Regjeringen lanserer ny strategi for et livssynsåpent samfunn

Tirsdag 24. juni kunne Barne- og familieminister Lene Vågslid ønske velkommen til lansering av regjeringens nye strategi for et livssynsåpent samfunn. I tillegg til statsrådens presentasjon av strategien, var sentrale aktører i tros- og livssynssektoren invitert til å holde innlegg knyttet til strategiens ulike deler.

Dekan Anders Runesson holdt et innlegg om utdanning av religiøse ledere, knyttet til satsningsområdet Kunnskap og kompetanse. Her kan du lese Runessons innlegg, hvor han blant annet understreker behovet for mer forskning og kunnskapsutvikling rundt interreligiøse relasjoner og tros- og livssynsdialog for å bidra til sosial bærekraft i et flerreligiøst samfunn som preges av en urolig verden. 

Kjære statsråd, kjære alle sammen,

Dette er en stor dag for oss alle, og for fremtiden; for kunnskap og dialog.

På Det teologiske fakultet gir vi kurset Å være religiøs leder i det norske samfunnet, som ble lansert som del av integrerings-politikken som fulgte etter stortingsmeldingen Mangfold gjennom inkludering og deltakelse i 2003. Det var da bred oppslutning om forslaget blant partiene i Stortinget.

Stortingsbehandlingen viste en ambisjon om at kurstilbudet skulle utarbeides i samarbeid med tros- og livssynssamfunn. Det var med andre ord bruk for personer og miljøer som hadde erfaring med interreligiøs dialog og troverdighet i aktuelle miljøer, og å trekke disse aktivt inn i arbeidet.

Det teologiske fakultet (TF) ved UiO søkte og fikk oppdraget og økonomiske midler til å utarbeide en pilot. En referansegruppe med bred representasjon deltok i arbeidet med å utvikle en kurspilot, som ble iverksatt høsten 2007.  

Universitetet i Oslo og TF arbeider forskningsbasert og innenfor akademiske normer og verdier, som akademisk frihet. I arbeidet med disse kursene har det vært – og er det – viktig å bruke disse ressursene i et samfunnsoppdrag av innovativ karakter – det handler om å ta kunnskap i bruk og gjøre den tilgjengelig.

Siden den gang har kurset blitt videreført og evaluert ved to anledninger, i 2011 og 2024. I evalueringene har det blant annet blitt påpekt at hva en leder er, burde defineres bredere. Dette ville, ble det argumentert, også bidra til å inkludere flere kvinner i et tilbud som i begynnelsen var svært mannsdominert.

Etter 2011 har kurset Å være religiøs leder i det norske samfunnet beveget seg fra å være integrerings-politikk til å bli en del av tros- og livssynspolitikken. Slik stadfestes kurset som et bidrag til interreligiøs dialog. Det kunnskapsbyggende elementet bidrar til kunnskap om det norske samfunnet, lover, verdier og mangfolds-håndtering, eksistensiell omsorg for enkeltpersoner – dette bygger myndiggjøring og trygghet.

Siden 2007 har over 200 religiøse ledere deltatt på kurset. Bredden i deltakelse er blitt større, andelen kvinner har økt, og bredden er større også innad i ulike religioner.

Utgangspunktet for kurset var kunnskapsformidling. Når tidligere deltakere, medlemmer i referansegruppa, og kursledelse vektlegger hva som er verdifullt med kurset, er det også dialog og nettverksbygging som framheves.

Kursopplegget fremmer dialog og bygger kunnskap både i teori og praksis. Læring og kunnskapsbygging foregår i en dialogisk ramme. Det læres om lover, regler, rettigheter og rammer for det norske samfunnet, men kursdeltakerne beskriver også hvordan de lærer om hverandre og om hverandres perspektiver.

Utforming, deltakere og fordypningsmuligheter

Kurset for religiøse leder har tre moduler: 1. Religion, lovgivning og menneskerettigheter, 2. verdier, dialog og religiøst lederskap, 3. Moralsk og religiøs rådgivning. I tillegg til undervisning ved TF gjennomfører vi ekskursjoner der vi besøker tros- eller livssynsamfunn. Deltakerne har kommet fra hele landet: fra Hammerfest i nord til Kristiansand i sør.

Vi har flere ganger undret oss over om behovet for kurset vil avta – hvor mange religiøse ledere finnes det egentlig i Norge? Men kurset blir nær fulltegnet hver gang, og noe av grunnen er at vi har arbeidet dynamisk med forståelsen av hva en «religiøs leder» er – ledere av ungdoms- og kvinnearbeid, medlemmer av trossamfunnenes styrer, og så videre. I tillegg vet vi at tidligere deltakere anbefaler kurset videre, og snakker om det som et nyttig og viktig kurs.        

