester m.m. Fagmiljøet ved fakultetet arbeider spesielt med liturgihistorie i det første årtusen, særlig østkirkelig, både de tre første århundrene med deres betraktelige mangfold og utvikling, og med de følgende århundrene da det utformes og fikseres varige kristne liturgiske tradisjoner. Dessuten arbeides det med norsk liturgihistorie, både middelalderlig og protestantisk. Viktige tema er ritenes strukturelle utvikling og deres forhold til kirkelig kanon og autoritet.