Fakultetets historie

Det teologiske fakultet ble opprettet i 1811, som det første fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Frem til 1908 var fakultetet det eneste sted i Norge hvor det ble utdannet teologer, og UiO er fremdeles det eneste universitetet i Norge som tilbyr profesjonsstudiet i teologi.

Utviklingen av studietilbudet

Fra starten av var aktiviteten ved UiO hovedsaklig knyttet opp til undervisning. I perioden mellom 1815-1879 avla til sammen 4442 studenter embetseksamen innenfor de ulike fagene ved UiO. Av disse var det 1601 studenter som tok teologisk embetseksamen.

Mens fakultetes studietilbud fra begynnelsen kun besto av profesjonsstudiet i teologi, har fakultetet i dag et langt bredere studietilbud. Den kanskje viktigste endringen kom i 1990, da kristendomskunnskap ble flyttet over fra Det humanistiske fakultet. Dette var et fagområde som i utgangspunktet ble opprettet på 1960-tallet med tanke på kristendoms- og religionsundervisning i grunn- og videregående skole.

Utvidelsen fortsatte i 1995 da helsefag hovedfag, studieretning diakoni (nå masterprogrammet i profesjonsetikk og diakonivitenskap) ble opprettet. I og med dette fagområdet utvidet fakultetet nedslagsfeltet både til annen kirkelig utdanning enn teologien, men også mer generelt til helsesektoren.

Også det internasjonale perspektivet kom til å prege fakultetet i sterkere grad, og i 1998 ble Master of Philosophy in Contextual Theology (nå Master's Programme in Intercontextual Theology) opprettet. Dette programmet har i hovedsak hatt studenter fra afrikanske og asiatiske land, og har bidratt til å gjøre studentmiljøet mer mangfoldig og internasjonalt.

Utover på 1990- og 2000-tallet styrket fakultetet de mer generelle religionsfaglige feltene, med fokus på interreligiøse studier og religionsdialog. I 2006 ble Masterprogrammet i religion og samfunn opprettet, og fra høsten 2010 tilbyr fakultetet også et bachelorprogram i religion og samfunn.

Fokuset på interreligiøse studier og fakultetets sterke tradisjoner for historisk forskning har også ført fakultetet inn i et internasjonalt samarbeid om Masters Programme in Religious Roots of Europe. Programmet startet i 2009, og er et samarbeid mellom seks nordiske universiteter.

Lærere/ Vitenskapelig ansatte

På fakultetet var det opprinnelig tre lærere fram til 1849, da fakultetet fikk en fjerde stilling. I 1876 ble den femte vitenskapelige stillingen opprettet.

Inkludert dagens professorer ved fakultet, har om lag 60 personer innehatt professorater ved fakultet. I tillegg kommer alle som har innehatt andre former for vitenskapelige stillinger, som docenter, universitetslektorer, førsteamanuenser, osv.

Forskningsaktivitet

Fakultetets første doktoravhandling ble avlagt i 1876. Anton Christian Bang disputerte da over sin avhandling Om Kristi Opstandelses historiske Virkelighed. Siden den tid har mer enn 150 disputaser blitt avholdt ved fakultetet.

Forskningsaktiviteten har vært betydelig, og mange kjente navn både nasjonalt og internasjonalt har på en eller annen måte vært tilknyttet fakultetet. Fakultetets undervisning, forskning og formidling har gjennom snart 200 år vært med på å prege norsk samfunnsliv i betydelig grad.

Administrasjon

I dag har fakultetet også en stab på 11 administrativt ansatte. På slutten av 80-tallet var kun 2 sekretærer ansatt i administrasjonen. I likhet med universitetet forøvrig er det i dag ikke mulig å drive fakultetet uten en god fagadministrasjon.

I dag ivaretar administrasjonen funksjoner på universitets-, fakultets- og fagnivå. Administrasjonen har ansvar for oppfølgings-, kvalitets- og evalueringsfunksjoner, samt alle løpende regnskaps- og budsjettfunksjoner, planleggingsfunksjoner, informasjonsfunksjoner og studie- og forskningsadministrasjon.

Paralleller mellom 1811 og i dag

Parallellene mellom TF av 1813 og dagens TF er tydelige. Fakultetet har gjennom 200 år stått sentralt i norsk samfunn, kirke og akademia som et fristed for utøvelsen av teologisk vitenskap, med de til tider kontroversielle konsekvenser dette har hatt. Kontroversene har også eksistert innad på fakultetet, av mange årsaker, men som oftest knyttet opp til et brennende engasjement for teologiens betydning og deltagelse i samfunnet forøvrig.

Studenter og ansatte har gjennom disse 200 årene hatt et lidenskapelig og stormfullt forhold til fakultetet som den store, akademiske og radikale aktør innen teologien i norsk sammenheng, på tross av sin forholdsvis lille størrelse.

Se også:

Publisert 6. jan. 2010 12:56 - Sist endret 28. sep. 2010 11:07