Skal forske på organdonasjon

Marius Mjaaland er en av hovedforskerne i en av de nye tverrfaglige forskningsgruppene innenfor universitetets livsvitenskapsatsning. Prosjektet kan revolusjonere organdonasjon, samtidig som viktige etiske og eksistensielle sider ved organdonasjon blir satt under lupen.

Professor Marius Mjaaland. Foto: Alexander Tufte Wetherilt

Åtte nye såkalte konvergensmiljøer har fått finansiering for de neste fire årene. De åtte miljøene ble valgt ut av totalt 36 søknader. Det er hele 100 millioner kroner som fordeles på de åtte tverrfaglige forskningsgruppene, kan vi lese på UiO:Livsvitenskaps nettsider. Forskningsgruppene er strategiske satsninger på viktige samfunnsutfordringer. 

Professor Marius Mjaaland på TF er en av hovedforskerne i forskningsgruppa med navnet Availability and function of donor organs: Debating the dead donor rule (3DR).

Banebrytende organforskning

I Norge brukes ikke organer fra mennesker etter hjerte- og åndedrettsstans fordi de ofte er ødelagte. Mjaaland forteller at målet med prosjektet er å øke tilgangen på gode organer til organdonasjon gjennom å utvikle måter å ta vare på slike organer og gjøre dem egnet for donasjon.

-Dette kan på sikt redde mange liv. Iblant holdes organene kunstig i live inntil pasienten dør, ved at blodet sirkuleres utenfor kroppen. Vår hypotese er at menneskelige organer kan klare seg uten oksygen en periode, slik tilfellet er med noen karpefisker, sier Mjaaland.

-Ved å bruke en litt annen væske enn vanlig blod, vil organene klare seg bedre og kanskje fungere bedre i en ny kropp. På sikt kan dette revolusjonere organdonasjon-medisinen.

Viktig etisk debatt

Prosjektet skal også bidra til samfunnsmessig oppmerksomhet og debatt om de etiske sidene ved organdonasjon etter hjerte- og åndedrettsstans.

-Organdonasjon reiser en rekke etiske og eksistensielle spørsmål, som vi vil ta opp til debatt i møte med pasienter og politikere – og folk flest. Det filosofiske og teologiske bidraget til dette prosjektet vil gi en dypere forståelse av hva organdonasjon handler om – etisk, politisk og fenomenologisk, forklarer Mjaaland.

-Også teologiske og religiøse perspektiver blir viktige for forståelsen av liv og død, kropp og sjel, hjerte og hjerne. Gjennom åpen debatt i fagfora, aviser, radio og litteraturhus vil vi få frem ulike synspunkter og motforestillinger, slik at alle kan stole på at samfunnet gjør kloke avveininger i spørsmål som gjelder liv og død.

Av Mathias H. Eidberg
Publisert 26. mars 2019 20:48 - Sist endret 24. mai 2019 09:02