Halvor Moxnes

Halvor Moxnes er professor emeritus i Det nye testamentet, og har i sin forskning vært opptatt av å se disse religiøse tekstene i en bredere kulturell og politisk sammenheng.

Fotograf: Alexander Tufte

Hva forsker du på?

Forskningsfeltet mitt er Det nye testamentet, og mitt prosjekt har vært å finne nye meninger i tekstene gjennom å anvende nye teorier og perspektiver.  Generelt kan jeg si at jeg har vært interessert å se tekstene i en bredere kulturell og politisk sammenheng. I moderne tid er religion blitt innsnevret til en egen sektor i samfunnet, og Det nye testamente er blitt tolket som en eksklusivt religiøs tekst. Dermed er betydningen av den innskrenket til noe som bare gir mening til folk som er religiøse.  Da har vi mistet kontakten med hvordan religion i før-moderne samfunn, både i det gamle Middelhavsområdet og i Europa fram mot nytiden, var integrert i samfunnet. Det er gjenoppdagelsen av denne sammenhengen som jeg har vært opptatt av. Og jeg tror også at det er mulig å gjenerobre denne sammenhengen i vår tid; det vi kaller «religionens tilbakekomst» er nettopp i en form som er integrert i samfunn, politikk og kultur.

For å bryte med den snevre religiøse tolkningsrammen har det vært nødvendig å stille nye spørsmål ut fra nye faglige perspektiv.  Her har jeg fått stor hjelp fra samfunnsfag og særlig sosialantropologi, gjennom lesning og samarbeid med kollegaer i disse fagene. Jeg har hatt uvurderlig nytte av muligheten til kontakt med sentrale norske sosialantropologer som Fredrik Barth, Marianne Gullestad, Marit Melhuus og Thomas Hylland Eriksen. De har gitt hjelp til å se at de nytestamentlige tekstene er blitt til i en helt annen kulturell sammenheng enn den som er vår, med andre mentaliteter, for eksempel mer kollektivt enn individualistisk, og andre verdier, for eksempel ikke så innadvendt med vekt på anger og skyld, men mer utadvendt til ære og skam. Samtidig har disse forskerne, og særlig Marianne Gullestad vist meg hvor viktig det er å avsløre de forutsetningene og fordommene vi selv, som europeiske forskere, har med oss når vi beskriver andre samfunn.

Disse ideologiske forutsetningene har jeg studert i fremstillinger av Jesusbevegelsen og urkristendommen historie, men også i overleveringshistorien av nytestamentlige tekster og tradisjoner i senere tid. Dette er blitt et viktig forskningsfelt i de siste årene, kalt resepsjonshistorie.

Denne utviklingen av forskningen på Det nye testamentet både i den fasen skriftene ble til, og i overleveringsprosessen har medført økende fokus på metoder og teorier for å finne svar på spørsmålene som stilles. Dermed er forskningsfeltet blitt mer mangfoldig, også som studiefelt for studenter og andre interesserte. Jeg har forsøkt å redegjøre for dette i min siste bok, A Short History of the New Testament  (2014), som kombinerer tilblivelseshistorie og resepsjonshistorie med det jeg kaller lesehistorie, utviklingen av teorier og metoder i dialog med en rekke andre fag innenfor litteratur, samfunn, historie og filosofi.

Hvorfor begynte du å forske på dette området?

Min interesse for å se skriftene i Det nye testamente i deres kulturelle og politiske kontekst ble nok vekket i studietiden som var perioden borgerrettighetsbevegelsen i USA, frigjøringsbevegelser i Latin-Amerika og Afrika, og i norsk sammenheng homofil frigjøring. Det var bevegelser som avslørte og kritiserte makter og myndigheter, og deres bruk av vold og ideologi. Jeg var heldig som gjennom studier i USA på 1970 og 80-tallet kom i kontakt med miljøer som introduserte samfunnsfag som sosialantropologi i studiet av Det nye testamente. Dette gav en inspirasjon til å studere tekstene i Det nye Testamente ut fra samme perspektiv: protesterte de mot det maktsamfunnet de ble til i, eller videreførte de hierarkiske strukturer med hensyn til kjønn, slaveri osv.?

Hva har du funnet ut med forskningen din?

Hensikten med å utvikle nye metoder og teorier for tolkninger av tekster har hele tiden vært å få mer innsikt i samspillet mellom tekst og kontekst, dvs. hvordan forkynnelse av Gud og Jesus slår ut i samfunnet spesielt med henblikk på menneskesyn, særlig kjønn og kjønnsroller, og samfunnssyn med utslag i politikk og økonomi. Et slikt studium av Det nye testamentet er en «test case» på hvordan det i tekstbaserte religioner, jødedom, kristendom og islam, skjer et samspill mellom religiøse tekster og politikk. 

