Marianne Bjelland Kartzow

Som student ble Marianne Kartzow fascinert av alle de lag av mulig mening som ligger i tekstene i som utgjør Det nye testamentet. I dag er hun professor i Det nye testamentet.

Hva forsker du på?

Jeg er forsker i Det nye testamentet. Doktorgradsprosjektet mitt handlet om sladder og kjønn i Paulusbrevene, og ble til ved at jeg oppdaget at kvinner ble advart mot sladder på en nedlatende måte i tekstene. Jeg ville utforske hvordan dette sto i forhold til makt, autoritet og innflytelse.

Jeg har også interessert meg for andre tekster og karakterer i Det nye testamentet, som av mange betraktes som marginale. Det gjelder for eksempel slaver av alle kjønn og aldre i evangeliene, enker med ulik status, den egyptiske slavekvinnen Hagar som Paulus omtaler i Galaterbrevet og den etiopiske evnukken i Apostlenes gjerninger. I høst er jeg med å lansere en skandinavisk bok om ulike metoder og perspektiver hvor vi tar utgangspunkt i nettopp den etiopiske evnukken for å peke på mangfold og kompleksitet i Det nye testamentet.

Hvorfor begynte du å forske på dette temaet?

Allerede som student ble jeg utrolig fascinert av alle lag av mulig mening som lå i disse gamle tekstene. Bibelfag beveger seg konstant mellom detaljer og oversikt, - mellom bokstavene, ordene og setningene - og mening, kontekst og perspektiv. Jeg liker å fordype meg, tenke langsomt og intenst, utforske og gruble, men samtidig ser jeg betydningen av å løfte blikket, spørre seg hva som er relevant og viktig, og sette ting inn i en større sammenheng.

Hva har du funnet ut?

Man kan ikke forstå Det nye testamentet uten å ta den sosial-historiske sammenhengen tekstene ble til i på alvor. Hvis vi vil at disse tekstene fremdeles skal ha en plass i vår kultur og vår religion så må vi lete etter karakterer og hendelser som kan bety noe i vår tid. Tekstene beskriver menneskelige relasjoner og levd liv. De handler om hvordan mennesker skapte mening og fikk kontakt med Gud i og gjennom sin hverdag. I følge evangeliene forandret Jesus folks liv, alt ettersom hvilke liv de levde. Hvilke valg og muligheter denne fornyelsen innebar, var påvirket av de sosiale omgivelsene: En slave eller et barn hadde begrenset mulighet til å gjøre valg og endringer, mens en velstående enke eller familiefar hadde mulighet til å la seg døpt med hele sitt hus.  Maktforhold og sosiale roller styrer også våre valg i dag, religiøse eller andre.  Men mennesker er aldri helt overgitt til sine omgivelser; det finnes alltid noen valg, noen overraskelser, noen muligheter. At en etiopisk evnukk, som trolig var stigmatisert og marginalisert, var en av de første som ble døpt, sier noe om håp og forandring, der det er mest uventet.  At sladder og hverdagssnakk, av kvinner og slaver, kunne spille en rolle for kristendommens utbredelse, flytter også fokus fra sentrum til periferien: Makt er aldri helt stabil.

Hvorfor er denne forskningen viktig, og hva synes du er ditt viktigste bidrag?

At bibelen både er hellig tekst for troende fellesskap, men også en viktig politisk og kulturell tekst opp gjennom historien, gir den en ambivalent og sentral rolle. I vår verden hvor religiøst og kulturelt mangold preger den globale hverdagen kan Det nye testamentet fungere som samtalepartner: Midtøsten rundt begynnelsen av vår tidsregning var en smeltedigel av folk, språk og kulturer, på vandring, på reise, eller bofaste, som forretningsfolk, omreisende arbeidskraft eller slaver. Mennesker levde side om side med ulikhet og forskjeller, i konflikt eller samhandling, da som nå. Hvordan ble verdier, menneskesyn og gudsbilder forhandlet frem i miljøet rundt Jesus? Hva trodde folk på og hva ble opplevd som meningsfullt? De første kristnes fortellinger har siden fungert som grunnlagstekster for ulike kulturer og kirkelige retninger, som så har fortsatt å forhandle, diskutere og etablere måter å leve sammen på, måter å forstå tilværelsene på. I vår tid fortsetter vi denne prosessen, for noen med NT som hellig tekst, for andre som en viktig kulturell tekst, og for andre igjen som en fremmed tekst som tilhører en annen tid eller religion.

Hvilke egenskaper må en god forsker ha?

Nysgjerrighet, utholdenhet og glede over faget. Det er viktig både å tro på seg selv og sine ideer, og samtidig våge å orke å ta imot kritikk, korreks og utfordringer fra andre. Dette er en kombinasjon jeg tror er veldig viktig og veldig vanskelig å få til.

Ser du noen utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Jeg ser det som utfordrende å opprettholde en fagtradisjon som omgås tekstene både kritisk og kreativt. I det internasjonale forskersamfunnet er det en gryende bekymring for at aktørene innenfor den globale kirkeveksten utenfor de tradisjonelle kirkesamfunnene omfavner bibelen, men ikke bibelvitenskapen. Kritisk forskning, som stiller spørsmål, avdekker makt, kommer med hypoteser eller forslag til nye fortolkninger virker forstyrrende hvis en kun er opptatt av å ta til seg bibelens ord klart og rent. Hvem eier tekstene og deres mening? Hvem har fortolkningsforrang? Hvordan bidra til en god samtale?

En annen utfordring er hvordan bibelvitenskapen skal ta inn over seg at det også finnes andre hellige tekster, innenfor andre religiøse tradisjoner. Det finnes veldig mye kunnskap, forskning og faglig aktivitet relatert til bibelen i vår del av verden, mens andre hellige tekster er mindre kjent og gjennomstudert. Her ser jeg mange spennende utfordringer som bibelforskningen vil få i tiden fremover, i samarbeid med fagfelt som interreligiøse studier, islamsk teologi og filosofi og jødiske studier.

Publisert 18. des. 2013 14:51