Sommerhilsen fra dekanen - Semesteravslutning sommeren 2013

I norsk offentlighet er denne uken fint preget av de mange nasjonale og lokale markeringene av at det er hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. På tirsdag var selve hundreårsdagen og på onsdag var det to hundre år siden markeringene av Camilla Colletts fødsel, en av de viktige forkvinnene for det som skulle skje hundre år senere.

Fra venstre: Ragnhild Bjørvik Opsahl, Jenny Marie Kvisler Lillevold og dekan Trygve Wyller. Foto: UiO

Vi skal være stolte over de som kjempet frem det som i dag er selvsagte rettigheter

Det er noe helt uvirkelig over at det bare er hundre år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. I dag er kvinners stemmerett og deltakelse i enhver form for demokrati så selvsagt at vi glemmer at det bare er noen få år siden dette verken var opplagt eller selvsagt. Norske kvinner (og menn) har veldig god grunn til å være stolte av dem som gikk foran og kjempet frem det som i dag er selvsagte rettigheter. Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam. Forbilder er viktige og gleden over de seire som er vunnet skal vi unne oss, både kvinner og menn. Det er fortsatt mange sider ved norsk likestilling som ikke er gode nok, men noe så grunnleggende som like stemmerettigheter i et demokrati, det er på plass og det fortjener så absolutt feiringer som skjer denne uken. Det provoserende er at det er så kort tid siden og at noen av oss har vokst opp i en tid der da bare var veldig, veldig kort siden.

Når det nye skjer, er det fordi noen har våget å løfte frem menneskeverd og humanitet

Samtidig skal vi også bruke slike feiringer igjen og igjen til forstå hva som egentlig skjer når det nye vokser frem. Det er sikkert en rekke historiske forhold som må være på plass, og det kan godt være at de har rett som sier at utviklingen tvinger det nye frem. Men når det nye skjer, er det fordi noen har våget å løfte frem menneskeverd og humanitet selv om fliret og makten nesten er overveldende. Det er fint å feire når det nye er blitt gammelt og solen skinner, men mest skal vi beundre og løfte frem viljestyrken og utholdenheten hos dem som sloss da flertallet ikke på noen måte ønsket forandringer.

Religion er samfunnsformende

Ass. biskop Syprian mottar
UiOs vase i gave fra dekanen.
Foto: Andrew Munisi

I vinter var jeg så heldig å være tilstede da vår tidligere student Syprian Hiliniti ble innsatt som ny Assistant bishop i The Northern Diocese i den lutherske kirken i Tanzania. Det var stor seremoni, fullt av mitrakledde biskoper og andre mektige menn (sånn er det stadig der) og en masse festkledde folk som gledet seg over vår Syprian, vakkert alt sammen.

Tanzanias president var også der. Under egen baldakin, omgitt av hoffet og med utrolig skumle livvakter på alle kanter. Men han var der og lyttet. Da det var gått fem timer og seremonien gikk mot slutten, talte presidenten. Han gratulerte og takket den lutherske kirken for sine viktige bidrag til folk og samfunn. Deretter takket han også de muslimske trossamfunnene (Tanzania har ca. halvparten kristne og halvparten muslimer) for samme type bidrag. Og så sa han: Tanzania vil gi frihet og beskyttelse til alle religioner fordi vi mener de gjør verdifulle innsatser for samfunnet. Men, la til: Om de to store religioner skaper for store konflikter seg imellom, da vil vi rykke inn og slå opprør og vold øyeblikkelig ned. Aktivt støttende religionspolitikk ble plutselig noe litt annet.

I dagene forut for bispevigslingen hadde det helt klart vært noen voldelige sammenstøt mellom kristne og muslimer i dette landet, så presidenten henviste opplagt til noe som ikke bare var teori. Og jeg forteller ikke dette hverken for å henge ut en president eller snakke negativt om noen langt borte. Nei, mitt poeng er et helt annet. Der mye står på spill, er ofte religion en viktig tolkningsnøkkel. Religion er samfunnsformende og mange av de som former våre samfunn, i Norge i 1913 og i Tanzania i 2013 forholder seg til, møter og ofte har, en religion.

Religion kan gjøre en forskjell der det nye bryter frem

I den norske kampen for kvinners stemmerett og kvinners rettferdige deltakelse i samfunnet var og er religion viktig. I Tanzania og i de fleste andre land i dag er religion minst like viktig. Ikke alltid bare til det gode, det vet vi. Men det er akkurat nå bare trivielt viktig. Viktigst er dette: Jeg tror religion ofte kan gjøre en forskjell der det nye bryter frem, i grenseflatene, der det koster mye, der det ikke finnes noen flertall, der det finnes overveldende massiv motstand. Det er fint å se en ny pave som vil leve nær og med de fattige fordi troen hans beveger ham til det.  Og det er fint å se mange av våre nåværende og tidligere studenter sette opp teltene sine for å sove en symbolnatt i Sofienbergparken. Slik blir det nye til, i grenseflatene der håpet bærer mot mye motstand.

La oss som fakultet fortsette å gi livsmot og utholdenhet til alle dem som fastholder håpet og menneskeverdet

La oss glede oss over og gratulere de kvinner som bar og bærer kvinners elementære rettigheter frem i vårt land. Og la oss som fakultet, som studenter og som lærere, fortsette å gi livsmot og utholdenhet til alle dem som på nye områder og for nye folk fastholder håpet og menneskeverdet.

 

God sommer hilsen Trygve

Emneord: Religion, Rettigheter, Humanitet, Menneskeverd, Tanzania, Biskop, Stemmerett
Publisert 14. juni 2013 11:29 - Sist endret 24. juni 2013 15:38
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere