Stig Frøyshov

Professor Stig Frøyshov forsker på daglig gudstjeneste i Jerusalems tidlige kirke og hvordan denne ble spredt til bl.a. Palestina, Kaukasus, Sør-Italia og Bysants.

Stig Frøyshov. Foto: Rune Selnes, UiO

Hva forsker du på?

Mitt overordnete forskningsområde er østkirkelig liturgi og dens historie, særlig fram til ca. år 1300.

Først og fremst forsker jeg på liturgihistorien til kirken i Palestina, med sentrum i Jerusalem og Gravkirken, og den bysantinske kirken. Disse liturgiske tradisjonene innbefatter også andre flere andre kirker som adopterte de samme tradisjonene: Syria, Georgia, Armenia, Sør-Italia og slaviske land.

Mitt spesielle fokus er tidebønnen i disse kirkene, og jeg arbeider med tidebønnmanuskripter på ulike språk: gresk, georgisk, syrisk og slavisk. Tidebønner er daglige gudstjenester utenom nattverd/messe.

Hvorfor begynte du å forske på dette området?

Da jeg var masterstudent siktet jeg meg først inn på tidligkristen teologihistorie (patristikk), men involvering i daglig gudstjenesteliv (tidebønn) i mange år vekket interesse for å lære mer om opprinnelsen til og utviklingen av denne formen for liturgisk tradisjon. Dette førte etter hvert til at jeg oppdaget at det har vært gjort svært lite forskning på dette området, samtidig som det finnes et rikt kildemateriale å gå inn i.

Hva har du funnet ut og hva håper du å finne ut med forskningen din?

Jeg håper først og fremst å kunne avdekke deler av liturgihistorien, og finne svar på spørsmål som: Hva var tidebønnen i de ulike kirkene til ulike tider? Hva var innholdet i de ulike daglige gudstjenestene? Hvordan var den historiske utviklingen i de ulike områdene? Hvilke separate, selvstendige tradisjoner av tidebønn kan identifiseres (også innenfor samme kirke eller geografiske område)? Hvordan har slike tradisjoner påvirket hverandre, og hvilke synteser oppstod?

Hva har jeg funnet så langt? Mitt første funn var det manuskriptet jeg utgav og kommenterte i min doktoravhandling fra Sorbonne: en georgisk tidebønnsbok fra ca. år 950 hvis innhold, oversatt fra gresk, må stamme fra Jerusalems gravkirke, ca. år 600. Spesielt det georgiske materialet er meget verdifullt og rikt for forskning; det har bevart liturgien som ble brukt i Jerusalems liturgi fra ca. år 600 mens de greske originalene stort sett er gått tapt. Den armenske tradisjonen er også betydningsfull, siden den har bevart jerusalemittisk liturgi som er enda eldre enn den georgiske.

Jeg er videre i ferd med å identifisere ulike palestinske og bysantinske tidebønnstradisjoner. En av dem er knyttet til det fortsatt eksisterende Mar Sabas-klosteret i ørkenen øst for Betlehem. Jeg har gått gjennom et hundretalls greske tidebønnsmanuskripter, og det har gitt meg et omfattende materiale. Disse manuskriptene utgjør en stor mosaikk som jeg bare har begynt å tyde.

Hvorfor er denne forskningen viktig, og hva synes du er ditt viktigste bidrag?

Kunnskap om religion, og religionenes ritualer, er viktig i dagens samfunn. Forskning på ritualer handler blant annet om å se på deres mening, funksjon, effekt og sosiale rolle. Forutsetningen for denne type forskning er den type kunnskap som min forskning gir om selve ritualet, dets strukturer og elementer, og dets historiske utvikling.

Når det gjelder mitt spesielle fokusområde, palestinsk-bysantisk tidebønn, så anser jeg det som mitt viktigste bidrag at jeg gjør de første omfattende studier på dette forskningsfeltet. Jeg jobber bl.a. med å utvikle en typologi over rituelle strukturer, gudstjenester og tradisjoner.

Hvilke egenskaper må en god forsker ha?

For å være en god forsker må man være grundig og nøyaktig, ha analytisk og syntetiserende evne, fantasi og kreativitet, dristighet, tålmodighet og utholdenhet.

Ser du noen utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Den største utfordringen er å få tilgang til manuskriptene som er grunnlaget for min forskning. Bare et fåtall manuskripter er digitalisert, og tilgangen til mange av dem kan være svært vanskelig. Forskningen byr også på språklige utfordringer, da tidebønnsmanuskriptene finnes på mange språk.

Publisert 17. juni 2013 09:00