Fagfelt: Det nye testamente

Det nye testamente er en sentral tekst for å forstå kristendommens opprinnelse og tidligste historie; det har spilt en viktig rolle gjennom historien ved å forme utviklingen av kirkene og samfunnskulturen, og  det er grunnlaget for å tolke kristen tro i dag.

(Foto: ukjent)

Vår forskning omfatter alle disse feltene, med fokus på litterære og hermeneutiske spørsmålsstillinger og på utvikling av tverrfaglige metoder og teorier i fortolkningen. Et feministisk- og kjønnsperspektiv er viktig i forskningen  på Det nye testamente ved Det teologiske fakultet.

Tradisjonelt har sentrale oppgaver for forskning innen Det nye testamente vært etablering av en vitenskapelig utgave av den greske teksten og en fortolkning av tekstene på originalspråket innenfor deres historiske og religiøse kontekst ved bruk av et bredt spekter av historisk-kritiske metoder.  

De siste tiår har det imidlertid skjedd en rask utvikling på feltet med en økende tverrfaglighet, en kulturell og litterær ”vending,” et klart feministisk og kjønns-perspektiv, og fokus på tekstenes bruk- og virkningshistorie. Alt dette har preget den nytestamentlige forskningen på Det teologiske fakultet som på flere områder har deltatt i den internasjonale forskningsfronten.

I studiet av Jesus og den tidlige Jesus-bevegelsen er historiske metoder utvidet med sosiologiske og sosialantropologiske metoder som gir hjelp til å forstå utviklingen av grupper, forholdet til samfunnet rundt og verdier og normer. Inspirasjon fra litterære teorier som strukturalisme, narrative og retorisk teori har flyttet fokus fra forfatteren til analyser av selve teksten, og gjennom bl.a. reader-response analyser, cognitive science samt kontekstuell og post-kolonial kritikk til forholdet mellom tekst og leser/mottaker.

Bevisstheten om at teksten kan leses fra ulike perspektiv har også ført til økende interesse for studier av tekstenes bruk- og virkningshistorie, for eksempel i forhold til kvinners prestetjeneste, og holdninger til moralske spørsmål, som slaveri og likekjønnet seksualitet. Denne utviklingen har økt betydningen av hermeneutisk refleksjon og drøfting av det etiske ansvar for bibeltolkning og bibelbruk.

Kombinasjonen av historiske, litterære og hermeneutiske spørsmålsstillinger har vært særlig tydelig innenfor studier av feminisme og kjønn, etter hvert også på maskulinitet; der det nytestamentlige miljø har hatt sin sterkeste utvikling den siste perioden.

Samtidig utgjør den hermeneutiske refleksjon som er opparbeidet i det nytestamentlige fag et viktig innspill i fakultetets homiletikundervisning.

Publisert 4. apr. 2019 13:34 - Sist endret 4. apr. 2019 13:38