De forskjellige bøkene jeg har arbeidet med har bidratt med ulike resultater.  Et viktig funn i doktoravhandlingen om gudsbildet hos Paulus (Theology in Conflict, 1980), var at dette bildet ikke var abstrakt, det kom til uttrykk gjennom Guds inkludering av mennesker i et fellesskap over etniske og sosiale grenser. Tittelen på en populær versjon av avhandlingen illustrerte dette, den het Gud for de ugudelige.  I studien The Economy of the Kingdom (1988) undersøkte jeg forholdet mellom fattige og rike i Lukasevangeliet i lys av økonomisk antropologi. Det viste seg at forholdet rik/fattig ikke var et enkelt moralsk spørsmål, men nøkkelen til en sammenheng mellom teologi og samfunnssyn. Bildene av Guds rike i Jesu forkynnelse var ikke «rent» religiøse, de ble uttrykt gjennom handlinger av gaver og generøsitet, som en kritikk av et samfunn der de rike utnyttet de fattige. Ved «å følge pengene» fant jeg at økonomi hadde en klar symbolkarakter som uttrykk for Lukas’ teologi.

I Putting Jesus in His Place (2003) undersøkte jeg Jesu forhold til maskulinitet og familie/hushold ved hjelp av teorier om identitet knyttet til «sted» og «skeiv» (Queer) teori. Ved å stille sammen de eldste utsagnene av Jesus, fant jeg at de var tydelig preget av oppbrudd fra familie og fra patriarkalske mannsroller; de kan derfor ikke tas til inntekt for et syn om at Jesus var en forsvarer for familien. Men evangeliene bruker uttrykk fra familien (for eksempel bror og søster) om det nye fellesskapet i Jesu følge.

Endelig, i Jesus and the Rise of Nationalism (2012) ble jeg overrasket over hvor sentralt bildet av Jesus sto i den offentlige debatt om idealer for samfunnet og utviklingen av nasjonalstaten i det nittende århundret. Jesus ble fremstilt som en av de «store menn» som drev historien framover, og særlig den store tyske teologen Schleiermacher og den franske religionsforskeren Renan presenterte Jesus som et ideal for en demokratisk nasjonalisme

Hvorfor er denne forskningen viktig og hva synes du er ditt viktigste bidrag?

Det nye testamente har spilt en stor rolle i kulturhistorien og vært en av de formende tekstene når det gjelder menneskesyn og samfunnssyn. I dag er dette i ferd med å gå tapt blant annet fordi kjennskapen til Det nye testamente er svekket i skolene, og opplæring blir henvist til kirkene, dvs. en rent religiøs kontekst. Målet med min forsking er å vise relevansen av disse tekstene i en samfunnssammenheng,

Jeg anser Jesus and the Rise of nationalism som mitt viktigste bidrag, kanskje fordi det var det vanskeligste å skrive. Den boken illustrerer et sentral aspekt av hva humanistisk forskning kan være. Den begynte med et spørsmål: var det en sammenheng mellom to helt ulike fenomen som begynte på samme tid, nemlig forskningen om den historiske Jesus innenfor akademisk teologi, og framveksten av nasjonalisme som et ideologisk og politisk prosjekt i mange deler av Europa? Det viste seg at det var mer enn en historisk tilfeldighet at disse fenomenene startet samtidig; mens jeg leste Jesus-biografiene om hans liv i Galilea, hørte jeg ekko av de politiske debattene om nasjon, folk og land. Resultatet ble, tror jeg, en overbevisende framstilling av hvordan Jesusbildene og ideene om nasjon påvirket hverandre.

Hvilke egenskaper må en god forsker ha?

Det første svaret er nysgjerrighet, nysgjerrighet og nysgjerrighet!! Jeg tror nysgjerrighet kan føre til å reise nye spørsmål som igjen fører til å strukturerer materialet på nye måter. Inspirasjonen til dette har jeg fra Michel Foucault som så utfordringen i «å tenke annerledes» (penser autre-ment), dvs. det er viktig å bli befridd fra konvensjonelle måter å tenke på.

Jeg vet ikke hvor universelt mitt andre poeng er, men i alle fall mitt eget fagområde, tolkning av Det nye testamente er helt avhengig av impulser fra andre fag og tverrfaglige perspektiver. Det har ført til at mesteparten av min lesning er av litteratur som arbeider med lignende spørsmålsstillinger og teorier som jeg er opptatt av, selv om materialet er tatt fra andre fagområder.

Ser du noen utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Jeg ser det som helt avgjørende at studiet av Det nye testamentet ikke bare er et historisk, men også et aktuelt prosjekt.  Da må forskningen videreføre det som var intensjonen med skriftene da de ble forfattet, de ville fortelle historien om Jesus og gjennom det forme identiteten til leserne. Denne funksjonen med å forme identiteter til grupper og enkeltpersoner har vært avgjørende gjennom historien, i samspill med samfunn og samfunnsendringer.  Det er helt avgjørende at forskere nå tar opp denne identitetsskapende funksjonen for å utvikle identiteter basert på åpenhet, fellesskap og nestekjærlighet.  Dette er viktig for å motvirke tendensene til bruke kristendommen til å øke religiøse og kulturelle konflikter og til å lage grensesettinger mellom ulike grupper, slik Anders Behring Breivik er et skremmende eksempel på. 

Publisert 10. feb. 2015 15:16 - Sist endret 18. jan. 2017 15:39