Fire nye professores emeriti

Når 2021 banker på døren har hele fire TF-professorer gått over i de pensjonertes rekker. Vi har bedt om et innblikk i hva de selv tenker etter et langt liv i akademia, og hvilke planer de har for tiden som kommer nå.  

Tarald Rasmussen, Trygve Wyller, Dag Thorkildsen og Øyvind Norderval. Foto

Fra venstre: Tarald Rasmussen, Trygve Wyller, Dag Thorkildsen og Øyvind Norderval

Tarald Rasmussen og Trygve Wyller var først ut. Dag Thorkildsen og Øyvind Norderval følger etter ved årsskiftet. Denne høsten skulle alle fire blitt takket av med hver sin avskjedsmarkering på Det teologiske fakultet, men årets nyord «koronaen» har også påvirket dette. Dag og Øyvinds avslutningsforelesninger er derfor utsatt til lysere tider, men før gjeldende smittevernstiltak trådte i kraft fikk Tarald og Trygve hver sin verdige avslutning etter mange år på fakultetet. Selv om pensjonisttilværelsen nå er et faktum, er det lite som tyder på at de planlegger å legge akademikertilværelsen helt på hylla. Det kommer vi tilbake til. Først er det interessant å se tilbake til begynnelsen, for hva begynte egentlig det faglige engasjementet med, og hvorfor falt valget på et liv i akademia?

Startskuddet

Det er ofte flere ting som spiller inn når man velger sin livsvei. Slik var det i hvert fall for Trygve:

- Jeg oppdaget hva teologi var gjennom å lese Rudolf Bultmann i norsk oversettelse. Noen år senere gjorde Gerhard Ebelings tolkninger av Luther og av forholdet mellom tro og verden et dypt inntrykk på meg, forteller han.

Trygve syntes det var spennende å lese dypere inn i de teologiske fagene:  

- De åpnet en betydningsfull verden for meg, sier han.

Dag, på sin side, viser til viktigheten av Lånekassen – banken som ble etablert i 1947 for å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for allmennheten:

- Lånekassen ga meg en mulighet til å studere, forteller Dag.

For han var latin og historie favorittene, men teologien overrasket positivt:

- Det viste seg å være mer interessant enn jeg først trodde.

For Taralds del har gleden ved bøker, lesing og skriving alltid vært viktig. Han oppdaget etter hvert at interessen for å forstå ting i et historisk perspektiv vokste – en interesse som har vedvart.

Kontinuitet og endring

Gjennom årene har alle tre fulgt den faglige utviklingen tett. For Dag har samarbeidet med norske og nordiske historikere vært en viktig inspirasjon, og for Taralds del har de siste årenes dreining av kirkehistoriefaget i en kulturhistorisk retning representert en positiv utvikling. Og selv om ting endrer seg underveis, kan Trygve fortelle at også noe har forblitt det samme:

- Jeg synes den avgjørende verdsettingen av kritisk intellektuell kvalitet har vært den samme i alle årene. Gode forskere vet alltid hva kvalitet er, sier Trygve og fortsetter:

- Samtidig er spenningen mellom konservativ, tradisjonsbevarende på den ene siden og fornyelse på den andre siden også den samme. Men persongalleriet og posisjonene skifter.

Å løfte blikket

Tarald, Trygve og Dag gir seg som professorer i en tid hvor landets befolkning har høy tillit til forskning og kunnskap. Med denne oppslutningen følger også et stort ansvar, og vi har spurt de avtroppende professorene om hva de mener er en akademikers viktigste rolle i dag. Dag trekker frem at det viktigste man gjør som akademiker er å stille kritiske spørsmål. Kvalitet, mot og kreativt er også svært viktig, ifølge Trygve. I tillegg legger han til viktigheten av tydelighet:

- I en offentlig sammenheng er det en viktig oppgave å være tydelig når det er mer bekvemt å være utydelig, både i samfunn og i kirke, slår han fast.

