Helge Årsheim

Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 har rettslig regulering av religion gått fra å være et innenrikspolitisk spørsmål med marginal betydning i internasjonal politikk til å bli et globalt fenomen. Med utgangspunkt i FN sitt menneskerettighetssystem forsker stipendiat Helge Årsheim på vekselvirkningene og samspillet mellom religion og rettslig regulering.

Foto: Rune Selnes, UiO

Hva forsker du på?

Jeg forsker på vekselvirkningene og samspillet mellom religion og rettslig regulering. Nærmere bestemt ser jeg på hvordan retten forholder seg til religionene og religiøse fenomener, personer og organisasjoner, og hvordan religionene opererer med egne rettssystemer og har vært med på å påvirke og gi innhold og substans til sentrale rettslige spørsmål, begreper og metoder.I avhandlingen min utforsker jeg hvordan forholdet mellom rettslige syn på det religiøse og religiøse syn på retten har vært balansert innenfor FN sitt menneskerettighetssystem, fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til i dag.

Hvorfor begynte du å forske på dette temaet?

Jeg begynte å interessere meg for dette spørsmålet da jeg studerte religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Innenfor religionsvitenskapen er spørsmålet om hvilket innhold religionsbegrepet kan fylles med helt sentralt, og etter flere hundre års fagdebatt har man enda ikke klart å enes om en felles, universell definisjon av religion og religiøse fenomener. Da det gikk opp for meg at dette spørsmålet gjerne ble besvart i rettssystemet ved hjelp av definisjoner som ble forlatt innenfor religionsvitenskapen for mer enn hundre år siden ble jeg nysgjerrig på hvilke mekanismer som lå til grunn for så ulike grunnsyn knyttet til hva religion er for noe. For å undersøke dette nærmere skrev jeg en masteroppgave der jeg tok for meg religionsbegrepet i norsk rettspraksis, hvor jeg kom fram til at ‘religion’ fylles med ulikt innhold innenfor forskjellige deler av retten, og at signalene fra lovgiver om hva religion til enhver tid skal bety er nokså uklare.

Hva har du funnet ut?

Jeg har funnet ut at rettslige spørsmål knyttet til hva som er religion, hva som ikke er det, og hvilke konsekvenser denne grensedragningen får, har endret seg betydelig i løpet av de siste tiårene. I rapportene jeg arbeider med i avhandlingen øker antallet rettslige spørsmål knyttet til religion og religiøsitet utover på 1990-tallet, og gjør et tydelig hopp i tiden etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Rettslig regulering av religion har gått fra å være et innenrikspolitisk spørsmål med marginal betydning i internasjonal politikk til å bli et globalt fenomen med en enorm underskog av private, statlige og overstatlige aktører. I denne utviklingen har det vokst fram en skarp polarisering internasjonalt mellom ‘god’ religiøsitet, som består av individuell overbevisning og de positive trekkene ved ulike former for religiøst, veldedig arbeid, som bør beskyttes og forsterkes, og ‘dårlig’ religion, som handler om undertrykkende, fundamentalistiske og totalitære strømninger innenfor religiøse tradisjoner, som med rette kan begrenses og forbys. Dermed blir grensedragningene mellom ‘gode’ og ‘dårlige’ religioner svært betente politiske spørsmål.I arbeidet med avhandlingen har jeg sett klare tegn til at menneskerettighetskomiteene som overvåker det internasjonale regelverket innenfor ulike rettighetskategorier som rasediskriminering, barnerettigheter eller kvinners rettigheter har en tendens til å trekke opp grensene mellom ‘god’ og ‘dårlig’ religion på ulike måter. Dette kolliderer helt grunnleggende med den universalistiske grunntanken bak menneskerettighetsprosjektet.

Jeg har også funnet ut at selv om religionsfriheten internasjonalt først og fremst er en frihet som dreier seg om en tanke- og overbevisningsfrihet som går langt utover tradisjonelle religiøse tradisjoner, så innskrenkes denne friheten som regel dramatisk innenfor de enkelte landenes rettssystemer, hvor ‘religionsfrihet’ som regel utformes som en rettighet avgrenset til majoritetsreligionen og fenomener med klare likhetstrekk til denne. Dermed gis minoritetsreligioner, ateistiske livssyn og retten til ikke å ha noen overbevisning betydelig dårligere kår på nasjonalt plan enn det internasjonale regelverket krever.

Hvorfor er denne forskningen viktig, og hva synes du er ditt viktigste bidrag?

Forskningen er viktig fordi den gir et empirisk basert innspill til hvordan vi kan forstå avveielser av sentrale rettslige spørsmål om hvilken rolle religion kan og bør spille i samfunnslivet og i politikken, nasjonalt og internasjonalt. Mitt viktigste bidrag er å gi religionsvitenskapen ny innsikt i et rikt, fascinerende og viktig felt der spørsmål om religion og religiøsitet er helt sentralt, og som jeg mener religionsvitenskapen hittil har forsømt. Samtidig håper jeg å kunne gi menneskerettighetsfeltet et korrektiv fra utsiden, ved å påpeke de problematiske sidene ved hvordan religionskategorien forvaltes på dette området.

Hvilke egenskaper må en god forsker ha?

En god forsker må først og fremst være nysgjerrig, og grunnleggende interessert i å finne ut hvordan ting henger sammen.

Ser du noen utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Forskningsfeltet er polarisert etter de samme skillelinjene som preger de politiske avveielsene mellom ‘god’ og ‘dårlig’ religion, med en harmoniserende, rettighetsorientert tradisjon som ser religion som et samfunnsgode på den ene siden, og en konfliktorientert, aggressivt sekularistisk tradisjon som ser religion som en ustabil, sosial trussel på den andre siden. Utfordringen framover må være å fremme en gylden middelvei, der mekanismene som ligger til grunn for de to motpolene gjøres til gjenstand for nærmere utforskning.

 

Publisert 15. nov. 2013 08:00