Gunnar Gjermundsen ny UiO:Norden-stipendiat

Den 1. februar begynner Gunnar Gjermundsen som stipendiat ved Det teologiske fakultet. Stillingen er tilknyttet UiO:Norden-prosjektet «Tvisynet på nordisk natur: Gave. Skyld. Nåde», ledet av professor Marius Timmann Mjaaland.

Foto av Gunnar Gjermundsen

Gunnar Gjermundsen. Foto: Nicki Twang

Gunnar Gjermundsen kommer til Det teologiske fakultet med utdanning innen psykologi og filosofi. I tillegg har han lenge vært interessert i østlige visdomstradisjoner, og han har blant annet studert tibetansk buddhisme. Fra Gjermundsen var ferdig med cand. psychol.-graden i 2014, har han jobbet som psykolog i klinisk praksis i Oslo.

- Mitt arbeid som psykolog har vært både berikende og utfordrende. Som psykolog har jeg fått kjenne på den indre brutaliteten vanlige mennesker i det moderne Vesten er engasjert i mot seg selv gjennom selvfordømmelse og hat av eget følelsesliv og egen kropp. Det er som om denne indre krigen speiler seg i den ytre krigen mot naturen, sier Gjermundsen.

Økologisk ubalanse

Gjermundsens arbeidserfaring har vært nyttig å ta med seg inn i UiO:Norden-prosjektet, der fokuset er på den nordiske responsen på klimakrise og naturtap. Gjermundsen ble interessert i dette feltet etter å ha fortvilt seg over den brutale effekten vårt moderne samfunn har på naturen. Den økologiske ubalansen vi nå er vitne til kan ifølge Gjermundsen ikke bare løses av teknologiske nyvinninger, den er også av en åndelig karakter.

- Jeg gjorde nylig en oppdagelse som ga meg håp: Blant de greske kirke- og ørkenfedrene i de første århundrene etter Kristus så ble den kjærlighetsfulle kontemplasjonen av naturen, av skaperverket, sett på som en essensiell etappe på sjelens åndelige vei til forening med Gud. Også liturgien ble sett på som en prosess som involverer hele kosmos. Mennesket har dermed et ansvar overfor alle skapninger.

Dette beskriver Gjermundsen som kimen til en kristen kontemplativ økologi:

- Dette alternative synet på naturen har vært lite tilstede i det latinske Vesten. I det greske Østen, derimot, og videre gjennom den bysantinske tradisjonen og derfra inn i den russisk-ortodokse tradisjonen, ble naturen i større grad betraktet som hellig, forteller Gjermundsen og fortsetter:

- I vår tid er det særlig Patriark Bartholomeos av Konstantinopel som fortjener en stor takk for å ha engasjert seg sterkt for en kristen respons på miljøkrisen siden begynnelsen av 90-tallet. Han har understreket at ingen løsning på krisen vil komme uten en åndelig transformasjon i menneskehjertet, en økologisk omvendelse

Gjermundsen forteller at et nøkkelbegrep her er det de greske fedrene kalte penthos, «tårenes gave», en prosess der vår sorg, klage og anger møter Kristi kjærlighet, og dermed åpner hjertet og vasker og renser det med tårer. Sorg forvandles til glede og nytt liv.

- I dagens situasjon kan vi spørre oss om denne kjærligheten kan møte vår uforløste sorg over trærne i Amazonas eller det vi ser i våre helt lokale økosystem? Kan våre hjerter åpne seg så mye at det berører plantene og dyrene? Den ortodokse biskop Kallistos Ware siterer sin lærer Amphilochius: «Den som ikke elsker trærne, elsker ikke Kristus». Det samme budskapet fikk endelig sin klare gjenklang i 2015, da pave Frans publiserte sin innflytelsesrike Laudato Si’, som hovedsakelig omhandler klima- og miljøbeskyttelse.

Enhet mellom mennesker og natur

I avhandlingen Gjermundsen nå skal skrive søker han å bringe fedrenes natursyn i dialog med moderne nordisk økofilosofi, representert ved Arne Næss og Arne Johan Vetlesen. Både Næss og Vetlesen søker henimot før-kristne og innfødte perspektiver for å gjenerindre en mer opprinnelig erfaring av nærhet og enhet mellom mennesket og naturen:

- Skal kristendommen ta opp sitt økologiske ansvar må vi begynne å ydmykt lytte til disse perspektivene, og min hypotese er at de greske fedrenes natursyn har en unik åpenhet for en syntese med disse. Men med enhver dialog kommer ikke bare enighet. Det er også viktige forskjeller her jeg ønsker å se på, for eksempel måter det patristiske perspektivet vil korrigere enkelte av teoriene i moderne økofilosofi, sier Gjermundsen.

Tverrfaglig dialog

Når Gjermundsen nå tiltrer stillingen som stipendiat ved fakultetet ser han frem til å delta i fruktbare diskusjoner med kolleger og studenter ved Det teologiske fakultet (TF), men også i den tverrfaglige forskningsgruppen han skal være tilknyttet:

- Jeg kjenner at jeg kommer med stor takknemlighet til TF for å begynne på dette prosjektet – det er virkelig en ære og et privilegium. Det blir også en spennende omskolering for meg å gå fra psykologi til teologi, sier Gjermundsen før han avslutter:

- Jeg håper å kunne bidra til å vise i dialog med disse andre disiplinene at teologien har noe essensielt å bidra med inn i dialogen rundt den økologiske krisen.

Av Marie R. Midtlid
Publisert 29. jan. 2021 09:47 - Sist endret 9. mars 2021 15:34