En latinamerikansk reise

Jeg tok to av semestrene på profesjonsstudiet i teologi i Latin-Amerika. Den første gangen reiste jeg ut med pensum og forberedte ordinære eksamener ved TF, den andre fikk jeg forhåndsgodkjent kursene i Brasil som del av utdanningen.

Ole Jakob Løland studerte i Costa Rica / El Salvador høsten 2002 og i Brasil høsten 2004

Med et opphold i Bolivia/Peru to år tidligere snakket jeg spansk da jeg kom til Mellom-Amerika. Det var derfor overkommelig å ta høyere utdanning på spansk og mestre språket på et akademisk nivå i løpet av ett semester. Det samme gjaldt for Brasil: Med spansk som bakgrunn entret jeg et portugisisk-talende universitetsmiljø i løpet av noen uker. De to språkene ligger såpass nær hverandre, spesielt skriftlig, at det var mulig å ta eksamener på portugisisk. Å studere teologi er en genial måte å lære språk på!

August 2002 kom jeg til Universidad Bíblica Latinoamericana (UBL) i Costa Ricas hovedstad San José. Der bodde jeg på universitetets internat frem til oktober. Internatet viste seg å være fylt av pastorer, prester og studenter fra Mexico i nord til Equador og Venezuela i sør. Og dette miljøet levde opp til universitetets økumeniske renommé: Katolikker, metodister, lutheranere, pinsevenner om hverandre. Det en norsk student skal være klar over, er at det å ta høyere utdanning i teologi i Latin-Amerika er ikke noe 20-åringer uten videre gjør. Alderen til medstudenter er derfor alltid høyere enn i Norge. Overalt hvor jeg beveget meg var jeg derfor den yngste studenten. Og med lånekassens finansiering var jeg velstående. For å leve mest mulig på latinamerikanernes premisser bør en være forsiktig med pengebruken sin. Turisme ble det derfor lite av for min del.

Den største faglige berikelsen jeg fikk under oppholdet var forelesningene på Depto Ecuménico de Investigaciones (DEI), et forskningssenter med toneangivende frigjøringsteologer som Pablo Richard og Franz Hinkelammert. Her kom også folk fra hele Latin-Amerika for å studere, gjerne folk som var i gang med et doktorgradsarbeid. Et utrolig spennende studiemiljø med folk som ofte kom fra grasrotarbeid med fattige i enten kirker eller sosiale bevegelser (NGO’er). Frigjøringsfilosofen Enrique Dussel hadde også forelesningsrekker her, et sted han kalte ”det teologisk mest innovative miljø i Latin-Amerika”. Gjengivelser av DEIs forskning finnes i Sturla Stålsetts artikkel ”Det messianske marked” i Kirke og Kultur i tillegg til min egen ”Frigjøringsteologiens kritikk av nyliberalismen – en ressurs for fred?” i Norsk Teologisk Tidsskrift.

Oktober 2002 reiste jeg videre med buss fra Costa Rica til El Salvador. Her fulgte jeg forelesninger ved det jesuittiske universitetet, hvor blant annet Jon Sobrino underviser. Jeg bodde på gjestehuset til den lutherske kirken, en av de mest frigjøringsteologiske pregede kirkene i Latin-Amerika med en spennende historie under ledelse av biskop Medardo Gomez. I tillegg til å besøke katolske basismenigheter, deltok jeg på minnedagen for massakren på Sobrinos jesuitt-brødre. Det var også en sterk opplevelse å besøke kirken hvor den katolske erkebiskopen Monseñor Oscar Romero ble skutt i 1980. Salvadoranerne var usedvanlig åpne og imøtekommende overfor meg, og i løpet av en snau måned i landet hadde jeg fått mange kontakter.

Juli 2004 reiste jeg til Brasil, for å ta ett semester ved jesuittenes lærested i Belo Horizonte, Brasils tredje største by med rundt åtte millioner innbyggere. Jeg tok kontakt med lærestedet via www.cesjesuit.br og ba om å få bo i en av de fattige områdene i byen. En av jesuittene som hadde arbeidet i den fattigste av Belo Horizontes regulerte bydeler (dvs ikke favelaer) formidlet kontakt med en familie, som ble mitt hjemsted. Undervisningen var mer orientert mot europeisk teologi enn lærestedene jeg kjente fra Mellom-Amerika. Leonardo Boff var knapt på pensum, og frigjøringsteologien påvirket mindre og mindre av undervisningen – til tross for at dette trolig er det mest progressive katolske lærestedet i hele Brasil. En av lærerne mine mente at det lutherske seminaret i Sao Leopoldo er mer frigjøringsteologisk orientert. I Belo Horizonte var det ikke noe internat for hele skolen. Det gjør det mindre sosialt å gå der, tatt i betraktning at de fleste studentene er eldre enn deg selv og deres sølibatære løfter gir mindre rom for sosiale utskeielser (!). Men de er uansett veldig interessert i å få flere norske studenter. Ethvert studieopphold i Brasil bør forresten kombineres med et opphold hos de jordløses bevegelse, Movimento Sem Terra.

Publisert 3. mars 2010 19:36 - Sist endret 3. mars 2010 19:37