Kvinneteologene

I 2011 blir det feiring i Berg prestegjeld på Senja i Troms. Da er det nemlig 50 år sid en den første kvinnelige presten i Norge, Ingrid Bjerkås, ble vigslet til tjeneste. Konservative teologer var sterkt imot. Den første kvinnelige biskop kom i 1993, da Rosemarie Köhn ble vigslet. I dag utdannes det nesten like mange kvinnelige prester som menn.

Rosemarie Köhn ble den første kvinnelige biskopen i Norden. Kong Harald ønsker Hamars nye biskop til lykke etter bispeinnsettelsen, som ble foretatt av Oslo biskop Andreas Aarflot i Hamar domkirke 20. mai 1993. Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix

I debattene om seksualmoral i Norge som tok til for alvor i 1880-årene var teologer og prester lenge negative til tale om kvinners frigjøring. Kvinner fikk etter hvert tilgang til gymnas, til universitet og til å avlegge teologisk embetseksamen.

Den første kvinnelige teolog holdt preken i Grønland kirke i 1921. Hun måtte tåle at professor Sigurd Odland (som opprettet Det teologiske Menighetsfakultet) da han ble spurt om han ville preke der etterpå, ytret: «Dersom hele kirken blir lutvasket innvendig, skal jeg ta under overveielse å preke i kirken.»

I 1925 ble det adgang for kvinner til å forkynne på linje med menn i kirkene. I 1938 åpnet Stortinget adgang til å utnevne kvinnelige prester – om de var ønsket av menigheten.


Den første teologistudent var Alette Hansen (1862-1957) i 1880-årene. Hun giftet seg med en teologistudent, fullførte ikke studiet og ble prestefrue.

Den første kandidat i teologien var Valborg Lerche (1873-1931), i 1899. Hun gjorde et stort arbeid innen sosialomsorgen i Kristiania Indremisjon, opprettet barnehjem og omsorgsboliger for unge jenter, og for husville.

Martha Steinsvik (1877-1950) opptrådte som første kvinne i rollen som forordnet predikant ved aftensang i Grønland kirke i Kristiania i april 1921. Hun arbeidet som forfatter og oversetter.

Pionerene

Agnes Vold (1912–94) hørte til de første kvinnelige kandidatene uteksaminert ved Menighetsfakultetet og var den første kvinne som ble vigslet til tjeneste i Den norske kirke i 1950 ved Ullevål sykehus, med kallsbrev fra Oslo biskop (Eivind Berggrav), men uten full ordinasjon til prest – det skjedde først i 1963.

Ingrid Bjerkås (1901–80) tok artium 20 år gammel, giftet seg og levde som husmor i Oslo. Krigserfaringene gjorde at hun fattet interesse for tro og kirke, og hun begynte teologistudier som 50-åring.

Kristian Schjelderup hadde lenge vært en toneangivende liberal teolog, men omvendte seg og ble populær også i konservative kretser, slik at han i 1947 ble biskop. Senere tok han opp igjen sin radikale kirketenkning. Det var Schjelderups kritikk av Ole Hallesbys forkynnelse av helvete som utløste den moderne kirkestriden i 1953.

Schjelderup våget å trosse bispekollegenes motstand og utnyttet sin frihet i embetet til å ordinere Bjerkås til den første kvinnelige presten i Den norske kirke. Bjerkås ble en høyt respektert og elsket prest på Senja i Nord-Norge.

Forskerne

Den første kjønnsanalytiske doktorgrad i Norge i fagfeltet sørget katolikken Kari Elisabeth Børresen (f. 1932) for, i 1968: «Subordination et Equivalence. Nature et rôle de la femme d'aprés Augustin et Thomas d'Aquin». Hun undersøkte Augustins tenkning om mennesket, og påviste at Augustins antropologi egentlig ikke fant plass til kvinner.

Ingun Montgomery (f. 1936) ble i 1979 den første kvinnelige professor på TF, utnevnt i professoratet i allmenn kirkehistorie (etter Einar Molland). Hun har arbeidet med reformasjonshistorie og kirkehistorie i Norden og med kirkekampen og nyere tidshistorie.

Den første kvinne som tok doktorgrad ved Det teologiske fakultet var Turid Karlsen Seim (f.1945) i 1990. Avhandlingen var «The Double Message. Patterns of Gender in Luke-Acts.» Hun har arbeidet med antikkens historie og er professor ved det teologiske fakultet siden 1991.

I et professorat som Stortinget på eget initiativ opprettet i feministisk teologi ved Det teologiske fakultet ble Ursula King (f. 1938) engasjert i 1999. Hun har bakgrunn fra blant annet universitetet i Bristol der hun grunnla «Centre for Comparative Studies in Religion and Gender». Ovennevnte Kari Børresen ble så utnevnt som første ordinære professor i faget i 2000.

Faglig utvikling av feministisk teologi (kombinasjon av teologi og sosialantropologi med feltarbeid) har Jone Salomonsen (f. 1956) initiert ved arbeidet "Enchanted Feminism. Ritual, Gender and Divinity among the Reclaiming Witches of San Francisco" om feministisk neopaganisme / Wicca i USA. Hun har utviklet forskning i skjæringsfeltet mellom samfunnskunnskap og systematisk teologi, blant annet med studier i Sør-Afrika og USA om religiøse bevegelser i møte med HIV/AIDS, og har utviklet riteforskningen.

Biskopen

Den første kvinnelige biskop var Rosemarie Köhn (f. 1939). Hun hadde tysk far og var født i Rathenau, og kom til Norge med sin norske mor i slutten av 1940-tallet. Hun var student ved Det teologiske fakultet og senere stipendiat i Det gamle testamente og arbeidet mange år som lærer i hebraisk ved fakultetet.

Etter mangeårig innsats som lærer i kristendomskunnskap ved universitetet i Oslo ble hun første rektor på Det praktisk-teologiske seminar i 1989, og deretter første norske kvinnelige biskop fra 1993–2006. Etter tyske Maria Jepsen var hun den andre kvinnelige biskop i de lutherske kirker på verdensbasis.

Kvinnelige teologistudenter: I kjølvannet av utnevningen av Norges første kvinnelige prest øynet andre kvinnelige teologistudenter et håp. Her tre kvinner som studerer teologi ved Universitetet i Oslo i 1961. Fra venstre: Rosemarie Köhn, Inger-Lise Petersen og Kirsti Skollerud. 32 år senere skulle
Köhn bli Nordens første kvinnelige biskop. Bildet er tatt foran professorboligen i universitetshaven, der Det teologiske fakultet holdt til fra ca. 1920 og frem til flyttingen til det nye universitetsområdet på Blindern i 1962.
Foto: Ivar Aaserud / Aktuell / Scanpix

 

 

Publisert 27. nov. 2012 17:07