Hvem lurer hvem?

Å reflektere rundt spørsmål om alternativmedisin er nyttig nok, men hva vil man egentlig? Thelle sier på den ene siden at Alternativt Nettverk (AN) faktisk er åpent for kritiske spørsmål og setter etiske mål, og på den annen side at alternativbevegelsen ikke er det. Da lurer jeg på hva man egentlig mener med alternativbevegelsen? Hvem er det man snakker om, og hvem skulle egentlig ha gjort noe annet enn det de allerede gjør? Det kan virke som både Thelle og Human-Etisk Forbund lager seg litt karikerte bilder av en alternativbevegelse, basert på personlig synsing, eget livssyn og anekdotisk materiale som man generaliserer ut fra på ulike måter. Om man hadde makt til det, hva er det egentlig man ønsker å oppnå?

Alternativt Nettverk har siden det ble etablert for 20 år siden oppmuntret og aktivt støttet en utvikling hvor det dannes foreninger med stadig strengere faglige og etiske krav. AN har også alltid støttet dialog og brobygging med etablerte miljøer, inkludert mer forskning. AN har også gjentatte ganger kritisert overtramp i egne miljøer, samtidig som man har forsvart det AN ser på som verdifulle bidrag. Selv om Alternativt Nettverk er den største aktøren innen alternativ-Norge kan man dermed ikke mene at AN er alternativbevegelsen. Tydeligvis heller ikke Holistisk Forbund, som på en del måter har forsøkt å bringe deler av refleksjonen rundt etikk og samfunnsansvar enda et hakk videre. Det er mulig at HEF-kampanjen ”Ingen liker å bli lurt” primært er rettet mot alternativ behandling, men den sparker i grunnen mot alt av spiritualitet, alt ”alternativt”  og stort sett det meste som ikke har tung medisinsk industri eller tilsvarende bak seg.

Det kreative rommet

Noe av det en livssyns-kampanje som dette kan ramme, er rommet til å finne opp nye ting i samfunnet eller prøve å gå nye veier, altså rett og slett mye av den samfunnsmessige kreativiteten og friheten til å finne sin plass og forsøke å ta et personlig bevisst ansvar. Selv om det stadig kommer nye eller bedre foreninger for å kvalitetssikre forskjellige behandlingsformer, psykoterapiretninger, selvutviklingsmetoder, filosofier eller livssyn, er det naturligvis ikke alt som vil høre hjemme i det som allerede finnes. Med andre ord vil det alltid være et stort felt i samfunnet som ikke er like godt definert; hvor svært mye oftest ikke vil være så veldig produktivt, men hvor det likevel fra tid til annen kan komme viktige impulser. Dette er med andre ord først og fremst en ressurs, mer enn et problem, selv om det saktens også har sine utfordrende sider.

Folk finner uansett på all verdens merkelige hobbyer og bruker masse penger på det, så hvorfor blir det plutselig galt hvis en gjeng sitter i en ring hjemme hos noen av dem og forsøker å sende engler til et katastrofeområde? Burde de heller råne rundt i bilene sine mens de ventet på neste fyll? Er det bare den typen slakk vi skal ha frihet til å samfunnet vårt? Mens alt som kan kalles alternativt må bli statlig godkjent av offentlige komiteer, og ellers er det strengt forbudt? Blir vi lykkeligere om alt skal være statlig godkjent og vitenskapelig dokumentert? Som om dette skulle gjelde det meste annet i livet som er viktig for oss, som kunst og kjærlighet og vår egen opplevelse av mening. Er alt slikt i så fall tilstrekkelig dokumentert og ufarliggjort? Neppe.

Livssynskamp

I Holistisk Forbund ser man dermed Human-Etisk Forbunds kampanje som en moderne form for livssynskamp. Man ser det som et forsøk på ensretting. Når man i kampanjen sier at man vet at det er lureri når noen snakker om at åndelige energier er virksomme eller at engler kommer hit eller dit, så kunne man jo like gjerne si at hele kristendommen er lureri. Eller hva med å starte en kampanje mot muslimer og jøder? Deres tro er jo ikke vitenskapelig dokumentert, så da er det vel svindel? Dermed bør det meste forbys, og de særlig aktive straffes? Det er liksom ikke så farlig med de alternative spirituelle, eller er det noe man ikke tenkte gjennom da man lot seg begeistre av denne kampanjen? Kanskje både livssynsfrihet og moderne mangfold når alt kommer til alt faktisk er noe av det vi setter pris på?

