-Det er svært gledelig at fakultetet på denne måten kan bidra til arbeidet med å motvirke polarisering og styrke mangfoldet i vårt samfunn, sier dekan Anders Runesson i en kommentar.
Han fremhever at dette arbeidet er forankret i fakultetets strategiske føringer, og henger naturlig sammen med fakultetets tilsvarende involvering i både Dialogpilotene og Jødiske veivisere.
Store samfunnsutfordringer
-Dette er en viktig del av vår satsing på samfunnsinnovasjon. Gjennom disse ordningene er vi med på å gi ungdommene som skal bli veivisere og dialogpiloter en faglig forankret dialogkompetanse som bidrar helt konkret til økt forståelse og toleranse gjennom dialog på tvers av både livssyn og kulturell bakgrunn.
Runesson forteller at den faglige forankringen gitt av en utdanningsinstitusjon var en forutsetning i utlysningen fra Bufdir, og er et særdeles viktig og nødvendig fundament for å lykkes med arbeidet. For Det teologiske fakultet inngår dette arbeidet også i satsingen på islamstudier, forteller han videre.
-Det er helt avgjørende å satse på slike kunnskapsbaserte prosjekter med tanke på de utfordringene og den utviklingen vi har sett komme for fullt de seneste årene, fastslår han og peker på betydningen av at veiviserordningen er en del av regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet.
Runesson har tidligere påpekt behovet for mer forskning på religiøst mangfold og på tros- og livssynsdialogfeltet, blant annet ved lanseringen av regjeringens strategi for et livssynsåpent samfunn i juni i fjor.
Bredt samarbeid
Muslimske veivisere er et samarbeid mellom Muslimsk dialognettverk, Det islamske forbundet, Det teologiske fakultet og tenketanken Minotenk. Veiviserordningen ledes av Muslimsk dialognettverk, som er en paraplyorganisasjon som representerer flere av de største muslimske trossamfunnene i Norge. Ordningen koordineres av et sekretariat plassert i Det islamske forbundet.
-Vi har etablert et meget godt og tillitsfullt samarbeid med de andre partnerne. Det ligger godt til rette for at vi sammen skal gi veiviserne de kunnskapene og redskapene de trenger i møte med ungdom landet rundt, sier studiedekan Hallgeir Elstad.
Han forteller at veiviserordningen er basert på at muslimsk ungdom reiser rundt til skoler eller tar imot besøk i en moské og forteller om hvordan det er å være ung muslim i Norge i dag.
Del av større satsing
-Det er en avgjørende del av metodikken at unge skal møte unge og ha dialog med hverandre. Fakultetet har etter hvert lang erfaring med og tung kompetanse på dialogarbeid på tvers av livssynsmessige og kulturelle grenser. I dette arbeidet trekker vi også på vår solide kompetanse på islam, forteller Elstad.
I tillegg til de tidligere nevnte Dialogpilotene og Jødiske veivisere trekker Elstad særlig frem kursene for religiøse ledere, masterprogrammet i lederskap, etikk og samtalepraksis, studieprogrammene i religion og samfunn og det internasjonalt ledende forskningsmiljøet på Chaplaincy-feltet fakultetet har bygget over flere år.
- Dette er en del av vår langvarige satsing både på teologiske islamstudier, interreligiøse studier og dialogkompetanse. På disse feltene er fakultet særdeles godt rustet til å drive frem samfunnsinnovasjon som griper inn i noen av vår tids største utfordringer med å bygge sosial bærekraft i våre samfunn, konkluderer Elstad.