﻿WEBVTT

00:00:06.423 --> 00:00:07.691
Har du fått samlet inn mye?

00:00:08.308 --> 00:00:11.011
Jeg tror jeg har samlet inn 500 kroner, hva med deg?

00:00:11.211 --> 00:00:13.113
Jeg tror jeg har samlet inn rundt det samme.

00:00:13.246 --> 00:00:16.032
Da har vi jo samlet inn 1000 kroner til sammen, det er jo ikke så ille.

00:00:16.032 --> 00:00:20.520
Det er egentlig veldig bra, siden de vi samler inn til lever jo for under 20 kroner dagen.

00:00:20.520 --> 00:00:27.944
Tenk å ha så lite at du alltid må gå sulten. Jeg lurer på
hvordan det skjedde at noen ble så fattige, og noen ble så rike.

00:00:29.596 --> 00:00:36.603
Det er rart hvordan vi som er født i Norge har utrolig mye bedre
mulighet for å få et godt liv enn de som er født i u-land for eksempel.

00:00:36.603 --> 00:00:42.525
Ikke sant. Jeg føler at det er helt tilfeldig at det er vi som
har mulighet til å hjelpe, og at det er de som trenger den hjelpen.

00:00:42.876 --> 00:00:44.711
Det kunne jo vert helt motsatt.

00:00:59.125 --> 00:01:02.662
Livet kommer uten garanti om rettferdighet.

00:01:03.213 --> 00:01:09.869
Uten at noen kan se at det er fortjent, opplever enkelte mennesker forferdelige og meningsløse ting.

00:01:10.687 --> 00:01:14.874
Dødsfall og sykdom, samlivsbrudd og personlige sammenbrudd.

00:01:16.126 --> 00:01:22.082
Den ene dagen kan livet liksom gå på skinner, den neste kan det plutselig ligge i grus.

00:01:23.600 --> 00:01:28.922
Mennesker har antakelig alltid visst at slik er det, og det visste også Martin Luther.

00:01:29.572 --> 00:01:39.215
Luthers tanker rundt disse sidene av livet var preget av at han mente at
ingen mennesker egentlig har gjort seg fortjent til alt det gode som livet kan gi.

00:01:40.066 --> 00:01:49.859
De goder vi har, mente Luther, har vi fått i gave fra Gud, ikke fordi vi
fortjener det, men fordi Gud ville gi disse godene til oss mennesker.

00:01:50.860 --> 00:01:54.097
Men hva når godene uteblir eller forsvinner?

00:01:54.781 --> 00:01:57.717
Er dét også Guds vilje og Guds handling?

00:01:58.618 --> 00:02:04.207
Dette spørsmålet ble påtrengende for Luther og for andre europeiske reformatorer på hans tid.

00:02:05.125 --> 00:02:12.682
Luther endte opp med å skjelne mellom den åpenbarte Gud,
den Gud som gir seg til kjenne gjennom Jesus Kristus,

00:02:12.682 --> 00:02:21.841
og den skjulte gud, den Gud som står bak alle de ting i
tilværelsen som vi mennesker slett ikke er i stand til å forstå.

00:02:22.725 --> 00:02:31.067
Den skjulte Gud, mente Luther, er en kraft og makt som er
ubegripelig, som ligger utenfor menneskenes fatte-evne.

00:02:31.901 --> 00:02:41.294
Det som til sist ble Luthers svar, er at Gud, gjennom Jesus,
forteller oss hva som er Guds innerste, eller egentlige vilje:

00:02:41.995 --> 00:02:47.901
at alle mennesker skal oppleve fellesskap med Gud, og også at alle skal få et godt liv.

00:02:48.785 --> 00:02:54.490
Generasjonene etter Luther har opplevd at det ikke er enkelt å slå seg til ro med dette.

00:02:55.225 --> 00:03:05.468
Gang på gang har filosofer, teologer og kunstnere stilt seg spørsmålet
om hvorfor mennesker opplever ufortjent og ødeleggende lidelse.

00:03:06.302 --> 00:03:12.792
Noen har svart at dette skyldes at Gud har en motstander som forsøker å ødelegge verden.

00:03:13.743 --> 00:03:15.962
Dette kaller vi gjerne dualisme:

00:03:16.829 --> 00:03:26.322
oppfatningen at verden preges av kamp mellom det gode og
det onde en oppfatning som vi også kjenner fra populærkulturen.

00:03:26.956 --> 00:03:32.595
Noen har tenkt at det nok er Gud selv som på en eller annen måte er opphav til alt som skjer.

00:03:33.196 --> 00:03:39.235
Dette kalles ofte monisme: tanken om alt i verden kommer fra én kilde.

00:03:40.203 --> 00:03:45.058
Noen har tenkt at lidelsen rett og slett skyldes verdens eller menneskets natur.

00:03:45.925 --> 00:03:52.081
Så lenge verden og mennesket er som de er, kan lidelsen og meningsløsheten aldri ta slutt.

00:03:53.299 --> 00:04:02.759
Det er interessant å legge merke til hvordan skiftende oppfatninger av
livets mørkeste sider har slått ut i de lutherske bibeloversettelsene i Nord-Europa.

00:04:03.593 --> 00:04:10.416
Disse hadde sitt utgangspunkt i Martin Luthers samlede bibeloversettelse fra 1534.

00:04:11.184 --> 00:04:16.572
I Jobs bok kapittel 40 og 41 møter vi to underfulle dyr.

