– Jeg ble overrasket og veldig glad da jeg fikk beskjeden. Jeg føler meg ordentlig verdsatt av universitetet, sier professor Marius Timmann Mjaaland.
Han fikk nylig vite at han er årets vinner av UiOs utdanningspris som deles ut på UiOs årsfest 2. september, en pris han får for sitt fremragende arbeid med utdanningskvalitet.
Stilte med stjernelag
Vinnerideen kom for fem år siden. Mjaaland ledet forskningsprosjektet Ecodisturb da han foreslo å starte en forelesningsrekke om klima, natur og vippepunkter.
– Vi hadde flere glitrende forelesere i forskningsprosjektet, for eksempel Thomas Hylland Eriksen, Dag O. Hessen og Arne Johan Vetlesen. På kort tid klarte vi å lage et emne som tiltrakk seg over 100 studenter. Det var en voldsom entusiasme blant både studenter og forelesere, forteller Mjaaland.
Innovativ undervisning på tvers av landegrenser
Emnets innovative undervisningsformer er noe av det som ligger til grunn for at Mjaaland nå tildeles prisen. Komiteen skriver at «kursene har bidratt til nyskaping både pedagogisk og faglig, gjennom tverrfaglighet, debatt, gjensidig veiledning blant studenter og et ‘nedenfraengasjement’ som former seminarene.»
Komiteen peker særlig på den engelske versjonen av emnet i denne sammenheng, som gikk første gang høsten 2025. Det inngikk i det europeiske universitetssamarbeidet Circle U., og rekrutterte studenter fra over 20 land og en rekke fagområder.
– Her måtte vi tenke annerledes om undervisningsform, men dynamikken var den samme. Vi hadde syv digitale forelesninger og én intensiv uke i Oslo, forklarer Mjaaland.
Denne uken bestod blant annet av forelesninger, ekskursjoner og en kveld hjemme hos Mjaaland. Dette ble svært vellykket.
– Studentene var nysgjerrige og utvekslet tanker og ideer. Vi fikk til god faglig fordypning, og det var en veldig positiv stemning blant studentene. Dette var enestående gøy og jeg gleder meg til å gjenta det, sier Mjaaland.
Priskomiteens begrunnelse
Mjaaland tildeles Utdanningsprisen særskilt for sitt arbeid med etableringen av emnet Tverrfaglig økologi i antropocen (TFF3219/4219). Hans visjon om å tenke bredere og mer tverrfaglig står fortsatt like sterkt i dag som det gjorde for fem år siden da Mjaaland lanserte en visjon om hvordan undervisning og utdanning kan endres på UiO dersom studentene skal forstå omfanget av klima- og naturkrisen og samtidig gå dypere inn i problematikken.
Mjaalands ambisjon er at studentene skal kunne finne kunnskapen de trenger for å analysere klimakrisen intellektuelt, forstå alle dens dimensjoner og få mot til å anvende kunnskapen i det samfunnet de er, og skal bli, en del av.
Mjaaland utfordrer på en unik måte flere av UiOs store utfordringer og satsingsområder, og vi har som institusjon mye å lære av Mjaalands arbeid med tverrfaglighet, rekruttering, internasjonalisering og bærekraft. Emnet henter inn markante undervisere fra en rekke fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt, rekrutteringen av studenter foregikk under pandemien innovativt via sosiale medier og i samarbeid med Morgenbladet. Emnet inngår nå i en rekke studieprogrammer og i Circle U.
Mjaaland har med emnet Tverrfaglig økologi i antropocen tenkt bredere, mer tverrfaglig og utenfor Norges grenser og kursene har bidratt til nyskaping både pedagogisk og faglig, gjennom tverrfaglighet, debatt, gjensidig veiledning blant studenter og et «nedenfraengasjement» som former seminarene. Særlig har det engelske kurset i Circle U vært innovative her. Etter syv digitale seminarer møtes alle studentene i Oslo og samarbeidet hele uken fram mot en sluttpresentasjon. Kurset hadde for eksempel ekskursjoner der studentene tok vannprøver og observasjon i bynære naturmiljøer for å forstå hvordan landskap og urban kultur formes av antropocen.
Undervisnings-, veilednings- og vurderingsformene er svært nyskapende, og studentene gir emnet svært gode evalueringer. Studenter og stipendiater ble involvert allerede i planleggingen, og de stilte opp som forelesere, seminar- og kollokvieledere. Fokuset på klima- og naturkrisen tar bærekraft på alvor og løfter emnet til å søke svar på vår tids kanskje største utfordring – en tverrfaglig tilnærming til hva som skal til for at kloden skal overleve.
