Asla Maria Bø Fuglestad

Miljø og klimakrisa utfordrer ikke bare vår levemåte, men også hvordan vi betrakter verden. Stipendiat Asla Maria Bø Fuglestad undersøker hvilket natursyn som kommer til uttrykk når religiøse institusjoner som Vatikanet og det Lutherske verdensforbund uttaler seg om miljøsaken.

Hva forsker du på?

Jeg forsker på hvordan miljøvern begrunnes teologisk.  Miljø og klimakrisa er en ny problemstilling som man innenfor teologien, som i samfunnet for øvrig, først begynte å bli oppmerksom på rundt 1970. Miljøkrisa satte da kristendommens natursyn inn i en helt ny kontekst, som skapte behov for en gjennomtenkning av hvordan kristendommen ser på forholdet mellom Gud, natur og mennesker innenfor teologien. I dag engasjerer mange kirkesamfunn seg i miljøsaken, og tungtveiende kristne institusjoner oppfordrer til miljøvern og framstiller dette som en sentral del av kristen etikk. I min avhandling undersøker jeg hvordan to innflytelsesrike institusjoner som Vatikanet og Det Lutherske verdensforbund forankrer sitt miljøengasjement i teologien og hvilket natursyn de legger til grunn for sin argumentasjon.

Hvorfor begynte du å forske på dette temaet?

Interessen for natursyn har sammenheng med min sterke interesse for friluftsliv. Jeg studerte friluftsveiledning på Høyskolen i Bø et år, og kom borti friluftsundersøkelser som viste hvor utbredt det var å oppleve naturen som et sted for kontemplasjon og som et sted der man kommer i kontakt med noe hellig. Dette trigget min nysgjerrighet og vakte en interesse for hvordan man innenfor religion og teologi forstår forholdet mellom det guddommelige og naturen. Uttalelser om miljøvern gir et innblikk i hvordan dette forholdet forstås av etablerte institusjoner i dag, og sier noe om hvordan natursyn påvirker og påvirkes av, hvordan vi forholder oss til naturen gjennom vår livsførsel.

Hva håper du å finne ut med forskningen din?

Jeg ønsker å finne ut av hvordan de kirkelige institusjonene framstiller sitt natursyn når miljøkrisa danner konteksten for framstillingen. I analysearbeidet mitt tar jeg utgangspunkt i den tyske idehistorikeren Hans Blumenberg sin teori om at kristendommen inneholder et grunnproblem. Blumenberg mente skapertroen og frelsertroen inneholder to motstridende tankemønstre. Skapertroen uttrykker menneskets samhørighet med og tillit til denne verdenen, mens frelsertroen uttrykker en lengsel mot en annen høyere verden og altså et ønske om befrielse fra denne verden. Blumenberg mente at teologiske framstillinger av kristen tro bærer preg av å forsøke å holde sammen disse motstridende tankemønstrene. Han hevdet imidlertid at forløsningsperspektivet har hatt en tendens til å bli vektlagt på bekostning av skapertro-perspektivet, noe som innebærer at tilliten til verden som god, stabil og pålitelig, blir svekket. I møte med miljøsaken kan en for sterk vektlegging av forløsningsperspektivet bli problematisk. Jeg ønsker derfor å drøfte hvorvidt man ser tendenser til en balanseforskyvning mellom skapertroen og frelsertroen i miljøuttalelsene, og om skapertroen og frelsertroen holdes sammen på nye måter i møte med miljøkrisa.

Hvorfor er denne forskningen viktig, og hva synes du er ditt viktigste bidrag?

Miljøsaken er en av verdenssamfunnets største utfordringer. For å møte den er naturvitenskapen avgjørende å forholde seg til, både for å avdekke utviklingen, og for å utvikle tiltak. Men menneskets avhengighet av naturen og naturens umistelighet kan ikke uttrykkes fullstendig gjennom naturvitenskapens beskrivelser av målbare forhold som Co2-nivå eller PCB-konsentrasjon. Mennesket trenger et annet språk også. Det trengs et språk som rommer noe av det ved naturen, og vårt forhold til den, som ikke kan tallfestes. De kirkelige institusjonene jeg tar for meg, tilbyr en annen innfallsvinkel til miljøkrisa. Men også språket de kirkelige institusjonene bruker kan framstå fremmedgjørende for mange. Miljøkrisa utfordrer imidlertid det skarpe skillet mellom religion og vitenskap, tro og fornuft. Jeg håper at min religionsfilosofiske analyse av miljøuttalelsene kan bidra til en gjennomtenkning av natursynet man innenfor kirke og teologi legger til grunn for sitt miljøengasjement, samt bidra til økt dialog mellom kirken, teologien og det sekulære samfunnet.

Hvilke egenskaper må en god forsker ha?

Jeg tror en god forsker må være nysgjerrig og vitebegjærlig, utholdende og arbeidsom, samt systematisk; ha evne til å samle trådene og formidle sin forskning på en ryddig måte.

Ser du noen utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

En utfordring for religionsfilosofien er å framstå som aktuell for allmennheten, og ikke kun som et smalt teologisk interessefelt. At religionsfilosofien kan ha en rolle å spille i møte med miljøkrisa for kirken eller for samfunnet som helhet, tror jeg er noe som kan bli stadig vanskeligere å få gehør for. Både fordi jeg tror mange i dag har et snevert syn på hva religion er og handler om, og fordi det nok kan oppleves som mer presserende å fronte praktiske tiltak å møte miljøkrisa med, jo mer akutt den oppleves.

 

Publisert 24. jan. 2014 14:33 - Sist endret 18. jan. 2017 15:38