Kirkerommenes pedagogikk

Prosjektet vil undersøke kirkerommets potensiale som mulighetsrom for tro, erindring, livstolkning og livsmestring. Prosjektet vil ha et særlig fokus på kirkebygget, kirkerommets og kirkekunstens sansbarhet og dermed på deltaker- og erfaringsaspektet i kirkerommenes pedagogikk.

Nordlyskatedralen i Alta. Fotograf: Svein Aage Christoffersen

Om prosjektet

I Den norske kirkes trosopplæring brukes kirkebygget og kirkegården i økende grad som læringsrom. Men vi har lite forskning som kan vise hvilke mulighetsbetingelser for kristen læring kirkerommet kan by på. I den grad kirkebygg og -kunst har vært gjenstand for teologisk og pedagogisk refleksjon, har det særlig vært med fokus på disses bakenforliggende betydning. Dette har ført til en primært kognitiv tilgang til kirkebygget og kirkerommet som religiøs uttrykksform. Byggets egen sansbarhet og det sansbare som tilgang til kirkerommet er trådt i bakgrunnen.

Det sansbare

”Det sansbare” viser til byggets arkitektur og utformingen av kirkerommet – til visuell fremtredelsesform, materialbruk, materialbehandling og bruken av lys. I relasjonen mellom håndgripelig materialitet og uhåndgripelig lys i rommets utforming oppstår det vi kan kalle for rommets atmosfære. Det som er i rommet (kunst, innredning etc) og det som skjer i rommet (det mennesker gjør) inngår i et samspill med rommets atmosfære. I dette samspillet oppstår rommets egen visuelle tale. Bygninger «er» ikke bare, de «taler» også. Samtidig vil de ikke bare tale til oss, de vil også berøre oss, nå oss gjennom sin egen sansbarhet. I denne spenningen mellom rommets visuelle tale og dets berøringsevne blir kirkerommets egen pedagogikk til. Kirkerommet taler til oss i et sansbart språk.

Kirkerommenes pedagogikk

«Kirkerommenes pedagogikk» dreier seg ikke om en teori som skal gi pedagogene muligheter til å «åpne» kirkerommet for «betrakteren». Det handler om å avdekke hvordan byggene og rommene kan åpne (eller stenge) et livsrom for den som er i det. Kirkerommenes pedagogikk er altså kirkerommenes EGEN pedagogikk. Vi må derfor kunne spørre hvilke erfaringer kirkerommet gir rom for og åpner for, men også hvilke erfaringer det stenger ute.

Kirkerommet er imidlertid ikke bare et «erfaringsrom», men også et «hukommelsesrom» og «erindringssted». I kirkerommet skal kirken huske hva den er og hvor den kommer fra. Rommet skal minne kirken på dens egen historie og på den måten gjøre det mulig for mennesket å huske hvem det er og hvor det kommer fra. Vi må derfor kunne spørre hvordan kirkebygget og kirkerommet fungerer som et slikt «hukommelsesrom» eller «erindringssted» der den kristne historien og kristendommens utspring er representert. Hvilke «spor» har kirkens utspring og historie satt i dette rommet, og på hvilken måte gjør disse sporene kirkens utspring og historie nærværende?

Finansiering

Prosjektet er finansiert gjennom en bevilgning fra Kirkerådet for perioden 2017-2019 og med midler fra Det teologiske fakultet. Det er basert på et samarbeid mellom forskere som dekker forskjellige felter innen teologi, estetikk og pedagogikk og som dels er knyttet til Det teologiske fakultet og dels har erfaring fra trosopplæring i Den norske kirke.

Publisert 20. feb. 2019 14:36 - Sist endret 20. feb. 2019 15:54

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere