Med Jacob Jervells død er en ruvende skikkelse innenfor norsk universitetsteologi i det tyvende århundre gått bort. Som professor i nytestamentlig teologi ved Det teologiske fakultet i perioden 1960-1988 spilte han en sentral rolle som forsker, prestelærer og som samfunnsdebattant. Det gjorde han også i kraft av sentrale verv ved Universitetet i Oslo. Jervell var dekan ved Det teologiske fakultet 1975-1976 og prorektor ved Universitetet i Oslo 1976-1980. Som pensjonist virket Jervell som professor II ved Universitetet i Tromsø 1997-2000.
Jacob Jervell befant seg i den internasjonale forskningsfronten gjennom sine studier av den tidlige kristendommens etablering og utvikling. Som foreleser trollbandt han sine studenter der han innprentet dem nødvendigheten i å granske de tidligkristne kildene for å kunne fortolke kristen tro inn i samtiden. Han nådde også et vidt publikum som forskningsformidler både gjennom bøker og utallige foredrag gjennom årene.
Som lærer hadde Jervell et nært forhold til sine studenter både gjennom veiledning og personlige samtaler. Han hadde helt til slutten kontakt med mange av sine tidligere studenter. Han viste også evnen til å engasjere dagens studenter. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom det årlige Jervell-seminaret , som ble arrangert for tredje gang i fjor på hans fødselsdag 21. mai med ham selv som engasjert innleder og diskusjonspartner.
Jacob Jervell var en aktiv bidragsyter i den offentlige kultur- og verdidebatten innenfor mange forskjellige felt. Hans oppmerksomhet var alltid rettet mot at menneskeverdet var truet av destruktive maktstrukturer. Han bidro på denne måten ivrig i medisinsketiske- og sosialetiske spørsmål. Hans uredde holdninger i offentlige ordskifter gjorde ham derfor kontroversiell, ikke minst innenfor kirkelig sammenheng, bl.a. fordi han hadde en glitrende evne til å spissformulere sine standpunkter. Han engasjerte seg tidlig for at Den norske kirke måtte gi aksept for kvinnelige prester, gjengifte av fraskilte og homofilt samliv. På den måten var Jacob Jervell en av dem som knyttet sterke bånd mellom universitetets historiske rolle som selvstendig kritisk instans og ansvaret for samfunnets etiske og moralske utvikling.
Jervell har gjennom årene vært gjesteforsker ved bl.a. universitetene i Yale, Lund og Århus. På 1970-tallet ble han kalt til flere lærestoler i utlandet – Princeton, Kiel og København. Han valgte å bli ved Universitetet i Oslo. Det er vi dypt takknemlig for, og vi takker for hans formidable faglige innsats for vårt universitet gjennom mange år.
Ole Petter Ottersen, rektor, UiO
Trygve Wyller, dekan, Det teologiske fakultet, UiO