Skal styrke faglige ferdigheter og yrkesrelevans gjennom pedagogisk nybrottsarbeid

Studentaktiviserende læring er nøkkelbegrepet når fakultetet skal videreutvikle bachelorprogrammet i religion og samfunn.  Gjennom et nytt prosjekt skal studentene komme tettere  på både yrkeslivet og fagmiljøene på fakultetet.

Bilde av Markus Keller og Nina Hoel

Universitetslektor Markus Keller og studiedekan Nina Hoel gleder seg over prosjektbevilgningen fra DIKU og ser frem til å gå i gang med arbeidet. Foto: Mathias H. Eidberg

-Religionskompetanse er noe samfunnet har et skrikende behov for, og det kommer til å være svært viktig i lang tid framover, sier universitetslektor Markus Keller. Han står i spissen for en ny, stor satsning på studenter og undervisning på TF.

-Stadig flere aspekter ved samfunnslivet, både politisk, i sivilsamfunnet og i offentlig og privat sektor, berører religiøse spørsmål og spenninger. Det å jobbe i disse sektorene uten kompetanse på hvordan religion virker på mennesker og samfunn er nesten utenkelig. Derfor er vi veldig glade for å få muligheten til å videreutvikle bachelorprogrammet i religion og samfunn og vår pedagogiske platform slik at vi kan tydeliggjøre yrkesrelevansen og nytten dette studiet har, fastslår Keller.

Prosjektbevilgning fra ny storsatsning

Som ett av tolv miljøer nasjonalt mottok fakultetet nylig en prosjektbevilgning fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU) til prosjektet Studentaktiviserende læringsbaner som akademisk ferdighetstrening på bachelornivå. Det var totalt 75 prosjekter som konkurrerte om de utlyste midlene fra DIKU. Dette var første runde i en ny støtteordning som er en del av regjeringens plan for å trappe opp satsingen på kvalitet i utdanningssektoren.

-Først av alt er det jo kjempegøy at vårt bachelorprogram i religion og samfunn blir anerkjent av DIKU på denne måten. Vi har gjort mye de siste årene med det første året i våre studieløp, og er opptatt av å møte våre nye studenter der de er. Studentene er viktige ressurser og de bidrar med mangfoldige erfaringer og kritisk kunnskap inn i det faglige læringsfellesskapet. Vi ønsker å jobbe videre sammen med studentene for å tydeliggjøre på hvilke måter religionskompetanse er yrkesrelevant, sier studiedekan Nina Hoel.

Nå skal fakultetet bygge videre på dette arbeidet og gjøre studentene på bachelorprogrammet i religion og samfunn enda bedre skodd for yrkeslivet.

Stor vekt på valgfrihet…

-Prosjektet vi nå går i gang med handler i stor grad om å ta dette arbeidet videre. Vi har sett noen ting vi ønsker å gjøre enda bedre i bachelorprogrammet vårt, og disse midlene gir oss mulighet til nettopp det, forteller Hoel. Hun leder arbeidet med den nye prosjektet.

Programmet vil blant annet gi studentene mulighet for praksisemner, hvor de får ta i bruk kompetansen de har bygget til da. Videre skal de såkalte læringsbanene studentene skal gjennom gjøres enda tydeligere enn i dag.

-Et av dette programmets styrker er at det åpner for mye selvstendighet i valg av fagkombinasjoner. For å forhindre at vi legger «læringen i rør» og ender opp med å produsere kandidater som kan akkurat det samme, vil vi i større grad legge til rette for at studentene kan velge hvordan de involverer seg i faget, forklarer Markus Keller.

-Fellesskap og deltakelse er en hjørnestein i fakultetets læringsfilosofi, men vi ser for oss at studenter kan bestå emner eller arbeidskrav på ulike måter. En av mulighetene vi har sett på er om vi kan la studenter gjennomføre eksamen i form av å skrive kronikker eller foredrag heller enn tradisjonelle oppgaver, fortsetter han.

…og praksis

-Det å bli akademiker, enten som forsker eller i et arbeidsliv utenfor akademia, handler om å kunne håndtere informasjon og å tolke verden vi står i på kritiske måter. Det er oftest denne kompetansen arbeidslivet etterspør hos kandidater fra UiO, forklarer Keller.

Han mener at universiteter allerede er de beste stedene å tilegne seg slike ferdigheter, men at det kan bli enda bedre. Keller ønsker å bruke prosjektet til å sette en standard for hvordan dette kan gjøres.

-Dette innebærer at vi i mye større grad vil involvere studentene i de aktivitetene som utgjør det akademiske studiet av religion og samfunn, enten det skjer i møte med media, organisasjonsliv, internasjonalt arbeide, det politiske liv eller i skolen. Gjennom dette vil studentene i større grad jobbe med reelle problemfelt i krysningspunktet mellom religion og samfunnsliv, og dermed håper vi å gjøre våre kandidater enda bedre forberedt på å gå ut i et yrkesliv.

Keller sier at mer tilpassede studieløp også vil legge til rette for at studenter som er nysgjerrige på forskning som karrierevei kan involveres i løpende forskningsprosjekt på fakultetet, og dermed få en tidligere start på en mulig forskerkarriere.

-Hvordan alt dette blir i praksis skal vi jobbe videre med i utviklingen av prosjektet, men det vi vet er at dette studiet kommer til å bli en av de mest spennende og nyttige religionsstudiene i landet, fastslår han.

Av Mathias H. Eidberg
Publisert 8. mai 2019 13:42 - Sist endret 9. mai 2019 22:07