– Jeg er meget imponert
Det er ikke bare priskomiteen som berømmer Mjaalands innsats. Anders Runesson, dekan på Det teologiske fakultet (TF), mener prisen er en anerkjennelse av et innovativt og tverrfaglig emne som knytter sammen flere av UiOs fakulteter og forskningsmiljøer.
– Det er også gledelig å se hvor vellykket den internasjonale satsingen har vært. Circle U.-samarbeidet og internasjonalisering er viktig både for UiO og fakultetet. Jeg er meget imponert over arbeidet Mjaaland har lagt ned i emnet, sier Runesson.
TFs studiedekan Hallgeir Elstad slutter seg også til dette.
– Jeg gratulerer Mjaaland med den velfortjente tildelingen av Utdanningsprisen! Dette er virkelig en anerkjennelse av det arbeidet han har gjort for undervisning og undervisningsmiljø og hans store innsats for tverrfaglighet gjennom mange år ved UiO, sier Elstad.
Elstad peker også på at Mjaaland er opptatt av studentaktiv undervisning.
– Allerede i planleggingsfasen var studenter involvert, og gjennom varierte studentaktive undervisningsformer ble studentene engasjert og utfordret, sier Elstad.
Kombinerte faglig fordypning og læring på tvers
For Mjaaland har teologi og filosofi en naturlig plass i forskning og undervisning om antropocen, sammen med andre humaniora-fag, samfunnsfag og naturvitenskap.
Antropocen, menneskets tidsalder, er et navn på den geologiske hendelsen som har rammet jordkloden i det 21. århundre, preget av naturtap og menneskeskapte klimaendringer.
– Både teologi og filosofi er universelle fag som berører spørsmål om naturforståelse, hva mennesket er og hva som er større enn mennesket. Det er store og komplekse spørsmål, men de gjør det mulig å knytte alle de ulike fagene sammen. Problemene rundt naturtap og klimakrise lar seg verken forstå eller løse hvis ikke vi tenker nytt og radikalt tverrfaglig, mener Mjaaland.
Selv var han veldig spent på hvordan det ville være å ha studenter fra så ulike fagfelt. Han opplever at de har vært flinke til å lytte til hverandres kompetanse.
– De har stilt spørsmål og drøftet problemer ut fra sine egne fag, men samtidig funnet nye perspektiver på tvers av faglig tilhørighet. I seminarene forsøkte jeg å hente ut det beste av den faglige fordypningen studentene hadde, samtidig som jeg var opptatt av at de skulle lære på tvers, sier Mjaaland.
Håper studentene ser at det nytter
At unges klima- og naturengasjement har stagnert, kjenner ikke Mjaaland seg igjen i.
– Det er stor interesse, men også en viss frustrasjon hos studentene, sier Mjaaland.
– Mange av studentene er en del av «Greta Thunberg-generasjonen». De opplever nok at engasjementet er vanskeligere å videreføre offentlig nå, men de velger å fordype seg i tematikken. Tilbakemeldingene viser at de synes dette er lærerikt, sier han.
Mjaaland berømmer stipendiatene som har undervist på emnet, og særlig biologen Christina Nadeau, for at de har dreid det negative fokuset til en mulighet.
– Det er viktig at studentene får litt av begge deler. De må se omfanget av problemene, men også se mulighetsrommet, sier Mjaaland.
Han håper studentene tenker at det nytter å jobbe for endringer etter at de har tatt Tverrfaglig antropologi i antropocen.
– Jeg tror vi skal få til store endringer, men det går altfor sakte. Jeg håper studentene fortsetter å være utålmodige, og at de tar med seg en dypere forståelse av hvordan samfunn og natur henger sammen, sier Mjaaland.
Fra PowerPoint til tavle og kritt
Mjaaland er ikke tvil om at Tverrfaglig økologi i antropocen skal videreføres.
– Nå har jeg et år med forskning, men fra august 2027 går emnet på nytt, både på norsk og engelsk, sier Mjaaland.
Han ser frem til å videreutvikle seminarene og samtalene, og han tar med seg de gode erfaringene fra Circle U.-emnet inn i dette arbeidet. Han er ikke i tvil om at direkte kontakt med studenter er viktig i undervisningen.
– Selv har jeg gått fra å bruke forhåndslagde presentasjoner til å vende tilbake til tavlen. Jeg merker at studentene liker at ikke alt er ferdig tenkt, men at jeg starter med grunnleggende ideer og problemstillinger før vi sammen kan utvikle en tanke underveis i en forelesning eller et seminar, sier Mjaaland.
Mjaaland mener at god undervisning må tilby noe annet enn det man selv kan lese seg til på nett eller i bøker. Han understreker at dette er særlig viktig i møte med kunstig intelligens.
– Universitetet tilbyr noe unikt, nemlig en levende samtale. Dette er avgjørende for å holde studenter på campus, konkluderer Mjaaland.