Kurset for religiøse leder er imidlertid ikke Det teologiske fakultetets eneste innsats for å bidra til å skape et sosialt bærekraftig samfunn når det gjelder møter mellom mennesker med ulik tro og livssyn. Opplæringen av religiøse ledere skjer i en større forsknings- og utdanningskontekst, hvor utvidelse og fordypning av studiene er mulig.

En av de viktigste delene av dette tilbudet er den erfaringsbaserte masteren i Lederskap, etikk og samtalepraksis (LES), som gir en mer spisset kompetanse til personer utenfor Den norske kirke til å arbeide med chaplaincy/åndelig og eksistensiell omsorg i institusjoner, og i tros- og livssynssamfunn.

Videre har vi Dialogpilotene, som er en egen utdanning for unge voksne (19-30 år) i dialog, særlig rettet inn mot skolen. TF leverer det akademiske bidraget i utdanningen, som eies av Kirkelig Dialogsenter Oslo, Human-Etisk Forbund Oslo, Tauheed Islamic Centre, Mihaj Dialogforum og Islamic Cultural Centre Norway.

Siden 2023 har TF også hatt ansvaret for den akademiske delen av utdanningsprogrammet Jødiske veivisere, som mottok Sønsteby-prisen i 2024. Programmet utdanner unge mennesker som deretter besøker skoler i hele landet for å informere om og motvirke rasisme og antisemittisme. Det handler om kunnskap, myndiggjøring og relasjonsbygging mellom minoritetsgrupper og storsamfunnet.

Vi introduserer nå også en fordypningsmulighet innen presteutdanning med fokus på møter mellom ulike religioner. Innenfor masterprogrammet Religious Roots of Europe utdanner vi studentene våre i historiske religionsmøte, da religioner ble til, særlig jødedom, kristendom og islam, og deres innbyrdes forhold. Vi tilbyr også rike muligheter for fordypning i islam innom bachelor- og masterprogrammene Religion og samfunn.

Fremtid og utvikling

Kurset for religiøse leder finner dermed en naturlig plass ved Det teologiske fakultet og vårt arbeid med å skape sosial bærekraft i et flerreligiøst samfunn. Men verden og det norske samfunnet står ikke stille, og vi må stadig utvikle nye tiltak for å møte nye utfordringer.

Hva betyr det egentlig at kurset har gått fra å være et integrerende tiltak til å bli et tiltak på tros- og livssynsfeltet, med en integrerende og myndiggjørende dimensjon? Dette tar vi med i betraktning når vi nå vurderer kursets og fakultetets videre arbeid med religiøst lederskap.

Man kan si det slik at kunnskapsbygging blir et felles prosjekt gjennom dialogisk pedagogikk. Deltakerne på kurset kommer med mye erfaring, som deles. Det gir kollegafellesskap og nettverksbygging på tvers av trossamfunnene.

Kurset fungerer som en møteplass for religiøse ledere, som kanskje ellers ikke møtes, eller som har forbindelser til hver sin side i en pågående, eller historisk, geopolitisk konflikt (som for eksempel Balkan, Russland/Ukraina, Midtøsten, Sri Lanka). Eller som har forskjellig syn på etiske og moralske spørsmål knyttet til for eksempel kjønn og seksualitet. På kurset lærer vi ikke om hverandre eller av hverandre – vi lærer sammen.

God kontakt med tros-og livssynsnorge og sivilsamfunnet er viktig og TF samarbeider med en rekke sentrale aktører innen feltet, inkludert STL og Livssynsåpent samtalesenter ved UiO. Men vi må gjøre mer. Vi trenger å øke fokuset på behovene til barn og unge i trossamfunnene. Det trengs mer forskning på hvilke behov det egentlig er for pluraliserte chaplaincy-tjenester, og hvordan de organiseres.

Så trenger vi mer forskning og undervisning om forholdet mellom jødedom, kristendom og islam. Vi trenger mer forskning på islamsk teologi, og på hvordan det er å være muslim i Norge og Europa. Vi trenger mer forskning på hva som skjer i kristne majoritetstrossamfunn når deres omfang og innflytelse endres, og på kristne migrantkirker.

Og vi trenger også mer forskning på tros- og livssynsdialog i en tid der geopolitiske spenninger og krig er med på å skape håpløshet, frykt og sinne: Hva er det som bidrar til at Tros- og livssynsdialog skaper sosiale sammenhenger, tillitsfulle relasjoner og trygge samfunn, og hva kan ødelegge for dette?

Kunnskap om eget og om andres tros- eller livssynssamfunn er helt avgjørende, men det er ikke nok. Å bli dannet av møter mellom mennesker og relasjoner er det formative elementet som kan gjøre den viktigste forskjellen.

Steder der dette skjer, må fortsette og videreutvikles. I dette arbeidet er universitetet en viktig partner i styrkingen og utviklingen av et demokratisk og inkluderende samfunn.