Nytt undervisningstilbud om samtaler om livet

Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger. Det er tittelen på et nytt emne som startet opp på Teologisk fakultet, Universitetet i Oslo nå i januar. Ansvarlig er Helge Svare som er filosof, forfatter og til daglig forskningsgruppeleder på Arbeiderforskningsinstituttet på OsloMet. Å bruke filosofifaget i profesjonelt dialogarbeid har han holdt på med i flere tiår.

Helge Svare. Foto: Privat

Hva lærer man på det nye emnet?

-Det er bygget opp rundet begrepet om et utforskende fellesskap, en sentral modell for hva dialog kan være. Studentene på emnet øver seg i praksis på å bli en god fasilitator for slike undersøkende fellesskap, samtidig som de studerer teori som belyser ulike perspektiver ved dette. Eksistensielle dialoger handler ikke om å være terapeut og hjelpe noen med et problem, men om å være i et fellesskap og undersøke noe sammen.  

Men man kommer til en slik dialog med et problem?

-Ja, man kommer med en eksistensiell eller etisk problemstilling. Ofte er disse knyttet til livsvalg eller viktige livshendelser, som igjen henger sammen med spørsmål om mening og verdier. I samtalen får man mulighet til å sortere og utforske egne verdier. Eller kanskje man kjenner ubehag eller motstand mot å velge. Det kan man også med fordel reflektere over.

Hva skal til for å bli en god fasilitator?

-Det er ikke noe man kan lære teoretisk, man må øve seg i det og delta i det selv. Lære seg selv å kjenne i denne virksomheten. Hva er mine styrker og svakheter? Noen oppdager at de ikke er til stede og lytter ordentlig, de er ikke til stede i det den andre sier. Eller det kan handle om å holde seg tilbake, ikke være så ivrig etter å kaste seg fram og mene noe, men gi tid og rom til undersøkelsen. Og så må man ha evne til å komme med relevante innspill. Vi snakker mye om undring, det å skape en undrende atmosfære i samtalen. Ikke tro at alt er så enkelt og svart-hvitt.

Ikke kun for filosofer

Emnet Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger gis altså første gang på Teologisk fakultet dette vårsemesteret. Det er et samlingsbasert emne, som krever noe både teoretisk og praktisk.

Hva slags bakgrunn har de som tar emnet dette vårsemesteret?

-Mange har filosofi i fagkretsen, men ikke alle. I tillegg har de fleste startet på en yrkeskarriere. Vi har for eksempel en som har jobbet i Kirkens SOS, en som har jobbet med dialog i fengsel og en som jobber på en barneklinikk. Vi har også en gruppe deltakere som på ulike måter er aktive i Human-Etisk forbund, og en buddhistmunk. Det mange har felles er dessuten at de i sine yrkesaktiviteter møter folk som er i livskrise eller som har eksistensielle utfordringer.

Er dette humanistutgaven av den kristne sjelesorgen?

-Det er en tanke som jeg vet et Human-Etisk forbund utforsker. Ellers, da jeg begynte med dette på 90-tallet, tenkte jeg en del på hvilke andre aktiviteter som ligner på dette. Ett opplagt svar er sjelesorg. Felles for begge retninger er at man ikke jobber terapeutisk. Hvis noen trenger terapi så må de gå et annet sted. Ser vi ut over Norge grenser, finner vi også at filosofiske praktikere er aktive i mange av de samme situasjonene som utøvere av sjelesorg, på sykehusene, med kreftpasienter, med folk som skal dø.

Finnes det filosofiske praktikere som er religiøse også?

Ja, jeg har en kollega som er katolikk og jeg er selv interessert i religionsfilosofi. Det er en ressurs jeg kan bruke hvis noen vil diskutere religion på en mer filosofisk måte, men som jeg ikke bruker ellers.

Kort historikk

Helge Svare kan altså se tilbake på et par tiårs erfaring med eksistensielle dialoger og filosofisk praksis.

-Vi var en gruppe på ti filosofer på Filosofisk institutt her i Oslo som etablerte studiegruppe i filosofisk praksis i 1997. Vi syntes det var kjedelig med kun akademisk filosofi og ville bruke faget til noe mere. Studiegruppa eksisterte i to år og vi fikk blant annet mer erfarne praktikere til å komme fra utlandet og holde seminar for oss. Deretter startet jeg og en god kollega en filosofisk praksis, en samtaletjeneste i Oslo.

Ble det populært?

-Vi fikk mye oppmerksomhet, men det er ikke så lett å leve av å gjøre bare dette. Likevel har virksomheten vokst jevnt og trutt. Vi etablerte blant annet Norsk selskap for filosofisk praksis, og startet et utdanningsopplegg i regi av selskapet. I årenes løp har våre praktikere fått innpass mange steder.  De finnes i rusinstitusjoner, i NAV, i familievernet, i fengsel. Og en filosofisk praktiker har blitt Norges første felthumanist i forsvaret, der hun jobber sammen med feltprester og en feltimam.  Denne særegne kompetansen blir verdsatt i flere typer institusjoner.

Vi har også samarbeidet om utdanningstilbud ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk på Universitetet i Oslo og på Høgskolen i Buskerud (nå USN), før det nå altså tilbys på Teologisk fakultet.

Publisert 1. feb. 2019 13:30 - Sist endret 1. feb. 2019 13:30