Mellom likebehandling og demokratiske tradisjoner

Nå er det gått to uker siden Stålsett-utvalget presenterte sin mer enn 400 sider lange utredning om norsk religionspolitikk.  Fortsatt er den offentlige diskusjonen både bred og ganske omfattende. Og diskusjonen overrasker med en interessant tendens.

Har Stålsett-utvalget bommet på norsk offentlighet?

De første dagene handler alt om ja eller nei til hijab i politiet eller ja eller nei til kirkelig vigsel. Kulturminister Hadia Tajik skjøt ned ja til hijab allerede i samme dag rapporten ble fremlagt. Og oppslutningen om forslaget om ikke å gi kirken og trossamfunnene vigselsrett har også fått merkelig lav oppslutning.  Ledende biskoper og kirkeledere har vært tydelig avvisende, og mange flere politikere enn jeg hadde ventet har også vært det. Har utvalget bommet på norsk offentlighet?

Å gi alle trossamfunn like vilkår er en god intensjon.

Intensjonen er den beste: Sikre likebehandling av alle trossamfunn. Staten skal ikke gi fortrinnsrett til en, men sikre alle samme vilkår. Men må det skje på en slik måte at den historiske rollen som kristendommen har spilt, og faktisk spiller, i vårt land samtidig avblekes? Det er dette stadig fler spør seg om og det er det all grunn til.

Kan det være at Stålsett-utvalget ikke har hatt nok blikk for religioner i kontekst og samfunn?

Det teologiske fakultet skal diskutere og arbeide grundig med sin høringsuttalelse til denne viktige saken. Vi har et solid religionspolitisk utvalg som skal forberede hele den prosessen.  Men et spørsmål kan det allerede nå være grunn til å stille, uten at det endelige svaret finnes: Kan det være at Stålsett-utvalget har vært for konsentrerte på bare å se på det enkelte trossamfunn og likebehandlingen mellom dem slik at de ikke har hatt nok blikk for religioner i kontekst og samfunn?

Religion er ikke bare det som skjer inne i trossamfunnet eller religionen.

Fra et rent menneskerettslig perspektiv kan man selvsagt med all mulig grunn hevde at enhver religion skal få kunne utvikle seg med de samme betingelser som andre. Slik sikres minoriteter og slik sikres anerkjennelse av det som ikke er majoritet. Men på den andre siden: Religion er jo slett ikke bare det som skjer inne i trossamfunnet eller religionen, religion er i stadig samspill med samfunn, formes av samfunn og bidrar til samfunn, tradisjoner og etikk.

Religionenes forhold til utviklingen av demokratiet er kanskje det viktigste kriterium for å vurdere religioner på.

Når det er slik at den norske kristendomstradisjonen har bidratt til viktige verdier i samfunnet, er det da så rart at mange er negative til å «likebehandle» denne tradisjonen med alle andre?  Vi står igjen med det samme spørsmål som Tarald Rasmussen og jeg hevdet i en kronikk rett før utvalget la frem sin innstilling: Religionenes forhold til utviklingen av demokratiet i samfunnet er kanskje det viktigste kriterium for å vurdere religioner på. Det synspunktet er det grunn til å holde fast på og gå dypere inn i debatten som nå kommer.

Emneord: Hijab, Tradisjon, Likebehandling, Stålsett-utvalget, Kirkeledelse
Publisert 22. jan. 2013 13:08 - Sist endret 12. feb. 2013 11:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere