English version of this page

Østkirkelig tidebønn

Forskergruppa ‘Østkirkelig tidebønn’ tar for seg de daglige gudstjenestene, utenom nattverd, i østlige kirker. Den består av forskere fra Universitetet i Oslo så vel som nordiske og internasjonale forsker. Den ledes av professor Stig Frøyshov ved Det teologiske fakultet og har sin base der. Forskergruppa er en utvidelse av forskergruppa ‘Konstantinopels hymnografi’, som ble startet i 2017. Dens aktiviteter omfatter lesegrupper, seminarer/verksteder og faglig utveksling, så vel som utvikling av forskningsprosjekter.

Fra manuskriptet Sinai gresk 864 (9. århundre). Foto: Stig Frøyshov.

Om gruppen

Mens tidebønnen i kirker av vestlige tradisjoner i dag er lite praktisert utenfor klostre, var den i senantikken og middelalderen mer synlig og voluminøs enn nattverden også i menighetene. Heller enn et uvanlig og perifert fenomen framstod tidebønnen som en sentral og omfattende del av menighetsliturgien.

Forskergruppa fokuser på de følgende områdene:

1. Bysantinsk stikisk (kata stichon: alle linjer har samme meter og trykk) hymnografi, som var det særskilte forskningsfeltet til ‘Konstantinopels hymnografi’. Bysantinsk hymnografi utgjør et hovedelement av tidebønnen (heller enn av nattverden/messa) i bysantinske kirker. Stikisk hymografi var nokså utbredt i første årtusen, men forsvant deretter gradvis ut av liturgisk praksis. Studiet av dette hymnografiske corpus er et forsømt område. Forskergruppa skal holde et internasjonalt symposium i Oslo i november 2019 med tema bysantinsk stikisk hymnografi.

2. Jerusalems tidebønn og dens spredning to andre kirker, inkludert den bysantinske. Tidebønnen til Oppstandelse-katedralen i Jerusalem ble praktisert i kirker og klostre innenfor samme patriarkat. Fra det femte århundre av adopterte kaukasiske kirker Jerusalems tidebønn, og i de følgende århundrer gjorde patriarkatene av Antiokia, Aleksandria og Konstantinopel det samme. Fra det niende-tiende århundre av var den den viktigste tidebønnstradisjonen i den bysantinske verden.

Et første hovedtema innen dette området er Jerusalems tidebønns tidlige historie: stadiet da Jerusalem var det viktigste normative senter, dvs. inntil det niende-tiende århundre. En prosjektsøknad om den tidlige historien til Horologiet, tidebønnboka i Jerusalems katedral, er under utarbeidelse av Stig Frøyshov. Prosjektet inkluderer utgivelser av Horologion-manuskripter på armensk, georgisk, syrisk og slavisk, så vel som en sammenfattende monografi. Manuskriptene vil bli studert hver for seg og sammen, som en «fluid text» (jfr. New Philology) tilpasset ulike omstendigheter i ulike periferier.

Et andre hovedtema er det bysantinske stadium av Jerusalems tidebønn: stadiet da Konstantinopel var det viktigste normative senter, dvs. fra det niende-tiende århundre av.

Publisert 4. mai 2017 15:20 - Sist endret 23. mars 2019 08:27