Høytidelig vitnemålsutdeling markerte høstsemesterets avslutning

17. desember var det klart for høstens semesteravslutning, med utdeling av vitnemål ved fakultetets dekan Aud V. Tønnessen.

kandidater og dekan, foto

Dekan Aud V. Tønnessen i midten, sammen med kandidatene som fikk utdelt sine vitnemål. Foto: TF/Ingeborg Skrindebakke

Cand.theol. Kristina Bjåstad holdt talen på vegne av de ferdige kandidatene ved semesteravslutningen. Den kan du lese her: 

Kjære ansatte, familie og venner, og ikke minst kjære kandidater. Gratulerer så masse med dagen. Dette er en dag vi har sett frem til lenge. Det er litt rart å faktisk være her, på semesteravslutning med vitnemål, og vite at nå er vi ferdige. Det er så mye arbeid som ligger bak disse vitnemålene at å endelig få det i hånda er for meg nesten surrealistisk. Bak disse vitnemålene ligger det mange forelesninger, innleveringer, og eksamener. Det hadde vært interessant å med vitnemålet få en oversikt over hvor mange sider pensum vi har lest, hvor mange tusen ord vi har skrevet, og hvor mange timer vi har tilbragt på lesesalen. Eller, for noen av oss er det kanskje likså greit at vi ikke får den oversikten, med tall som er litt lavere enn vi hadde tenkt.

Kristina Bjåstad
Cand.theol Kristina Bjåstad holdt talen på vegne av kandidatene. Foto: TF/Ingeborg Skrindebakke

Men det viktigste vi sitter igjen med nå er ikke selve vitnemålet. Det er all kunnskapen vi har fått og alle erfaringene vi har gjort oss på veien hit.

Det er så mye å feire på en dag som dette. Vitnemålet er et bevis på at vi ikke skal ha noen flere eksamener, iallefall ikke på lenge. Det syns jeg er grunn i seg selv til å feire. Nå må vi selv finne ting å stresse over.

Men det viktigste vi sitter igjen med nå er ikke selve vitnemålet. Det er all kunnskapen vi har fått og alle erfaringene vi har gjort oss på veien hit. Etter flere år med studier har vi vært så heldige å få bli utfordret til å se på egen og andres tro og religiøse praksis med nye blikk. Vi har fått undersøke hva som skjer i møtet mellom religion, politikk og kjønn, og møter mellom ulike religioner. Denne svært aktuelle kunnskapen, og disse perspektivene skal vi nå ta med oss ut i samfunnet, som teologer og religionsvitere, og som ambassadører for TF. Det blir både spennende og skummelt, men jeg føler meg trygg på at studiet har gitt meg god ballast.

Jeg har møtt ansatte som har sett meg, utfordret meg, og støttet meg, og som jeg har blitt glad i. Og ikke minst kommer jeg til å savne det flotte studiemiljøet. Her har jeg fått venner for livet.

Forsamlingen ved semesteravslutningen
Full sal i fakultetsbiblioteket da semesteret formelt ble avsluttet. Foto: TF/Ingeborg Skrindebakke

I dag, på vei ut fra studiet, syns jeg også det er ganske vemodig å skulle si farvel til TF. Her har jeg fått fordype meg i spennende og utfordrende emner. Jeg har hatt flinke, engasjerende og hyggelige forelesere, som det har alltid vært lett å slå av en prat med. Jeg har møtt ansatte som har sett meg, utfordret meg, og støttet meg, og som jeg har blitt glad i. Og ikke minst kommer jeg til å savne det flotte studiemiljøet. Her har jeg fått venner for livet. Og en del av kunnskapen og erfaringene jeg sitter igjen med etter alle disse årene på TF har jeg fått nettopp gjennom det gode studiemiljøet her. De mange timene i kantina står kanskje ikke på vitnemålet, men de har vært uvurderlige i min dannelse. Her har jeg hatt samtaler som har fått meg til å tenke på nye måter, og som har vært med på å forme meg til det mennesket jeg er i dag. Derfor vil jeg si takk til alle som har vært med på å gjøre tiden som student ved TF til en spennende, givende, og morsom tid. Alle ansatte og medstudenter. Takk, og på gjensyn.

Publisert 19. des. 2019 10:56 - Sist endret 19. des. 2019 14:03