Nybrottsarbeid innen tro og livssyn

Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo setter i gang en ny master i tros- og livsynslederskap og profesjonell samtalepraksis som er for alle, uavhengig av tro og livssyn. De første studentene i masterprogrammet starter til høsten. Men allerede i vårsemesteret er det mulig å ta emner som er relatert til nybrottsarbeidet. Satsingen på islamstudier utvides også, både på bachelor- og masternivå.

I oktober inviterte fakultet til faglig forum for religiøse ledere. Her ble de nye studietilbudene innen tros- og livssynslederskap presentert. Studieemnene er allerede i gang, og fra høsten 2019 starter det nye masterprogrammet opp. Foto: Brynjulv Norheim/TF-UiO

-Dette er første gang TF tilbyr en full utdanning på masternivå i tros- og livssynslederskap og profesjonell samtalepraksis, herunder en veiledet praksisperiode, for studenter som ikke tar sikte på å arbeide innen Den norske kirke, forteller Anne Hege Grung som leder arbeidet med det nye masterprogrammet.

-Vi har laget helt nye emner der studentene kan fordype seg i for eksempel islamsk omsorgsarbeid, buddhistisk omsorgsarbeid og filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger, fortsetter hun.

Masteren skal gi kompetanse til kommende ledere og til de som ønsker å jobbe med religiøst og livssynsbasert omsorgsarbeid i norske institusjoner.

-Målet er å etablere et pluralistisk fagmiljø i lederskap og chaplaincy, noe som er både nytt og nødvendig i norsk sammenheng, sier Grung.

Hun utdyper:

Anne Hege Grung

-Samfunnet vårt er blitt mer pluralistisk. Det betyr at folk i for eksempel sykehus og fengsel har en mer sammensatt bakgrunn. Disse har samme rettigheter til åndelig og eksistensiell omsorg som majoritetsbefolkningen. Både myndighetene som har bevilget penger til å satse på dette, STL (Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) og mange tros- og livssynssamfunn har meldt at det er på tide at hele befolkningen nå får et slikt utdanningstilbud. Dette er et spennende nybrottsarbeid som også skjer ved flere andre universiteter i Europa for øyeblikket.

Masteren inkluderer seks ukers veiledet praksis i sykehus, kriminalomsorg, forsvaret eller i et tros- og livssynssamfunn. Det er også lagt opp til selvstendig faglig fordypning gjennom å skrive en veiledet masteroppgave.

Islamsk omsorgsarbeid

En av de som skal undervise på et nytt emne er Naveed Baig. Han er sykehusimam og koordinator for etnisk ressursteam på Rigshospitalet i København, og har i en årrekke undervist i sjelesorg på TF’s kurs for religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn. Baig har selv en MA i sjælesorg fra Teologisk Fakultet i København og utdanning fra England i islamsk chaplaincy.

Naveed Baig

Emnet han sammen med Grung skal ha ansvaret for ved TF i vårsemesteret, er islamsk omsorgsarbeid. Han forteller at dette er en integrert del av muslimsk hverdagsliv, som også refereres til som khidmah, ordrett oversatt; å tjene.

–Noe som innebærer omsorg og støtte til syke og trengende familiemedlemmer, men også andre med behov for bistand. Det er en livsstil som omfatter mer enn det kristne sjelesorgbegrepet, som primært er relatert til samtale og trøst, mener Baig.

–Man kan si at islamsk omsorgsarbeid er en blanding av sjelesorg og diakoni.

Emnet i islamsk omsorgsarbeid skal, ved å kombinere teori og praksis, gi en grunnleggende teologisk forståelse av hva islamsk omsorgsarbeid er, men også berøre noen etiske dilemma som kan oppstå i fengsler og på sykehus.

–Målgruppen er alle som arbeider med eller som gjerne vil arbeide med muslimer i privat og offentlig sektor. Det kan både være saksbehandlere, sosialarbeidere, konsulenter, ansatte i fengsler, i forsvaret, i sykehus eller eldreomsorg, sier Baig.

Muhammad og hans arv

Nora S. Eggen har allerede ett semesters erfaring med å undervise på TF. Hun har bakgrunn fra arabisk- og islamstudier, og er i sin forskning særlig interessert i idehistoriske perspektiver, i språk- og begrepsbruk innen islamstudier og i oversettelsesproblematikk.

-I tråd med disse interessene ønsker jeg å bidra til å formidle og utvikle ny kunnskap om islam og til bevissthet omkring et norsk språk knyttet til islamstudier, understreker hun.

I vårsemesteret har hun ansvaret for to emner. Ett på bachelornivå om sentrale begreper i islamstudier og ett på masternivå om Muhammad og hans arv.

Bacheloremnet gir en innføring i islam gjennom studiet av viktige ord, termer og begreper.

- Det dreier seg om overordnede begreper som eksempelvis islam, kunnskap, sharia og bønn, men også mer spesifikke begreper som imam, åpenbaring og umma. Vi skal se på hvordan disse begrepene har blitt forstått historisk og i dag, forteller Eggen.

Masteremnet Muhammad og hans arv tar utgangspunkt i profeten Muhammad og den arven han etterlot seg i form av en åpenbaring (Koranen) og en livsform (sunna).

 

-Vi skal ta for oss hvordan hans liv og lære har blitt forvaltet, forstått og fortolket historisk og dag, i ulike litterære sjangre og kunnskapsdisipliner, og i ulike sammenhenger. Blant de feltene vi skal fordype oss i er historieskriving og biografi, hadithlitteratur og normativ tenkning, fromhetsliv, populærkultur og polemikk, sier Eggen.

Hun har altså allerede ett semesters erfaring fra TF og et masteremne i Koranlesning.

-Vi hadde en fin gruppe studenter med ulike faglige og personlige bakgrunner, og med ulike målsetninger for sine studier. Det var spennende å lese studentoppgavene og å følge med på og delta i diskusjonene i gruppen. I likhet med vårens to emner var dette et helt nytt emne, og jeg tar med meg mange gode erfaringer til det nye semesteret, understreker Nora S. Eggen.

Målgrunnen for de to nye emnene er studenter fra studieprogrammene på TF, så vel som fra andre studieprogrammer. Emnene er også åpne for enkeltemnestudenter.

-Bacheloremnet passer godt for de som vil sette seg inn i islamfeltet, få en oversikt over terminologi og begrepsbruk og forstå mer av hvordan islam har blitt og blir tolket og forstått. Masteremnet på sin side passer godt for de som vil spesialisere seg inn mot islamfeltet, eller som ønsker et nytt perspektiv på sitt eget hovedtema gjennom å studere den omfattende resepsjonshistorien som knytter seg til profeten Muhammad, avslutter Eggen.

Publisert 19. des. 2018 16:13 - Sist endret 20. des. 2018 11:17