Eivor Andersen Oftestad

Postdoktor Eivor Andersen er opptatt av hvordan forestillingene om døden endret seg ved overgangen fra middelalderen til tidlig nytid på 1500-tallet.

Eivor Andersen Oftestad. Foto: Rune Selnes, UiO

Hva forsker du på?

Jeg er forsker i kirkehistorie og har konsentrert meg om to epoker, middelalderen og tidlig nytid. Min doktoravhandling dreide seg om presentasjonen av Laterankirken i Roma på 1100-tallet.

Laterankirken er pavens kirke, og på 1100-tallet ble den promotert som det helligste stedet i verden. Laterankirkens hellighet sto i relasjon til andre hellige steder, ikke minst Jerusalem og en forestilling om templet. Et viktig spørsmål for å forstå dette var hvordan det første korstog og erobringen av Jerusalem i 1099 påvirket kirken i Vest-Europa.

Mitt andre forskningsfelt er det tidlig moderne Danmark-Norge. Jeg er opptatt av hvordan forestillingene om døden, slik de fremkommer i likprekener og Ars Moriendi tekster, endret seg ved overgangen fra middelalder til tidlig nytid, altså med reformasjonen på 1500-tallet.

Hvorfor begynte du å forske på dette temaet/området?

Min interesse for middelalderhistorie ble vekket på gymnaset. Jeg husker jeg skrev stil om «årsaker til andre verdenskrig», og startet med delingen av Frankerriket på 800-tallet. Men ofte er det litt tilfeldig hvordan man begynner å forske på et spesielt tema. Man nøster opp noen tråder og havner kanskje et annet sted enn man først trodde. Jeg tilbrakte et år i Vatikanbiblioteket da jeg studerte, og der fant jeg en tekst i et manuskript som vekket min interesse, og som videre ga meg noen ideer om sammenhenger andre forskere ikke hadde undersøkt før.

Når det gjelder tidlig nytid, er jeg del av et større prosjekt, «Døden i tidlig protestantisk tradisjon». Det er givende å bevege seg fremover i historien, som middelalderforsker har jeg med meg innsikt som setter andre epoker i et nytt perspektiv.

Hva har du funnet ut?

I min doktoravhandling fant jeg en forståelseshorisont som ikke var pekt på før, nemlig at promoteringen av pavens kirke sannsynligvis må sees i sammenheng med samtidige beskrivelser av Jerusalem. Tekster fra Jerusalem og tekster fra Roma argumenter for eierskap til de samme objektene, ikke minst paktens ark, som mange kanskje kjenner fra Det gamle testamentet. Sammenhengen mellom disse tekstene fremsto konkret gjennom en nitidig granskning av flere manuskripter. Mens moderne kildeforskning lenge dreide seg om å rekonstruere og isolere originaltekster, er man nå mer bevisst på å lese de eksisterende tekstene i manuskriptsammenheng. Ved å forstå presentasjonen av Laterankirken i manuskriptkontekst, kom jeg til nye innsikter.

Når det gjelder forskning på døden i tidlig moderne tid ønsker jeg å løfte frem og belyse kildetekster som er lite utforsket. Et mål er å bidra til å belyse kulturelle undertekster til vår egen historie, og bidra med innsikt som setter vår egen tid i perspektiv.

Hvorfor er denne forskningen viktig, og hva synes du er ditt viktigste bidrag?

Historisk innsikt er viktig fordi virkeligheten ikke er abstrakt, men konkret levd liv. Viktigheten av forskning på f.eks. korsfarerne, eller andre fenomener man kan mislike i vår tid, handler ikke minst om de mentale anstrengelser vi må gjøre hvis vi vil forstå deres verden uten å importere anakronistiske verdidommer, slik middelalderforskeren Marcus Bull formulerer det.

Mine viktigste bidrag gjelder forståelsen av kirken i middelalderen. Hvis man skal si noe om kirken kan man ikke bare gå til teologi og si at kirken er sånn eller slik, men man må gå til det konkrete uttrykket som har nedfelt seg gjennom tiden.

Et annet viktig bidrag jeg arbeider med nå, er forklaringer og forestillinger om fødsler og barseldød etter reformasjonen på 1500-tallet. Endringer i forestillinger og praksis rundt reproduksjon, også forklaringer av barseldød, var, for å sitere Mary Fissell, ikke bare refleksjoner av den større prosessen vi kaller reformasjon, men snarere en sentral måte folk forsto seg selv som protestanter på. Jeg ønsker å vise hvordan fortolkninger av kvinnekroppen i Danmark-Norge uttrykte en særlig luthersk antropologi og perspektiver på frelsen, og derfor kan plasseres rett inn i sentrum av de religiøse og kulturelle endringene som skjedde i det 16. århundre. Dette vil være et nytt bidrag til forskningen på reformasjon og tidlig nytid i vår egen kultur.

Hvilke egenskaper må en god forsker ha?

Kanskje det er forskjell på en flink forsker og en god forsker? Jeg tror en god forsker i humaniora bør ha engasjement for eksistensielle problemstillinger i sin egen tid. I tillegg bør hun eller han ha utholdenhet, evne til å jobbe ensomt over lange perioder, og ikke minst kreativitet og forestillingsevne som bidrar til å se nye perspektiver.

Ser du noen utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Humaniorafeltet generelt er under press fordi man hele tiden må legitimere relevans. At folk ikke forstår historiens relevans er tragisk, men det gir jo også noen spennende utfordringer for oss som formidlere. Man kan egentlig ikke si noe interessant om nåtiden uten å ha innsikt i fortiden.

Publisert 27. mai 2013 10:15 - Sist endret 29. mai 2013 21:54