Tarald trekker frem at internasjonalt samarbeid er avgjørende:

- Det viktigste man gjør i dag er å følge opp akademisk internasjonalisering, som mange steder er godt i gang også innen humaniora i Norge nå, og samtidig klare å melde seg på i norsk offentlighet på en måte som gjør at folk skjønner at det er vits i at samfunnet betaler for det vi driver med, sier han.

Et skritt tilbake

Det er tydelig at både Tarald, Trygve og Dag har satt pris på å kunne dyrke faglige interesser gjennom arbeidslivet. Når Tarald ser tilbake på hva som har vært mest givende å jobbe med, er gnisten fortsatt der:

- Det meste har vært og er fortsatt morsomt. Å undervise helt fra begynnernivå har jeg alltid likt. Likeens å veilede både på master- og PhD-nivå, og se at de jeg har veiledet til doktorgrad gjør det godt etterpå, forteller Tarald.

Han har også likt å engasjere seg i etter- og videreutdanning, både for prester og lærere.

For Dags del har særlig prosjektet «Skandinavism, nationalism och de nordiska folkkyrkorna under 1800-talet» utmerket seg som givende å jobbe med. Trygve, på sin side, trekker frem at han har vært heldig som har fått være med på mange ulike prosjekter, som «Moralprosjektet» som Svein Aage Christoffersen ledet, prosjektet om familier som Kjetil Hafstad ledet og mange ulike prosjekter om rom og marginalisering som har åpnet viktige internasjonale vinduer og nettverk.

- I de siste årene har arbeidet med rom, migrasjon og gjestfrihet spilt en stor rolle, forteller Trygve og fortsetter:

- Mitt samarbeid med sør-afrikanske kolleger ved University of KwaZulu-Natal har også vært inspirerende de siste årene.

Dessuten håper Trygve at et nytt nordisk og internasjonalt prosjekt om fornyelse av nordisk skapelsesteologi kan bli viktig i mange år fremover.

Å se fremover

Nå venter en ny vår. Det ser ikke ut til at verken Tarald, Trygve eller Dag vil ha problemer med å fylle tiden. Dag planlegger å fortsatt arbeide med nordisk historie og kirkehistorie, og han vil også holde kontakten med de nordiske kollegene.

Foruten å ha plass til nær familie og gode venner, håper Trygve å ha mer tid til å skrive videre på ulike bokprosjekter, samarbeide videre med gode kolleger og undervise om det er aktuelt:

- Og ha god samvittighet for alle de møter jeg ikke skal delta på, legger han til.

Tarald planlegger nå å gjøre ferdig tre bøker han er medutgiver av og en han er alene om:

- Vi er også på vei inn i et nytt og spennende prosjekt om prestenes profesjonshistorie i Norge. Så er jeg fortsatt med i tre-fire internasjonale redaksjoner, deriblant board for RefoRC og redaksjonen for Journal of Early Modern Christianity, avslutter han.

I tillegg til Tarald, Trygve og Dag, som vi har snakket med i dette intervjuet, går også Øyvind Norderval av med pensjon. Han har vært professor ved Det teologiske fakultet siden 2008. Før han kom til TF som professor jobbet han som førsteamanuensis og professor ved Universitetet i Tromsø (1996–2008). I periodene 1996–2001 og 2002–2004 var Øyvind leder ved Institutt for religionsvitenskap ved UiT, der han ledet arbeidet med å bygge opp det nye religionsfaget ved universitetet. Under Øyvinds ledelse ble Institutt for religionsvitenskap ved UiT tildelt Kreativitetsprisen i 2001 og Undervisningsprisen i 2002. I perioden 1991–1996 var Øyvind kapellan i Gamle Aker menighet i Oslo.

Øyvinds faglige interesser inkluderer oldkirkens kirke- og teologihistorie og nyere norsk kirkehistorie. Han er tilknyttet forskergruppene «Protestantisme» og «Offentlighet og ytringsfrihet i Norden, 1815–1900».

Av Marie R. Midtlid
Publisert 18. des. 2020 08:49