00:04:17.190 --> 00:04:27.000
Det ene er mest kjent under navnet Leviatan, et vesen som er
kjent fra det gamle Israels omverden som en ødeleggende slange som bor i havet.

00:04:27.900 --> 00:04:32.305
Vi kjenner dette dyret fra flere tekster i Det gamle testamente.

00:04:33.423 --> 00:04:42.932
Den hebraiske grunnteksten i Job 41 sier at gudene skjelver av frykt når Leviatan reiser seg.

00:04:43.533 --> 00:04:50.323
Den latinske oversettelsen fra ca. 400 e.Kr. lå nær opp til den hebraiske,

00:04:50.323 --> 00:04:58.765
men nå ble “gudene” forstått som “engler”, slik at Leviatan ble litt mindre utfordrende for Gud selv.

00:04:59.666 --> 00:05:06.622
Luther fulgte den latinske bibeltradisjonen, men gjorde Leviatan enda litt mindre farlig for gudene.

00:05:07.974 --> 00:05:13.930
Nå var det de sterkeste av menneskene som viste respekt for den skrekkelige Leviatan.

00:05:14.630 --> 00:05:18.334
Fra midten av 1800-tallet skiftet Leviatan ham.

00:05:18.935 --> 00:05:26.125
Nå var teologien blitt strengt monoteistisk,
og teologene var overbevist om at det finnes kun én gud!

00:05:27.410 --> 00:05:31.347
Da ble tanken om en himmel full av gudevesener utenkelig.

00:05:32.265 --> 00:05:37.787
Særlig vanskelig var ideen om et mytisk dyr som skulle utfordre Gud selv.

00:05:37.787 --> 00:05:42.792
Derfor begynte bibeloversetterne å forstå Leviatan som et naturlig dyr.

00:05:43.459 --> 00:05:49.182
Figuren ble forstått først som en hval, og senere først og fremst som en krokodille.

00:05:50.216 --> 00:05:57.390
Slik ble det også i de danske og senere de svenske,
islandske og norske bibeloversettelsene på 1900-tallet.

00:05:57.957 --> 00:06:06.432
Men i den siste norske bibeloversettelsen er Leviatan
igjen blitt et vesen som spruter ild og skremmer gudene.

00:06:07.216 --> 00:06:10.219
Alt dette viser tre viktige ting.

00:06:11.220 --> 00:06:19.362
Det første er hvordan bibeloversettelser kan komme til å prege
hvordan vi tenker, kanskje særlig på slikt som er vanskelig å forstå.

00:06:20.513 --> 00:06:24.650
Enhver oversettelse er samtidig en fortolkning.

00:06:25.201 --> 00:06:30.790
Derfor er det viktig å stadig gå tilbake til de bibelske grunntekstene, slik Luther ville.

00:06:31.791 --> 00:06:35.895
Og når vi gjør dette med de brillene som vår egen tid gir oss,

00:06:35.895 --> 00:06:42.752
kan det godt være at vi kommer til å se noe litt annet enn det Luther og hans tid så i tekstene.

00:06:43.619 --> 00:06:53.713
For det andre: Fortellingen om Leviatan i lutherske bibler sier noe om
det å forsøke å sette ord på slike spørsmål som vi aldri helt kan svare på.

00:06:54.530 --> 00:06:58.951
Når vi mennesker gjør det, må vi bruke billedspråk og symboler.

00:06:59.502 --> 00:07:01.270
Det gjør også bibeltekstene.

00:07:01.737 --> 00:07:06.109
Dette tillater oss å snakke om det vi ikke kan vite særlig mye om.

00:07:07.360 --> 00:07:11.080
Og det er viktig å huske at det forholder seg nettopp slik:

00:07:11.814 --> 00:07:16.986
Her står vi overfor et felt hvor skråsikkerhet ikke hører hjemme.

00:07:17.703 --> 00:07:25.862
Og dermed kommer vi, for det tredje, tilbake til Luthers
tale om forskjellen på den skjulte og den åpenbarte Gud.

00:07:26.395 --> 00:07:31.284
Luther ville at kirken skulle tale tydelig om det som er tydelig i troen:

00:07:31.884 --> 00:07:38.107
At Gud tar et oppgjør med lidelsen, døden og synden når Jesus dør på korset.

00:07:38.908 --> 00:07:45.014
Mange i dag er nok mer opptatt av at det er viktig å prøve å begripe også det uforståelige.

00:07:45.965 --> 00:07:52.638
Tegnet på en livskraftig tradisjon er jo at den også våger å kritisere sine egne røtter.

00:07:53.239 --> 00:07:58.161
Det er ikke slik at alt Luther mente og sa står fast til evig tid.

00:07:58.778 --> 00:08:05.785
Men samtidig må man som bibelforsker si at når det
gjelder det ubegripelige, hadde Luther grepet et viktig poeng:

00:08:06.536 --> 00:08:19.765
Det er viktig å holde fast på hva den kristne troen sier om Guds frelsesvilje,
om Guds godhet og omsorg, også når vi forsøker å tale om lidelsens og ondskapens natur.

00:08:20.433 --> 00:08:26.806
Det viktig å huske at det finnes et lys, særlig når mennesker må vandre i mørke.

00:08:27.707 --> 00:08:35.014
Lyset forklarer ikke mørket, men det kan hjelpe oss å leve når mørket omgir oss.