Go before it's too late ...

... reklamerer reisebyrået Kilroy og tilbyr billige billetter til eksotiske reisemål i hele verden for studenter. Go before it is too late ... Før impotensen tar deg som reklamen sier, og før du runder den magiske ungdomsgrensa til Kilroy satt til 33 år.

Tone Marie Falch studerte i Brasil vårsemesteret 2000

Det finnes mange måter å komme seg utenlands på. Utdanningsinstitusjonene har gjennom diverse avtaler gjort det enklere for studenter å reise til utlandet for å studere for en kortere eller lengre periode. Det mangler ikke på attraktive studietilbud. Reisestedene er mange og eksotiske også for studier i teologi. Du kan reise til land både i og utenfor Europa. Du kan velge å studere med polvotter på eller du kan velge å lese under en palme på ei strand på den andre siden av linjen.

Det var vel ikke bare drømmen om sand, palmer og papaya som brakte meg til Latin- Amerika vårsemesteret 2000. Jeg hadde lenge hatt ønske om å studere teologi i en annen kontekst og var heldig å komme med på et utvekslingsprogram til Brasil gjennom INATE, International Network of Advanced Theological Education, som TF er en del av. Det ble noen fantastisk berikende måneder ved Escola Superior de Teologia, det lutherske teologiske fakultet, som ligger helt i sør, i Sâo Leopoldo, i nærheten av Porto Alegre. Med utsikt til nydelige grønne omgivelser fra terrassen min på campus, hentet jeg inspirasjon til lesning. Det var som å bo i en stor botanisk hage. Nye blomster spira hver måned, og vi studenter kunne når som helst plukke frukt i hagen. Appelsiner, mandariner, sitroner, banan og avokado og papaya etc. i mengdevis.

Planen min var å begynne på fordypningsoppgaven min i feministteologi. Ved siden av jobbet jeg med kvinners stilling innenfor kirke og samfunn i Brasil, foruten å følge et seminar i hermeneutikk. Seminaret i hermeneutikk var veldig utfordrende og artet seg litt annerledes enn seminarene ved TF. Både professorer og studenter deltok i planleggingen og utformingen av seminaret den første gangen. Det var lagt opp som et diskusjonsforum, hvor alle leste de samme tekstene til hver gang, og hvor hver enkelt hadde ansvar for et forberedt innlegg. Den sammensatte gruppa av professorer og mastergradstudenter, bestående av blant annet prester, lærere, psykolog og musikkpedagog, gjorde sitt til at den fire timers (!) diskusjonen hver fredag ble veldig spennende- om enn noe sprikende av og til. Her ble praktisk teologi nært knyttet opp til de andre disiplinene, eller rettere sagt praktisk teologi var en integrert del av de andre disiplinene. Til tross for språklige utfordringer, var også medstudenter veldig behjelpelige med å oversette til engelsk eller tysk for meg.

Hva feministteologi angår så er det vestlige land som har dominert med sitt teoretiske rammeverk. Dette har vært en teoretisk svakhet på mange måter for feministteologi i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Dette bildet ser nå ut til å endre seg. Flere jobber nå med doktorgrader i Latin Amerika og hjelper til med å bygge opp ny kompetanse innenfor dette store feltet. En del feministteologer har også samarbeid med kvinnebevegelsen. Kvinnebevegelsen i Brasil er i løpet av de siste tiårene blitt bedre organisert. Allikevel er forskjellene store mellom svarte og hvite kvinner. De svartes kamp er også forskjellig fra kvinnebevegelsens kamp i mange henseender.

I staten jeg bodde i (Rio Grande do Sul) er 20 % av befolkningen svarte. 37,5 % av svarte kvinner er analfabeter. Inntekt etter 12 års studier er for hvite kvinner 2750 i måneden, for hvite menn 4400, svarte kvinner tjener 1540, og svarte menn 2200. Ved universitetene gis det ingen kunnskap om de svartes historie. Til tross for at majoriteten av studentene er kvinner, består professorer og administrativt ansatte stort sett av menn. Fargede barn har ¼ mindre sjanse for å få seg en utdannelse enn hvite.

Flere fakta og nummer kunne vært gitt, men resultatet ville blitt det samme. Poenget her er bare å illustrere skjevhetene innenfor samfunnet. Diskriminering foregår både i forhold til kjønn, seksuell legning, politisk, etnisk og sosial tilhørighet. Selv om små endringer skjer, så er allikevel fremtidsutsiktene for mange veldig dårlige.

Det er bare et steinkast fra den rike del av byen (hvor det teologiske fakultet ligger) og til slumområdene i Sâo Leopoldo. Den store fattigdommen er nedslående. Som ei øvre middelklasse kvinne med akademisk bakgrunn fra Norge var jeg i en særdeles priviligert posisjon. Noe som vanskelig lar seg gå upåvirket hen. Inntrykkene og opplevelsene er mange. Og det er umulig å ikke la seg utfordre på sitt sosiale, teologiske og politiske ståsted.

I mai hadde MST, de jordløse landarbeidernes organisasjon en av sine største demonstrasjoner på flere år utenfor offentlige bygninger istatenes hovedsteder. Også i Porto Alegre, storbyen like unna, var flere fra MST samlet. På samme tid var jeg på et møte like ved. Jeg kunne høre sang og apeller fra MST mens møtet vårt pågikk. Stemningen ute i gata var anspent og mange var slitne etter lange dager og netter i kulde og regn. Etter møtet satte vi oss i bilen og kjørte ut på motorveien. Vi var ikke kommet langt, før praten i bilen stoppet. For i motgående kjøreretning rullet det inn digre kolonner med grønne tanks. Et uhyggelig syn. Det var ikke tvil om hvor de skulle. Militærpolitiet hadde fått i oppdrag å fjerne demonstrantene fra MST. Og slik ble det.

Jeg avsluttet mitt opphold der hvor jeg begynte, på stranda i Rio de Janeiro med utsikt til den berømte Corcovado, Kristusstatuen. En utrolig by, som absolutt anbefales et besøk! Det var med tårer i øynene at jeg forlot et vakkert, men kontrastfyllt land. Utallige møter med barn og voksne, kvinner og menn, fattige og rike har derimot satt sine spor. Spor som er med på å forme meg som menneske og som teologisstudent. En ting er sikkert; disse erfaringene ville jeg ikke vært foruten! Jeg håper nå at flere griper mulighetene til å få nye erfaringer ved et annet studiested. Så da er det bare til å si: ”Go before it is too late ...”

Publisert 3. mars 2010 19:38 - Sist endret 3. mars 2010 19:40