–Misforstå meg rett, jeg mener ikke primært idiot i vår moderne og nedsettende bruk av ordet, sier Mjaaland med et smil dagen etter utdelingen.
–Jeg sikter til den mer opprinnelige betydningen, altså en som er i stand til å erkjenne og innrømme sin egen uvitenhet og derfor er en sann filosof, en som vektlegger tvilen som metode og kritisk selverkjennelse.
Han mottok utdanningsprisen for sitt arbeid med emnet «Tverrfaglig økologi i antropocen», som har sitt utspring i forskergruppen DEMOCRISIS på UiO:Demokrati. I sin takketale tok Mjaaland utgangspunkt i Sokrates’ kompromissløse selverkjennelse da han i sin egen rettsak sa «jeg vet at jeg intet vet».
–Det som gjorde Sokrates til det klokeste mennesket i det gamle Hellas, var ikke at han hadde mer kunnskap enn andre om naturen, samfunnet eller politikken. Hvorfor? Jo, fordi han kunne stille grunnleggende og kritiske spørsmål som ekspertene ikke engang hadde sett. Tror du at du vet noe, og ikke innser alt du ikke vet, blokkerer du muligheten for nye erkjennelser.
Ikke nok med disiplinbasert kunnskap
–Tverrfaglig økologi i antropocen begynte derfor med innsikten: Vi er en haug med idioter, forteller Mjaaland.
–Vi har enorme mengder kunnskap, vi har noen av de beste hodene i landet på felt som biologi, teologi, psykologi, geologi, filosofi og antropologi. Likevel makter vi ikke å gjøre noe substansielt mot klimaendringer og naturødeleggelse, fastslår han.
–Det er paradoksalt nok vi mennesker som er problemet. Til tross for all vår kunnskap og alle våre ferdigheter er det vi som ødelegger naturen vi selv er avhengige av for å leve.
For Mjaaland er denne erkjennelsen avgjørende for å komme videre.
–Først når vi erkjenner at vår kunnskap og våre spesifikke fagdisiplinære tilnærminger kommer til kort, kan vi lete etter nye innsikter på tvers og stille mer grunnleggende spørsmål til vår tids idealer, kunnskap og politiske beslutningssystemer.
Unikt samarbeid på tvers
Forskergruppen og emnet er begge ikke bare tverrfaglige, men transfaglige. Dette mener Mjaaland er helt nødvendig hvis vi skal finne nye løsninger på natur- og klimakrisen.
–Først når fagdisiplinene våre ikke bare leverer hver sine kunnskaper, men stiller kritiske spørsmål på tvers av fagdisipliner, kan vi forsøke å etablere en ny og helhetlig forståelse av utfordringene vi står ovenfor. Og kanskje er vi da bedre rustet til å gjøre noe med dem, tror Mjaaland.
Derfor er i utgangspunktet alle idioter når de kommer til Antropocen-emnet – og hvis de ikke er det, så må de lære å bli det.
–Alle beveger seg inn i et fremmed land og må lære seg å lytte. Alle må bli kjent med sin egen uvitenhet, og alle må strekke seg etter ny kunnskap og innsikt gjennom den kritiske idioti.
Internasjonalt initiativ
I forrige runde var det ikke bare norske studenter som ga seg idiotien i vold. Gjennom Circle U-samarbeidet var det studenter fra til sammen over 20 land som deltok.
–Det er den mest avanserte studentgruppa jeg noen gang har møtt. Fra alle fagområder. Undringen, begeistringen og fellesskapet vi opplevde gjennom alt fra undervisning og gruppearbeid til ekskursjoner og badstubesøk... Det var studentutveksling og internasjonalt akademi på sitt aller, aller beste, forteller Mjaaland begeistret.