 

Øyvind Solum er tidligere leder i Alternativt Nettverk

By Øyvind Solum
Published Nov. 11, 2011 12:20 AM - Last modified June 4, 2015 1:50 PM
'

hva "ingen liker å bli lurt" ikke er.

Det virker som om du har misforstått hva aksjonen faktisk handler om:

"Det er mulig at HEF-kampanjen ”Ingen liker å bli lurt” primært er rettet mot alternativ behandling, men den sparker i grunnen mot alt av spiritualitet, alt ”alternativt” og stort sett det meste som ikke har tung medisinsk industri eller tilsvarende bak seg."

HEF-kampanjen sparker ikke bevisst etter alt alternativt som ikke har tung medisinsk industri bak seg, men alt alternativ som ikke har tung medisinsk bevisførsel bak seg. Industri finner du bak de fleste alternative behandlingsformer også, som homeopati og healing. Det HEF er interressert i er bevisførsel. Kan en behandlingsform bevise at den faktisk fungerer, så vil den heller ikke komme under "ingen liker å bli lurt"-kampanjen. Da er det nemmelig ikke alternativ medisin lenger, men medisin.

"...er rommet til å finne opp nye ting i samfunnet eller prøve å gå nye veier..."

Dersom du med denne settningen mener å finne opp nye behandlingsformer, så ja. De aller fleste av oss har ikke medsinsk bakgrunn, som vil derfor tilsi at dersom jeg finner opp en ny måte å bli kvitt influensa på, så er den nok basert mer på anektodiske beviser og placebo, enn faktisk grundig forskning.

"Folk finner uansett på all verdens merkelige hobbyer og bruker masse penger på det, så hvorfor blir det plutselig galt hvis en gjeng sitter i en ring hjemme hos noen av dem og forsøker å sende engler til et katastrofeområde? Burde de heller råne rundt i bilene sine mens de ventet på neste fyll?"

Dette er et tåpelig argument! Aksjonen heter "ingen liker å bli lurt". Dersom du driver på med råning og fyll, så er det en "fritidsaktivitet" som holder det den lover. Du får kjøre rundt i bil og drikke alkohol. Dersom du i steden for velger å bruke pengene dine på udokumentert medisin og behandling, så blir du lurt. Det handler ikke om hva folk driver på med på fritiden sin. Dersom du vil sitte hjemme og spise blåbærstilker i den tro at det vil fjerne influensaen din, så må du gjerne gjøre det. Det er når du åpner en nettbutikk og selger blåbærstilker med lovnad om at det skal kurere influensa det blir et problem. Da går du ut og lurer folk.

"Deres tro er jo ikke vitenskapelig dokumentert, så da er det vel svindel? "

I utgangspunktet ja. Bevisførselen ligger alltid hos den som hevder noe ekstraordinært. Da kreves gjerne ekstraordinære bevis også. Igjen så må en presisere at det ikke er snakk om personlig religion. Dersom en person ønsker å være kristen, så er det ingen ting jeg eller noen andre kan si på det. Men dersom den personen starter å forkynne og hevde ting som at han kan heale personer og at jorden er 5000 år gammel, da beveger han seg ut på et felt der hans påstander kan motbevises. Og da er religion i lik kategori som alternativ medisin.

"Dermed bør det meste forbys, og de særlig aktive straffes?"
Dette er en annen diskusjon igjen. HEF har aldri snakket om avstraffelse.
Det hele handler om kunnskap og bevistgjøring i samfunnet. Dersom kampanjen kan hindre vekst i et alternativt miljø som ikke holder det de lover, og på den måten både redde liv og skape et smartere samfunn, så er det en vellykket kampanje.

Skrevet av: Anonym

'
anonym@webid.uio.no - Nov. 16, 2011 2:59 PM
Add comment

Commenting is disabled on this resource.