REDO arrangerer multi-workshop om betydningen av 22. juli

Betydningen av 22. juli er REDO-prosjektets hovedcase. Forskerne har studert markeringer og seremonier, inter-religiøse begravelser, og rettsaken mot Anders Behring Breivik. I oktober inviterer de unge voksne i Oslo og omegn til en stor workshop, for slik å få forskningsdata til å besvare spørsmålene om hvilken betydning 22. juli har for dem, for samfunnet og for demokratiet.

Foto: © Sara Johannessen/VG/NTB scanpix

Demokrati i praksis

I stedet for å gjøre intervjuer og mer tradisjonell forskning, har REDOs prosjektleder Jone Salomonsen latt seg inspirere av de demokratiske praksisene som har blitt brukt av nye globale bevegelser, blant andre Occupy-bevegelsen. Hit rekrutterer folk seg selv, og alle samtaler av betydning foregår som allmøter.

Dette er en form for demokrati i praksis som øver opp evne til å lytte, ytre sin egen mening, påvirke samtalen, skape noe uventet og kanskje komme fram til enighet om et par viktige ting.

Ved å arrangere workshopen undersøker forskerne om en iscenesettelse av denne samværsformen kan gi ny og interessant kunnskap om hva unge voksne i Oslo tenker om betydningen av 22. juli.

Deltagere selvrekrutterer

DogA – Norsk Design og Arkitektursenter – blir arena for det eksperimentelle forskningsprosjektet i oktober. Deltagerne selvrekrutteres, og målet er at mange mennesker, kanskje så mange som over 100 hver dag, kommer for å bidra med sine refleksjoner som forskningsdata.

Gjennom invitasjoner, plakater, sosiale medier og jungeltelegrafen, håper prosjektgruppa at unge voksne i Oslo-området fatter interesse for prosjektet, og deltar en eller flere av kveldene på DogA.

Inspirert av plansmie

Multi-workshopen er inspirert av plansmiemetoden, Charette på engelsk. Dette er en metode som brukes mye i byutviklingsprosjekter og lokal fornyelse. Den er basert på en direkte borgermedvirkning, hvor beslutningsprosessen skjer horisontalt, fremfor ovenfra og ned.

I en plansmie inviteres politikere, næringsinteresser og «vanlige borgere» til noen intensive dager med samarbeid, hvor alle får mulighet til å presentere sine ønsker, men også må gi rom for andres interesser. Målet er konsensus rundt konkrete, realiserbare løsninger.

Denne metoden er ikke vanlig i forskning, men REDO ønsker å teste om den kan gi forskningsdata til prosjektet om 22. juli. Gjennom ulike gruppeaktiviteter stilles spørsmål rundt 22. julis betydning på ulike måter.

Kafeborddiskusjoner, frie gruppesamtaler og individuelle intervjuer er arenaene for å snakke om temaet. En designworkshop om en offentlig minneløype er en annen metode, hvor spørsmålet om hvordan 22. juli skal minnes konkretiseres i samarbeid med en arkitekt. I tillegg gis det mulighet for å uttrykke seg skriftlig eller mer kreativt på en hvit visjonsvegg.

Workshopen går over tre ettermiddager 20. – 22. oktober 2014. Den vil dokumenteres godt av forskerne som deltar, og resultere i en etnografisk film, samt en større konferanse i 2015 og bokutgivelser.

Besøk prosjektets nettside, og følg prosjektet på facebook og twitter.

 

Publisert 23. sep. 2014 12:22 - Sist endret 9. okt. 2014 13:47