Åste Dokka

Stipendiat Åste Dokka forsker på møtet mellom tradisjon og nåtid under overskriften teologisk antropologi. Hun setter opp møter mellom veldig forskjellige gamle og nye tekster, og forsøker å komme fram til formuleringer som kan si noe meningsfullt om hva et menneske er innen en teologisk fortolkningsramme. Postmoderne kjønnsteori og oldkirkelig frelseslære kommer i samtale og utsettes for gjensidig kritikk.

Foto: Alexander Tufte

Hva forsker du på?

Jeg holder på med en doktoravhandling der jeg forsker på en bestemt forestilling om frelse, og knytter dette til nyere kjønnsteori. Avhandlingen er et rent tekststudium hvor jeg forsøker å bringe ulike tekstgrupper fra ulike tider i tale med hverandre. Jeg leser Irenaeus, Martin Luther, Judith Butler og Luce Irigaray. Irenaeus levde i det andre århundre, og var en formativ kraft innen tidlig kristendom. Han har hatt stor innflytelse på seinere teologi, kanskje spesielt i Norden. Martin Luther kjenner mange som 1500-tallets reformator. Luther hadde en veldig stor tekstproduksjon, og i hans skrifter kan man finne overraskende relevant tenkning. Den amerikanske filosofen Judith Butler er kanskje den mest leste blant nålevende kjønnsteoretikere, og er en tydelig representant for post-strukturalistisk kjønnsteori. Luce Irigaray, belgisk psykoanalytiker og lingvist, har en helt annen tilnærming enn Butler, og er kjent for sin tekning om kjønnsforskjell.

Dette er høyst ulike tenkere fra ulike tider. Ved å samlese dem håper jeg å komme fram til en aktuell forståelse av hva frelse kan være for kvinner og menn.Min doktorgrad plasserer seg innen dogmatikken – altså den teologien som forsøker å si noe om hvordan virkeligheten henger sammen, og handler i bunn og grunn om teologisk antropologi: Hva er et menneske, teologisk forstått?

Hvorfor begynte du å forske på dette temaet/området?

Jeg var interessert i Irenaeus’ frelsesteologi og brukte den i mitt arbeid som prest. Jeg merket at på tross av appellen, var det sider ved hans teologi som gikk på tvers av nyere antropologi. Den diskrepansen trigget meg, og gjør det fortsatt. Spenningen mellom det kristendommen har med seg fra gammel tid, og det vi med nødvendighet må forholde oss til av det nåtidige, er en av hovednervene i arbeidet mitt.

Hva håper du å finne ut med forskningen din?

Jeg håper å finne en teologisk modell som kan tilfredsstille to krav: Kravet om å være samtidig og tro mot samtidas innsikter, og kravet om å forholde seg til den kirkelige tradisjonen. Begge disse instansene kan utfordres og tøyes og forstås svært vidt, men hovedutfordringa for dagens teologi må være å holde dem sammen: Hva kan nåtidsmennesket holde for sant? Hvordan kan vi bringe sammen det gamle og det nye, og hvordan kan vi utsette stoffet for gjensidig kritikk? Hva er nødvendig å holde på, og hva er nødvendig å se i nytt lys?

Hvorfor er denne forskningen viktig, og hva synes du er ditt viktigste bidrag?

Jeg mener teologi er med på å forme menneskers liv og samfunnets institusjoner, enten vi vil det eller ei. Hva som formidles i avisspaltene og kirkene er med på å skape forståelsesrammer og etiske insentiver for mennesker, på godt og vondt. Jeg håper at min forskning skal være med på å forme hva vår samtidsteologi er.

Hvilke egenskaper må en god forsker ha?

En forsker må være smart, kreativ og kunnskapstørst, og ha evne til å gjøre jobben.

Ser du noen utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?

Ja, mange! Og mange av dem er også positive muligheter. Jeg er spent på teologiens framtidige forhold til både universitetet og kirka. Forholdet mellom den akademiske teologien og kirka må være fritt og ubundet, samtidig som det er nødvendig at det er der. Kirka er, sammen med samfunnet som helhet, både en kontekst for teologien og et sted teologien henvender seg, og det former teologien. Jeg er veldig spent på hva nybrottsarbeidet innen norsk livssynspolitikk på sikt vil føre til for universitetet og for Den norske kirke, og hvordan det til sammen vil påvirke et sted som Det teologiske fakultet. Strukturene for den teologiske utdannelsen i Norge kommer nok til å endre seg i løpet av de neste tiårene, og jeg er spent på hvilke kår den akademiske teologien får i nye rammer.

Publisert 11. okt. 2013 16:43 - Sist endret 27. juni 2018 08:50