Forskere mener det flerreligiøse Norge tydeliggjør behovet for en dialogisk vending i teologien. Den Norske Kirke satte temaet på dagsorden under årets kirkemøte.
Til tross for at det ofte kalles påskemysteriet kjenner vi fortellingen om Jesu død og oppstandelse godt. Men i Johannesevangeliet får fortellingen en egen vri. Der dukker det opp en mystisk, navnløs disippel – Hvem var han?
Helt siden oppdagelsen i 1945 har Nag Hammadi-skriftenes opprinnelse vært gjenstand for mye diskusjon blant forskere. En ny bok gir sterk støtte til hypotesen om et kristent monastisk opphav.
Kan Maria faktisk ha vært jomfru nå Jesus ble født? -Helt feil spørsmål, ifølge professor Anders Runesson.
Mens noen av Martin Luthers tanker har blitt oversett i teologien, skulle de bli viktige for filosofer som Heidegger og Kant. I ei ny bok trekker teologiprofessor Marius Timman Mjaaland tråden mellom de store tenkerne og reformatoren Luther.
Mange ser på Halloweenfeiringa som et resultat av markedskreftene eller lefling med skrekk og okkultisme. Kan det komme noe godt ut av slikt? Ja, mener førsteamanuensis Birgitte Lerheim.
Konfliktene raser i deler av Midtøsten, og kristne blir framstilt som en særlig utsatt gruppe. Historien viser samtidig at regionen har århundrelange tradisjoner for kulturell, sosial og politisk fredelig sameksistens mellom folk fra ulike religioner. Viktige eksempler finnes også i dag, gir det grunn til håp?
-Det estetiske stiller seg ikke i veien for det transcendente, men skaper derimot transcendens, sier professor Svein Aage Christoffersen. Han og en gruppe forskere tar et oppgjør med den protestantiske tradisjonens nedgradering av kunst og sansbarhet.
Fire av FNs komiteer forholder seg svært ulikt til religion. Phd-kandidat Helge Årsheim mener dette kan svekke det internasjonale menneskerettighetsvernet. Nylig forsvarte han sin avhandling "Lost in Translation? Religion-Making at Four UN Human Rights Committees, 1993-2013".
En ny introduksjonsbok om Det nye testamente samler flere perspektiver enn noen gang mellom to permer. -Nødvendig for å synliggjøre NTs betydning i kultur og samfunn i en tid da denne kunnskapen er dalende, sier seniorprofessor Halvor Moxnes.
Lite synes mer hellig og dogmatisk enn ytringsfrihet i den vestlige verden. Dette er paradoksalt nok et avgjørende grunnlag for utviklingen av fremmedfiendtligheten de siste tiårene, i følge forsker Sindre Bangstad.
I Danmark-Norge ble salmediktning brukt for å bekjempe fyll og festing i jula. I Egypt finner du mange tradisjoner knyttet til den hellige familiens flukt fra Herodes. Kirkelige og folkelige juletradisjoner har både kollidert og formet hverandre i snart 2000 år.
Til tross for at samfunnet vårt omtales som stadig mer sekulært ser det ut til at folk flest ikke setter noe skarpt skille mellom det sekulære samfunnet og det religiøse. -Vår måte å være sekulære på, sier professor Trygve Wyller.
Kirkens hegemoni er brutt. Der kirken før var den viktigste fortolkeren av de Bibelske tekstene, er det nå populærkulturen som påvirker folk flest.
Det var særlig to ting som kom til å prege Ingrid Bjerkås sitt liv i voksen alder. Først kom hennes protester mot nazi-regimet under krigen, og senere ble hun landets første kvinnelige prest. Ganske usannsynlig med tanke på hennes bakgrunn som kjøpmansdatter, og hennes voksne liv som husmor i gode kår i Bærum. Aud Tønnessen har skrevet biografien hvor du kan lese Ingrid Bjerkås sin historie.
Grunnloven av 1814 ble kjent som Europas mest liberale. Men religionsfriheten ble valgt bort av frykt for å skape ustabilitet i en ung nasjon.
Evangeliene byr på forskjellige versjoner av påskefortellingen. I tillegg finnes det mange andre kilder til teorier om hva som egentlig skjedde eller ikke skjedde.
I snart 2000 år har kristne over hele verden feiret jul for å minnes Jesu fødsel. Julekrybben er en viktig del av feiringen for mange, men stemmer den med evangelienes fremstilling av Jesu fødsel? Har det alltid vært juledag 25. desember, og er julen bare en kristeliggjøring av en førkristen høytid?
Vedtatte sannheter blir satt under debatt når tre TF-forskere leser gamle tekster på nye måter.
En kirke med angst for det sansbare og allmenne mister redskapene den trenger for å snakke et språk folk forstår, hevder professor Svein Aage Christoffersen. Han leder forskningsprosjektet ”Sanselighet og Transcendens” og har nylig skrevet en artikkel om troens estetiske dimensjon i boken Skjønnhet og tilbedelse.
Bibelen preger vår kultur, og det vil være vanskelig å forestille seg kristendommen uten Bibelen. Likevel er ikke bibelkunnskapene våre all verdens. Det ønsker Petter Skippervold å gjøre noe med.
KRL- og RLE-fagene skulle være nøytrale og objektive. Tove Nicolaisens doktoravhandling viser at det ennå er et stykke igjen før alle religioner likestilles i undervisningen.
Det finnes ingen gode teologiske argumenter for at homofile ikke skal kunne gifte seg i kirken, mener professor Kjetil Hafstad. Han etterlyser en mer åpen og fordomsfri debatt om kirkens syn på homofile.
Hvordan snakker muslimer og kristne sammen, og hvordan snakker de med samfunnet rundt seg? Professor Oddbjørn Leirvik forsker på nettopp det.
Et TF-ledet prosjekt om kulturelle og religiøse ritualer er tildelt støtte fra Forskningsrådet. Dermed sparkes et storstilt tverrfaglig forskningsprosjekt i gang.